ingridbjornlihms – Page 3

Skap et Aktivt Arbeidsmiljø: Verdien av Variasjon og Fysisk Aktivitet på Jobben

23. August 2023 by ingridbjornlihms

I en tid der moderne arbeidsliv kan være preget av lange timer foran dataskjermer og statisk sittende arbeid, er det viktigere enn noen gang å vurdere hvordan man kan integrere mer fysisk aktivitet og variasjon i arbeidsdagen. Arbeidsmiljøloven har allerede understreket betydningen av dette ved å kreve at arbeidsgivere vurderer tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne. La oss utforske hvorfor det bør tilrettelegges for variasjon og fysisk aktivitet på jobben.

Fysisk Aktivitet for Helse og Velvære

Stillesittende arbeid kan ha en rekke negative helsemessige konsekvenser. Muskel- og skjelettplager, vektøkning og redusert kardiovaskulær helse er bare noen av utfordringene som kan oppstå når man tilbringer store deler av dagen sittende. Å tilrettelegge for fysisk aktivitet på jobben kan bidra til å bekjempe disse problemene.

Regelmessig fysisk aktivitet har en rekke helsefordeler, inkludert bedre hjerte- og lungefunksjon, økt styrke og fleksibilitet, og en generell følelse av velvære. Ved å oppmuntre til bevegelse i arbeidstiden kan arbeidsgivere bidra til å redusere risikoen for livsstilssykdommer og forbedre arbeidstakernes totale helse.

Økt Produktivitet og Kreativitet

En variert arbeidsdag som inkluderer perioder med fysisk aktivitet kan faktisk føre til økt produktivitet. Korte pauser for å strekke på bena, gå en tur eller gjøre noen enkle øvelser kan bidra til å forfriske tankene og øke konsentrasjonen. Dette kan igjen føre til bedre arbeidsytelse og økt effektivitet.

I tillegg kan fysisk aktivitet stimulere kreativiteten. Når man beveger seg, øker blodsirkulasjonen til hjernen, og dette kan føre til nye ideer og perspektiver. Dermed kan små pauser med fysisk aktivitet ikke bare bidra til økt velvære, men også til økt kreativitet og innovative løsninger.

Fremme Trivsel og Arbeidsglede

Et arbeidsmiljø som inkluderer fysisk aktivitet og variasjon kan også bidra til trivsel og arbeidsglede. Dette kan føre til bedre samarbeid, redusert stress og en mer positiv atmosfære på arbeidsplassen. Når ansatte føler seg verdsatt og får muligheten til å ta pauser for å bevege seg, kan det skape en bedre balanse mellom arbeid og velvære.

Implementering av Tiltak

Arbeidsmiljøloven understreker arbeidsgivers ansvar for å vurdere tiltak for fysisk aktivitet blant arbeidstakerne. Dette kan inkludere alt fra å tilby tilrettelegging for trening i arbeidstiden, organisere aktiviteter som gågrupper eller yoga, til å oppmuntre til korte pauser for strekking og bevegelse.

Å skape et aktivt arbeidsmiljø handler ikke nødvendigvis om å innføre drastiske endringer, men heller å inkludere små, men effektive, tiltak som kan gjøre en stor forskjell for arbeidstakernes helse og trivsel.

Variasjon og fysisk aktivitet bør være en naturlig del av enhver arbeidsdag. Å tilrettelegge for bevegelse og pauser kan ha en positiv innvirkning på helsen, produktiviteten, kreativiteten og trivselen til arbeidstakerne. Med Arbeidsmiljøloven som støtte, er det på tide for arbeidsgivere å omfavne den viktige rollen fysisk aktivitet spiller i å skape et sunt og balansert arbeidsmiljø.

Den Nordiske Modellen: Balansen mellom Velferd og Konkurransekraft

16. August 2023 by ingridbjornlihms

I dagens globaliserte verden, der økonomiske systemer og politiske strukturer varierer sterkt, har den nordiske modellen stått frem som et bemerkelsesverdig eksempel på hvordan en nasjon kan kombinere velferd, likestilling og økonomisk suksess. Ofte referert til som den norske modellen, danske modellen eller svenske modellen, har dette begrepet fengslet økonomer og samfunnsforskere verden over. La oss utforske hva som utgjør denne modellen, dens fordeler og noen av dens utfordringer.

Kjennetegn ved den nordiske modellen

Den nordiske modellen har sine røtter dypt forankret i historien og kulturen til de skandinaviske landene. Den kjennetegnes av flere vesentlige trekk som skiller seg fra andre vestlige land:

Velferdsstat og skattefinansiert velferd: Sentralt i den nordiske modellen er en velferdsstat som gir trygder, pensjoner og sosiale tjenester som er i stor grad skattefinansiert. Dette bidrar til å redusere økonomisk ulikhet og sikrer grunnleggende velferd for alle.
Stabil økonomi og inflasjon: De nordiske landene har en tendens til å ha stabile økonomier med moderat inflasjon og en pålitelig valutakurs. Dette legger til rette for forutsigbarhet i næringslivet og økonomien generelt.
Samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgivere: Modellen fremmer samarbeid mellom fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner. Dette fører til mer harmoniske arbeidsforhold, bedre arbeidsmiljø og kollektive beslutninger som tjener både arbeidsgivere og arbeidstakere.
Lav inntektsforskjell og likestilling: En betydelig kjennetegn er de relativt lave inntektsforskjellene sammenlignet med andre land. Den nordiske modellen legger også vekt på likestilling mellom kjønnene, med høy deltakelse av kvinner i arbeidslivet.
Gratis utdanning og helsevesen: Den offentlige sektoren i de nordiske landene tilbyr gratis utdanning og helsevesen. Dette sikrer lik tilgang til viktige tjenester og støtter utviklingen av kunnskapssamfunn.

Fordeler og utfordringer

Den nordiske modellen har fått internasjonal oppmerksomhet på grunn av dens suksess i å skape høy levestandard, likestilling og velferd. Landene som omfavner modellen har oppnådd en høy grad av konkurransekraft på den globale arenaen, samtidig som de gir sine innbyggere et høyt velferdsnivå.

Likevel, som enhver modell, har også den nordiske modellen sine kritikere. Noen mener at de høye skattene og den omfattende offentlige sektoren kan dempe entreprenørskap og nyskaping. Det hevdes også at enkelte investeringer kan bli drevet av politiske hensyn fremfor økonomisk effektivitet.

Avsluttende tanker

Den nordiske modellen er en fascinerende blanding av velferd og økonomisk suksess. Den har vist at det er mulig å balansere sosiale behov med økonomisk konkurransedyktighet. Mens det er utfordringer knyttet til høye skatter og potensiell byråkrati, er det ingen tvil om at denne modellen fortsetter å inspirere resten av verden i jakten på et mer inkluderende og bærekraftig samfunn.

HMS-opplæring for ledere: Veien til en Sikrere og Bedre Arbeidsplass

9. August 2023 by ingridbjornlihms

I en verden der arbeidsplassenes kompleksitet og mangfold stadig øker, blir behovet for å prioritere helse, miljø og sikkerhet (HMS) stadig mer påtrengende. På arbeidsgiveres skuldre hviler ansvaret for å skape et arbeidsmiljø som ikke bare er produktivt og effektivt, men som også ivaretar arbeidstakernes helse og sikkerhet. I denne sammenhengen har HMS-lederkurs en avgjørende rolle å spille.

Hvorfor er HMS-opplæring viktig for ledere?

Loven er klar: Arbeidsgivere har en plikt til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og en viktig del av dette ansvaret er å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. HMS-opplæringen gir arbeidsgiverne den nødvendige kunnskapen om hvordan man skal håndtere utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Gjennom HMS-lederkurs blir arbeidsgivere i stand til å forstå og anvende grunnprinsippene i systematisk HMS-arbeid. Dette inkluderer ikke bare å kjenne til arbeidsmiljølovens bestemmelser, men også å vite hvordan man skal arbeide aktivt med å integrere HMS-aspektene i virksomhetens planlegging, beslutningsprosesser og til og med i omstillingsprosesser.

Målene med HMS-opplæringen

HMS-opplæringen for ledere har klart definerte mål som alle er rettet mot å skape en tryggere og mer inkluderende arbeidsplass:

Systematisk HMS-arbeid: Opplæringen gir arbeidsgiverne kunnskapen de trenger for å bygge opp og opprettholde et systematisk HMS-arbeid i virksomheten. Dette bidrar til kontinuerlig forbedring av arbeidsmiljøet.
Bevisstgjøring: Gjennom opplæringen lærer arbeidsgiverne å se, tenke og handle på en måte som prioriterer helse, miljø, sikkerhet og velferd på arbeidsplassen.
Verdi av HMS-arbeid: Kurset hjelper arbeidsgivere med å forstå verdien av et velfungerende HMS-arbeid, ikke bare for å overholde lover og forskrifter, men også for å skape en mer produktiv og ansvarlig arbeidsplass.
Kunnskap om lover og forskrifter: Arbeidsgiverne blir kjent med arbeidsmiljøloven og dens forskrifter som gjelder spesielt for deres virksomhet, slik at de kan etterleve disse på en adekvat måte.
Arbeidsmiljøfaktorer: Opplæringen dekker faktorer som påvirker arbeidsmiljøet, både fysisk og psykisk, og gir innsikt i hvordan man kan forbedre dem.
Inkluderende arbeidsliv: Kurset gir en økt forståelse for hvordan man kan fremme inkludering, samarbeid og arbeidstakernes helse og arbeidsevne gjennom tilrettelegging og forebygging.

Hvordan gjennomføre HMS-opplæringen?

Dokumentasjon av gjennomført opplæring er også essensielt, da det bekrefter at arbeidsgiverne har oppfylt sin plikt til HMS-opplæring.

For ledere er investeringen i HMS-opplæring en investering i både virksomhetens fremtid og dens menneskelige kapital. Det gir ikke bare kunnskap, men også evnen til å skape en tryggere og mer produktiv arbeidsplass, der arbeidstakernes helse og sikkerhet blir satt først. Med økt kunnskap om lovgivning, beste praksis og strategier for risikoreduksjon, vil ledere kunne lede med et bredere og mer helhetlig perspektiv. Vårt digitale HMS-kurs viser også eksempler fra suksessfulle arbeidsplasser, med tips som du kan ta med deg til egen virksomhet.

Følg linken for å ta digitalt HMS-lederkurs

https://my.e-learning.no/catalog/hmsi/21980

Håndtering av utfordrende samarbeid: Tips for å samarbeide bedre med kollegaer

11. July 2023 by ingridbjornlihms

Å samarbeide med kollegaer man ikke trives med kan være utfordrende, men det er mulig å håndtere situasjonen på en konstruktiv måte. Her er noen tips som kan hjelpe deg med å samarbeide bedre med kollegaer du ikke trives med:

Vær profesjonell: Oppretthold en profesjonell holdning uavhengig av dine personlige følelser. Fokus på arbeidsoppgavene og oppretthold høflig og respektfull kommunikasjon.
Vær åpen for dialog: Ta initiativ til å snakke med kollegaen din og forsøk å opprette en åpen dialog. Uttrykk dine bekymringer eller misforståelser på en konstruktiv og ikke-konfronterende måte for å finne felles grunn og forbedre samarbeidet.
Bygg tillit: Arbeid aktivt for å bygge tillit mellom deg og kollegaen din. Vær pålitelig, oppfyll dine forpliktelser og vær ærlig i dine interaksjoner. Dette kan bidra til å skape et mer positivt arbeidsforhold.
Fokuser på felles mål: Identifiser felles mål og interesser som kan fungere som en felles plattform for samarbeid. Ved å fokusere på det som forener dere, kan dere jobbe sammen mot felles suksess.
Søk kompromisser: Vær villig til å inngå kompromisser og finne løsninger som er akseptable for begge parter. Det kan være nødvendig å finne felles grunn og finne måter å samarbeide på til tross for personlige forskjeller.
Hold deg profesjonell i konflikter: Hvis det oppstår konflikter, vær bevisst på å håndtere dem på en profesjonell måte. Unngå å la følelser styre, og forsøk å finne en konstruktiv løsning gjennom dialog eller ved å involvere en tredjepart som kan bistå i konfliktløsningen.
Søk støtte: Hvis samarbeidet forblir utfordrende, søk støtte fra en leder, HR-avdeling eller en mentor på arbeidsplassen. De kan tilby veiledning og hjelpe med å finne løsninger for å forbedre samarbeidet.
Ta vare på deg selv: Selv om samarbeidet er vanskelig, er det viktig å ta vare på egen trivsel. Sørg for å skape en balanse mellom arbeid og fritid, engasjer deg i aktiviteter som gir deg glede og søk støtte utenfor arbeidsplassen.

Husk at det ikke alltid er mulig å bli beste venner med alle kollegaer, men ved å arbeide med en positiv og profesjonell holdning kan du bidra til å skape et mer konstruktivt samarbeidsmiljø.

Sommermotivasjon på jobben: Tips for å opprettholde engasjement og trivsel

4. July 2023 by ingridbjornlihms

Det kan være utfordrende å opprettholde motivasjonen på jobben om sommeren når man kanskje lengter etter ferie og avslapning. Her er noen tips som kan hjelpe deg med å være motivert på jobb i sommer:

Sett deg mål: Identifiser klare og realistiske mål for deg selv på jobben. Dette kan bidra til å skape en følelse av retning og formål, og gi deg noe å jobbe mot selv i sommermånedene.
Finn mening i arbeidet ditt: Reflekter over verdien og betydningen av arbeidet du gjør. Tenk på hvordan det bidrar til organisasjonen eller samfunnet som helhet. Å ha en følelse av mening og formål i det du gjør kan øke motivasjonen.
Skap variasjon: Utforsk mulighetene for å introdusere variasjon i arbeidsoppgavene dine. Be om nye prosjekter eller ta initiativ til å jobbe med tverrfaglige oppgaver. Dette kan bidra til å unngå monotoni og opprettholde interesse og engasjement.
Planlegg tid for avslapning: Selv om du ikke har ferie akkurat nå, er det viktig å planlegge tid for avslapning og rekreasjon utenfor arbeidstiden. Sett av tid til å gjøre aktiviteter du liker, tilbringe tid med venner og familie, eller utforske nye hobbyer. Dette vil bidra til å opprettholde en balanse mellom arbeid og fritid.
Skap en positiv arbeidskultur: Delta i å skape en positiv arbeidskultur ved å være støttende og oppmuntrende mot kollegaene dine. Bidra til et positivt og inkluderende arbeidsmiljø ved å feire suksesser, vise takknemlighet og spre god stemning.
Sett deg delmål og belønn deg selv: Del opp større oppgaver i mindre delmål og sett deg belønninger for å nå disse delmålene. Belønningene kan være små ting som å ta en kaffepause, lytte til favorittmusikken din eller gå ut for en spasertur. Dette kan hjelpe deg med å opprettholde motivasjonen og gi deg noe å se frem til.
Søk inspirasjon: Finn inspirasjon ved å lese om suksesshistorier, følge bransjerelaterte blogger eller delta på inspirerende konferanser eller webinarer. Å eksponere deg for nye ideer og perspektiver kan tenne gnisten og motivasjonen din.
Hold deg fysisk aktiv: Fysisk aktivitet kan ha en positiv innvirkning på energinivået og motivasjonen din. Finn tid til å trene eller delta i fysisk aktivitet før eller etter arbeidstid. Dette kan hjelpe deg med å opprettholde energi og trivsel på jobben.

Husk at motivasjon kan variere fra dag til dag, og det er normalt å ha dager hvor motivasjonen er lavere enn andre.

Viktigheten av å koble av når du har ferie: Oppnå balanse, reduser stress og øk produktiviteten

27. June 2023 by ingridbjornlihms

Det er flere grunner til hvorfor det er viktig for ansatte å koble av fra jobben av og til:

Reduserer stress: Konstant arbeid og mangel på avslapning kan føre til høyt stressnivå. Å ta pauser og koble av fra jobben bidrar til å senke stressnivået og gi en sjanse for avspenning og gjenoppretting.
Øker produktiviteten: Å gi seg selv tid til å koble av og hvile kan faktisk øke produktiviteten når man er tilbake på jobb. Når man tar pauser, får man muligheten til å gjenopprette energi og redusere utbrenthet, noe som kan bidra til økt fokus og bedre konsentrasjon når man er tilbake på jobb.
Fremmer kreativitet: Ved å koble av fra jobben får man muligheten til å slå av autopilotmodusen og åpne sinnet for nye ideer og perspektiver. Når man har tid til å tenke på andre ting eller engasjere seg i hobbyer og interesser utenfor jobben, kan det stimulere kreativiteten og gi nye innfallsvinkler til arbeidet.
Bedrer fysisk og mental helse: Å koble av fra jobben er viktig for å opprettholde en sunn balanse mellom arbeidsliv og privatliv. Det gir tid til å ta vare på ens fysiske helse gjennom trening, hvile og søvn. Det gir også mulighet til å pleie ens mentale helse ved å engasjere seg i avslappende aktiviteter, sosialisere med venner og familie, og oppleve glede utenfor arbeidssammenheng.
Fremmer arbeid-livsbalanse: Å koble av fra jobben er en viktig del av å oppnå en sunn arbeid-livsbalanse. Det handler om å skape grenser mellom arbeidstid og fritid, slik at man kan ha tid til å engasjere seg i andre livsaspekter som er viktige for ens trivsel og velvære. Dette kan bidra til å forebygge utbrenthet og opprettholde en bærekraftig arbeidssituasjon over tid.

Samlet sett er det viktig for ansatte å koble av fra jobben av flere grunner, inkludert å redusere stress, øke produktiviteten, fremme kreativitet, ta vare på ens helse og opprettholde en sunn arbeid-livsbalanse.

God sommer

IA-avtalen i Norge: Fremme av inkluderende arbeidsliv og utfordringer med å redusere sykefraværet

20. June 2023 by ingridbjornlihms

IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv) er en avtale mellom norske myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner som har som mål å redusere sykefraværet og fremme et inkluderende arbeidsliv. Avtalen ble opprinnelig inngått i 2001 og har blitt fornyet og revidert flere ganger siden den gang.

Hovedmålet med IA-avtalen er å skape et arbeidsmiljø der arbeidstakere kan være i jobb og delta aktivt til tross for helseutfordringer. Avtalen fokuserer på forebygging av sykefravær, tidlig innsats og tilrettelegging for arbeidstakere som står i fare for å falle ut av arbeidslivet på grunn av helseproblemer.

IA-avtalen har flere tiltak, blant annet:

Dialogmøter: Arbeidsgivere og arbeidstakere møtes for å diskutere og finne løsninger for å redusere sykefravær og tilrettelegge for ansatte med helseutfordringer.
Oppfølgingsplaner: Når en ansatt har vært sykemeldt over 8 uker, skal det utarbeides en oppfølgingsplan i samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og eventuelt NAV.
Tilrettelegging: Arbeidsgivere har ansvar for å tilrettelegge arbeidsplassen for ansatte med helseutfordringer, for eksempel gjennom tilpasning av arbeidsoppgaver eller arbeidstid.
Kompetanseheving: IA-avtalen innebærer også at det skal satses på kompetanseheving blant arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud for å bedre forståelse og håndtering av helseutfordringer i arbeidslivet.

Effekten av IA-avtalen på sykefraværet i Norge har vært gjenstand for debatt. Mens noen studier har vist en positiv effekt med reduksjon i sykefraværet, har andre studier ikke funnet en slik sammenheng. Det er flere faktorer som påvirker sykefraværet i samfunnet, og det kan være vanskelig å isolere effekten av IA-avtalen alene. Likevel har IA-avtalen bidratt til å sette fokus på forebygging av sykefravær og tilrettelegging på arbeidsplassen, og den har vært viktig for å fremme dialog og samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

Strategier for verneombudet: Slik sikrer du tilstrekkelig tid til vernearbeidet

13. June 2023 by ingridbjornlihms

For å få tid til vernearbeidet, kan verneombudet følge noen strategier og tiltak. Her er noen måter verneombudet kan gå frem for å sikre tilstrekkelig tid til vernearbeidet:

Kommunisere med ledelsen: Verneombudet bør ha en åpen og konstruktiv dialog med ledelsen for å diskutere behovet for tid og ressurser til vernearbeidet. Det kan være nyttig å presentere konkrete argumenter og eksempler på hvordan mer tid til vernearbeidet vil bidra til å forebygge skader og sykdommer på arbeidsplassen.
Sette opp en plan: Verneombudet kan utarbeide en plan som viser hva som må gjøres og hvilken tid som kreves for ulike vernearbeidsoppgaver. Planen kan presenteres for ledelsen og brukes som et argument for å sikre tilstrekkelig tid til vernearbeidet.
Prioritere og dele oppgaver: Verneombudet bør identifisere og prioritere de viktigste vernearbeidsoppgavene. Det kan være lurt å delegere noen oppgaver til andre involverte parter, som arbeidsmiljøutvalget/HMS-grupper eller ansatte som er interessert i vernearbeid. På denne måten kan byrden deles og arbeidet utføres mer effektivt.
Utvikle samarbeid og involvering: Verneombudet kan søke støtte og samarbeid med andre ansatte og fagforeninger. Ved å involvere kollegaer og arbeidstakerrepresentanter kan verneombudet dra nytte av deres kunnskap og erfaring, og sammen kan de jobbe for å prioritere og sikre tid til vernearbeidet.
Få opplæring og kompetanse: Verneombudet bør investere tid i å bygge sin kompetanse om arbeidsmiljø og lovgivning knyttet til vernearbeid. Dette vil gjøre dem i stand til å utføre oppgavene mer effektivt og gi dem større autoritet og legitimitet i arbeidet med å få tid til vernearbeidet.

Ved å følge disse strategiene kan verneombudet styrke sin posisjon og øke sjansene for å få tilstrekkelig tid til vernearbeidet. Det er også viktig å være vedvarende og ikke gi opp, da vernearbeid er en kontinuerlig prosess som krever fortløpende innsats.

Skap et trivelig og produktivt arbeidsmiljø: Faktorer som påvirker og betydningen av det

6. June 2023 by ingridbjornlihms

Et godt arbeidsmiljø er en viktig faktor for trivsel, helse og produktivitet blant ansatte. Når vi tilbringer store deler av livene våre på jobb, er det avgjørende å ha et miljø som fremmer trivsel, støtter helse og inspirerer til gode prestasjoner. I dette innlegget skal vi se nærmere på ulike faktorer som påvirker arbeidsmiljøet og betydningen av å skape en positiv arbeidsplasskultur.

Fysiske arbeidsforhold: Fysiske arbeidsforhold spiller en viktig rolle for ansattes trivsel og helse. En behagelig temperatur, god luftkvalitet, riktig belysning og ergonomiske arbeidsstasjoner er alle avgjørende for å redusere risikoen for fysiske plager som muskel- og skjelettsmerter samt øye- og luftveisproblemer. En grundig vurdering og tilpasning av arbeidsplassen etter ergonomiske prinsipper kan bidra til å forebygge slike helseproblemer.
Psykososiale faktorer: Arbeidsmiljøet påvirkes også av psykososiale faktorer, som inkluderer relasjoner, ledelse, kommunikasjon og arbeidsbelastning. Et godt samarbeidsklima, respektfulle relasjoner og positiv kommunikasjon er alle elementer som bidrar til et trivelig arbeidsmiljø. En balansert arbeidsbelastning og klare forventninger fra ledelsen er også viktige for å redusere stress og øke produktiviteten.
Organisatoriske forhold: Den organisatoriske strukturen og arbeidsprosesser i en organisasjon kan også påvirke arbeidsmiljøet. Tydelige og klare arbeidsbeskrivelser, god organisering av oppgaver og ansvar, samt muligheter for faglig utvikling og karrierevekst er faktorer som kan bidra til økt tilfredshet og engasjement blant de ansatte. En organisasjon som verdsetter medarbeidernes innsats og gir dem muligheten til å utvikle seg, vil ofte oppnå bedre resultater.
Arbeid-liv balanse: Balansen mellom arbeid og privatliv spiller en vesentlig rolle for ansattes trivsel og helse. Når arbeidsoppgaver tar opp for mye tid og energi, kan det føre til stress, utbrenthet og redusert produktivitet. Arbeidsgivere bør legge til rette for fleksible arbeidstidsordninger, tilby muligheter for avspasering og oppmuntre til ferie og fritid for å sikre en sunn balanse mellom arbeid og privatliv.
Opplæring og utvikling: Muligheten for opplæring og faglig utvikling er viktige faktorer for å opprettholde et godt arbeidsmiljø. Gjennom kontinuerlig læring og utvikling får ansatte muligheten til å utvide sine ferdigheter og kunnskaper, og det kan bidra til økt motivasjon og engasjement. Bedrifter bør derfor investere i opplæringsprogrammer og tilrettelegge for faglig utvikling for å sikre at de ansatte føler seg verdsatt og har muligheter for vekst.

Konklusjon: Et trivelig og produktivt arbeidsmiljø er av stor betydning for både ansattes velvære og bedriftens suksess. Ved å ta hensyn til faktorer som fysiske arbeidsforhold, psykososiale faktorer, organisatoriske forhold, arbeid-liv balanse og muligheter for opplæring og utvikling, kan bedrifter og organisasjoner skape et arbeidsmiljø som fremmer trivsel, helse og produktivitet. Ved å investere i et godt arbeidsmiljø, investerer man i sine ansatte og legger grunnlaget for en blomstrende og hyggelig arbeidsplass.

Verneombuds rolle i avvikshåndtering: Sikring av et trygt arbeidsmiljø

1. June 2023 by ingridbjornlihms

Verneombudet spiller en viktig rolle i avvikshåndtering på en arbeidsplass. Deres hovedansvar er å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen i samarbeid med arbeidsgiver. Det er viktig at arbeidsgiver legger til rette for at verneombudet blir inkludert i avviksbehandlingen.

Når det gjelder avvikshåndtering, kan verneombudet bidra på følgende måter:

Identifisering av avvik: Verneombudet har et godt kjennskap til arbeidsmiljøet og de HMS-kravene som gjelder. De kan derfor bidra til å identifisere avvik fra disse kravene. Dette kan omfatte alt fra farlige arbeidsforhold og manglende sikkerhetsrutiner til brudd på arbeidsmiljøloven.
Rapportering av avvik: Verneombudet har plikt til å rapportere avvik til ledelsen eller arbeidsgiveren. Dette kan gjøres gjennom skriftlige rapporter eller ved å delta i møter hvor avvikene diskuteres. Rapportene fra verneombudet kan være med på å synliggjøre problemene og bidra til at tiltak blir iverksatt.
Medvirkning i avviksbehandling: Verneombudet har rett til å delta i behandlingen av avvik. Dette innebærer at de kan komme med innspill og forslag til tiltak som kan rette opp avvikene. Verneombudet kan også bidra til å følge opp implementeringen av tiltakene og sørge for at de blir fulgt opp i praksis.
Opplæring og informasjon: Verneombudet har en viktig rolle i å informere og gi opplæring til arbeidstakerne om HMS-krav og riktig praksis. Ved å øke bevisstheten om risikoer og riktig arbeidsutførelse, kan verneombudet bidra til å forebygge avvik og ulykker.
Samarbeid med andre aktører: Verneombudet samarbeider tett med arbeidsgiver, arbeidsmiljøutvalget (AMU) og bedriftshelsetjenesten for å håndtere avvik. De kan bistå i utarbeidelsen av handlingsplaner og retningslinjer for å håndtere avvik og sikre et trygt arbeidsmiljø.

Gjennom sin involvering i avvikshåndtering spiller verneombudet en sentral rolle i å sikre et sikkert og helsefremmende arbeidsmiljø på arbeidsplassen.

Hvorfor er medvirkning fra ansatte så avgjørende for resultatet av prosesser?

30. May 2023 by ingridbjornlihms

Arbeidsgivere bør og skal i følge arbeidsmiljøloven inkludere verneombud og tillitsvalgte eller ansatte representanter, i prosesser som angår deres arbeidsmiljø, dette er viktig av flere årsaker.

Vi hører ofte at endringsprosesser må være forankret i toppledelsen i en organisasjon. Men er det mulig for ledelsen å oppnå ønskede endringer uten at prosessen også er forankret hos de ansatte?

Her er noen måter og hvorfor det er viktig å involvere ansatte:

Ekspertise og innsikt: Verneombud og tillitsvalgte har ofte bred kunnskap og innsikt i arbeidstakernes behov, utfordringer og arbeidsmiljøet. Deres erfaring og ekspertise kan bidra til å identifisere potensielle problemer, avvik eller forbedringsområder i arbeidsmiljøet.
Representasjon: Verneombud og tillitsvalgte representerer arbeidstakerne og deres interesser. Ved å inkludere dem, sikrer arbeidsgiveren at beslutninger og prosesser tar hensyn til arbeidstakernes synspunkter, behov og rettigheter. Dette bidrar til bedre kommunikasjon, tillit og samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.
Medvirkning og deltakelse: Inkludering av verneombud og tillitsvalgte i beslutningsprosesser gir arbeidstakerne mulighet til å delta aktivt og påvirke avgjørelser som påvirker deres arbeidshverdag. Dette kan føre til bedre arbeidsmiljø, økt trivsel og produktivitet blant arbeidstakerne.
Bedre implementering av tiltak: Når verneombud og tillitsvalgte er involvert i prosesser, øker sjansen for at foreslåtte tiltak blir implementert og etterlevd på en effektiv måte. Deres deltakelse sikrer at de praktiske og operative aspektene tas i betraktning, og at beslutningene er realistiske og gjennomførbare i praksis.
Forebygging av konflikter og sykefravær: Ved å inkludere verneombud og tillitsvalgte i prosesser viser arbeidsgiveren respekt for deres rolle og betydning. Dette kan bidra til å unngå konflikter, misforståelser og sykefravær, og skape et bedre samarbeidsklima mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.
Unngå turnover: Ansatte som blir sett og hørt trives bedre på jobb. Medvirkning og inkludering kan bidra til at ansatte opplever et større eierskap til arbeidsplassen sin.
Lovmessige krav: Det er lovpålagt å inkludere verneombud og tillitsvalgte i prosesser som angår arbeidsmiljøet. Arbeidsgivere bør derfor følge disse juridiske kravene for å sikre at de overholder loven/tariffavtaler.
Inkludering av verneombud og tillitsvalgte i prosesser som angår deres arbeidshverdag vil medføre bedre beslutninger, økt arbeidstakerengasjement og et forbedret arbeidsmiljø. Dette fremmer trivsel, sikkerhet og produktivitet på arbeidsplassen.

En god prosess oppnås gjennom dialog og samarbeid mellom partene.

Digitalt: Grunnkurs i arbeidsmiljø (40-timers kurs)

26. May 2023 by ingridbjornlihms

Nå har vi i samarbeid med SkillUp Network gjennomført første samling i grunnkurs i arbeidsmiljø.

På samlingen deltok engasjerte verneombud.

Men hvorfor er det viktig å få tilstrekkelig opplæring for verneombudet eller medlemmer av arbeidsmiljøutvalget?

Grunnkurs i arbeidsmiljø er svært nyttig for verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget fordi det gir dem den nødvendige opplæringen for å kunne utføre sine verv på en forsvarlig måte, i samsvar med Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (§ 3-18).

Her er noen grunner til hvorfor det er viktig å ta grunnkurs i arbeidsmiljø:

a. Forståelse av fullt forsvarlig arbeidsmiljø: Grunnkurset gir deltakerne forståelse av hva et fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer på deres arbeidsplass. Det gir også innsikt i arbeidsgivers og arbeidstakers roller og ansvar, samt arbeidsmiljøutvalgets, verneombudets, bedriftshelsetjenestens og Arbeidstilsynets rolle og oppgaver.

b. Kunnskap om helse, miljø- og sikkerhetsarbeid: Opplæringen gir deltakerne kunnskap om det løpende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet basert på bred medvirkning, god dokumentasjon og systematikk. Dette inkluderer metoder og verktøy som er nødvendige for å identifisere, vurdere og håndtere risikoer og farer i arbeidsmiljøet.

c. Evne til å gjennomføre risikovurdering: Grunnkurset gir deltakerne kunnskap og ferdigheter til å gjennomføre en enkel risikovurdering av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet. Dette er viktig for å identifisere og håndtere potensielle risikoer og iverksette nødvendige tiltak for å forebygge skader og ulykker.

d. Identifisering av faktorer i det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet: Opplæringen gjør deltakerne i stand til å identifisere faktorer som fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i deres virksomhet. Dette inkluderer forståelse av samspillet mellom arbeidstakere, arbeidsoppgaver, ledelse og organisasjonskultur.

e. Identifisering av fysiske arbeidsmiljøfaktorer: Grunnkurset gir deltakerne evnen til å identifisere de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene på sin arbeidsplass, slik som ergonomi, støy og inneklima. Dette gjør det mulig for dem å foreslå tiltak for å redusere og forebygge skader og ulykker relatert til disse faktorene.

f. Kjennskap til lover og regler: Opplæringen gir en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven og andre relevante lover og regler. Dette sikrer at deltakerne har kunnskap om rettighetene og pliktene som er knyttet til arbeidsmiljø

Sikkerhetsdatablad: Verktøyet som sikrer trygg håndtering av farlige kjemikalier

25. May 2023 by ingridbjornlihms

Når det kommer til håndtering av farlige kjemikalier, er det avgjørende å ha tilgang til riktig informasjon for å kunne jobbe trygt og effektivt. Et av de viktigste verktøyene i denne sammenhengen er sikkerhetsdatabladet. Et sikkerhetsdatablad gir detaljert informasjon om de farlige egenskapene til kjemikalier og anbefalte tiltak for å beskytte helse og miljø. I dette innlegget vil vi utforske betydningen av sikkerhetsdatabladet og hvordan det sikrer en sikker arbeidsplass.

Leverandørens ansvar: I henhold til REACH, den europeiske forordningen om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier, er det leverandørens ansvar å stille sikkerhetsdatabladet til rådighet for mottakerne. Dette inkluderer både produsenter, importører og distributører av kjemikalier. Leverandøren må aktivt sørge for at sikkerhetsdatabladet er tilgjengelig, enten elektronisk eller på papir, og bare å legge det ut på en nettside eller i en database er ikke tilstrekkelig.

Hva kreves av sikkerhetsdatabladet: Et sikkerhetsdatablad må oppfylle visse krav til format og innhold i henhold til REACH-regelverket. Det skal gi nødvendig informasjon om farlige stoffer, deres klassifisering og merking i henhold til CLP-forskriften (Classification, Labelling, and Packaging). I tillegg skal det inkludere eksponeringsscenarioer for identifisert bruk når det gjelder stoffer som produseres i store mengder. Dette bidrar til å gi en mer helhetlig forståelse av hvordan kjemikalier kan påvirke helse og miljø.

Omfang av sikkerhetsdatabladet: Sikkerhetsdatabladet skal utarbeides for kjemikalier som har farlige egenskaper, inkludert helsefarlige, brannfarlige, eksplosive eller miljøskadelige egenskaper. Dette gjelder også for stoffer som er klassifisert som persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT) eller svært persistente og svært bioakkumulerende (vPvB), samt stoffer på kandidatlisten for REACH-godkjenningsordningen. Selv for stoffblandinger som ikke er klassifisert som farlige, kan sikkerhetsdatabladet bli påkrevd hvis de inneholder spesifikke farlige stoffer i visse konsentrasjoner.

Arbeidsgivers ansvar: I henhold til regelverket har arbeidsgivere ansvaret for å sikre at det finnes sikkerhetsdatablad for farlige stoffer og helsefarlig biologisk materiale som brukes i virksomheten. Dette inkluderer å opprette et stoffkartotek, spesielt for virksomheter som håndterer, lagrer eller bruker helsefarlige stoffer. Arbeidsgivere må også sørge for at de ansatte har tilgang til sikkerhetsdatabladene og er opplært i riktig bruk og håndtering av kjemikaliene.

Konklusjon: Sikkerhetsdatabladet er en avgjørende ressurs for å sikre sikker håndtering av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Leverandørens plikt til å stille til rådighet, og arbeidsgivers ansvar for å sørge for tilgang og opplæring, bidrar til å skape en trygg arbeidsmiljø. Ved å forstå viktigheten av sikkerhetsdatabladet og handle i samsvar med regelverket, kan vi alle bidra til å opprettholde helse, sikkerhet og bærekraft på arbeidsplassen.

Hvorfor bruke tid på medarbeidersamtale?

23. May 2023 by ingridbjornlihms

Medarbeidersamtaler er en samtale mellom en ansatt og en leder, der man går gjennom arbeidsforholdet og gir feedback på den ansattes prestasjoner og utviklingsmuligheter. Slike samtaler kan virke tidkrevende og unødvendige, men de kan faktisk være svært verdifulle for både arbeidsgiver og ansatte. I dette innlegget vil vi se nærmere på hvorfor man bør utføre medarbeidersamtaler.

Feedback og anerkjennelse: Medarbeidersamtaler gir mulighet for å gi feedback og anerkjennelse til den ansatte. Dette kan være svært viktig for motivasjon og trivsel på jobben, og kan bidra til å øke produktiviteten og kvaliteten på arbeidet.
Kompetanseutvikling: Medarbeidersamtaler gir mulighet for å diskutere kompetanse og vekstmuligheter. Dette kan være svært viktig for å beholde gode ansatte og sikre at de utvikler seg og vokser i rollen sin.
Identifisere utfordringer: Medarbeidersamtaler gir mulighet for å identifisere utfordringer og hindringer som den ansatte kan møte på i arbeidet sitt. Dette kan bidra til å finne løsninger på problemene og forbedre arbeidsmiljøet og arbeidsforholdene.
Samarbeid og kommunikasjon: Medarbeidersamtaler bidrar til å bygge et bedre samarbeid og kommunikasjon mellom leder og ansatt. Dette kan bidra til å skape en mer åpen og tillitsfull arbeidskultur og redusere konflikter og misforståelser.
Fokus på mål: Medarbeidersamtaler kan hjelpe til med å fokusere på mål og resultater. Dette kan bidra til å øke motivasjonen og prestasjonene til den ansatte og bidra til å nå bedriftens mål og strategier.

Noen av arbeidsgivers plikter

16. May 2023 by ingridbjornlihms

Arbeidsgivere har en rekke plikter overfor sine ansatte for å sikre trygge og sunne arbeidsforhold. Arbeidsgiver skak sikre et fult forsvarlig arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Pliktene er nedfelt i arbeidsmiljøloven og skal ivaretas for å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet. I dette innlegget vil vi se nærmere på noen av arbeidsgivers plikter.

Risikovurdering: Arbeidsgivere har plikt til å utføre en risikovurdering av arbeidsplassen og vurdere om det er risiko for skade eller sykdom. Dersom det er risiko, må arbeidsgiver sette i verk tiltak for å redusere eller fjerne denne risikoen.
Opplæring og informasjon: Arbeidsgivere har plikt til å gi opplæring og informasjon til sine ansatte om farer og risiko på arbeidsplassen, samt hvordan man kan unngå skade eller sykdom.
Arbeidsavtale: Arbeidsgivere skal inngå skriftlig arbeidsavtale med alle ansatte som tydelig beskriver arbeidsforholdet og rettighetene til den ansatte.
Arbeidstid: Arbeidsgivere skal sørge for at arbeidstiden for sine ansatte følger lovens krav til arbeidstid, overtid og pauser.
Helseovervåking: Arbeidsgivere har plikt til å tilby helseovervåking til ansatte som er eksponert for helseskadelige forhold på arbeidsplassen, som for eksempel støy eller farlige kjemikalier.
Førstehjelpsutstyr og beredskap: Arbeidsgivere skal sørge for at det finnes tilstrekkelig førstehjelpsutstyr på arbeidsplassen og at det er en beredskapsplan i tilfelle ulykker eller nødsituasjoner.
HMS-system: Arbeidsgivere har plikt til å ha et system for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og sørge for at dette systemet er oppdatert og fungerer etter hensikten.

5 eksempler på hvordan arbeidsplasser kan ta i bruk kunstig intelligens og teknologi

9. May 2023 by ingridbjornlihms

Teknologi og kunstig intelligens (KI) har gjort store fremskritt de siste årene og påvirker stadig flere deler av samfunnet vårt. En av de mest spennende utviklingene er mulighetene for å bruke KI og teknologi på arbeidsplasser. Her er noen eksempler på hvordan teknologi og KI kan tas i bruk på arbeidsplasser.

Automatisering av rutineoppgaver: Mange arbeidsplasser har oppgaver som kan automatiseres ved hjelp av teknologi og KI. Dette kan frigjøre tid og ressurser til andre oppgaver som krever menneskelig arbeidskraft.
Optimalisering av produksjonsprosesser: Ved hjelp av teknologi og KI kan produksjonsprosesser effektiviseres og optimaliseres, slik at de blir mer kostnadseffektive og mindre tidkrevende.
Prediktiv vedlikehold: KI kan brukes til å forutse når utstyr og maskiner må repareres eller byttes ut, slik at man kan unngå kostbare nedetider og reparasjoner.
Personlig tilpasning: KI kan brukes til å tilpasse produkter og tjenester til individuelle kunder og brukere, noe som kan øke kundetilfredsheten og skape nye forretningsmuligheter.
Bedre beslutningsstøtte: KI kan hjelpe beslutningstakere med å ta bedre beslutninger ved å analysere store mengder data og gi anbefalinger basert på denne informasjon

Hvordan tilrettelegge ved delvis sykemelding?

7. May 2023 by ingridbjornlihms

Delvis sykemeldte arbeidstakere kan ha en rekke utfordringer på arbeidsplassen. Det kan være vanskelig å finne en balanse mellom arbeidsoppgaver og helsebehov, og det kan være vanskelig å opprettholde produktiviteten og samtidig ta vare på seg selv. Her er noen tips om hvordan arbeidsplassen kan tilrettelegge for delvis sykemeldte arbeidstakere.

Fleksibel arbeidstid

En av de største utfordringene for delvis sykemeldte arbeidstakere kan være å opprettholde en jevn arbeidsbelastning over tid. Arbeidsplassen kan tilrettelegge for dette ved å tilby fleksibel arbeidstid. Dette kan bety å tilby redusert arbeidstid eller muligheten til å arbeide fra hjemmekontor eller en annen lokasjon. Dette kan gi arbeidstakeren mer fleksibilitet til å tilpasse arbeidsoppgavene til helsebehovene.

Tilpassede arbeidsoppgaver

Det kan også være nyttig å tilpasse arbeidsoppgavene til den delvis sykemeldte arbeidstakerens helsebehov. Dette kan bety å tilby oppgaver som er mindre fysiske eller mentalt krevende, eller å tilpasse tidsplanen slik at arbeidstakeren kan ta hyppigere pauser. Dette kan bidra til å redusere stress og øke produktiviteten.

Kommunikasjon og støtte

Det er også viktig å ha god kommunikasjon og støtte fra arbeidsgiver og kolleger. Dette kan bety å ha regelmessige møter for å diskutere arbeidsoppgavene og eventuelle utfordringer. Arbeidsgiver kan også tilby støtte fra en rådgiver. Dette kan bidra til å opprettholde en god arbeidsrelasjon og skape en mer inkluderende arbeidsplass. Noen ganger er det også nødvendig å involvere fastlegen til den sykemeldte så tidlig som mulig i dialogen.

Tilrettelegging av arbeidsmiljøet

Arbeidsmiljøet kan også ha stor betydning for den delvis sykemeldte arbeidstakerens helse og produktivitet. Arbeidsplassen kan tilrettelegge for dette ved å tilby tilpassede arbeidsstasjoner, ergonomiske stoler og bord, eller tilrettelegging av lydnivå og belysning. Dette kan bidra til å redusere stress og øke produktiviteten.

Ekstern funksjonskartlegging

Arbeidsgiver og den sykemeldte kan benytte ekstern rådgiver som utfører funksjonskartlegging. I en slik kartlegging får bestiller konkrete forslag til tiltak rundt tilrettelegging og oppfølgingen av den sykemeldte.

Tilrettelegging for delvis sykemeldte arbeidstakere kan være en utfordring, men det kan også være en mulighet til å skape en mer inkluderende og produktiv arbeidsplass

Hva betyr HMSI?

4. May 2023 by ingridbjornlihms

HMSI står for : Helse, miljø, sikkerhet og internkontroll.

Disse er viktige faktorer som refererer til ulike aspekter av arbeidsmiljøet i en organisasjon.

Helse handler om å sikre at arbeidstakerne har et arbeidsmiljø som ikke påvirker helsen negativt. Dette inkluderer alt fra å tilby ergonomiske arbeidsforhold for å unngå skader og belastningsskader, til å sørge for at arbeidstakerne har tilgang til rent drikkevann og tilstrekkelig belysning. Arbeidstaker har også et individuelt ansvar for å ivareta egen helse. Dersom det er eksponeringer på jobb som arbeidstaker mener kan påvirke helsen negativt, så skal dette meldes til arbeidsgiver.

Miljøfaktorer er også viktige å vurdere, og refererer til hvordan arbeidet påvirker omgivelsene rundt arbeidsplassen. Dette kan inkludere ting som utslipp av farlige stoffer og avfallshåndtering, samt bruk av ressurser som energi og vann. Det er viktig å ha kontroll på disse faktorene for å unngå miljøskade og bidra til en bærekraftig utvikling.

Sikkerhet er et annet viktig aspekt ved HMS, og handler om å forebygge ulykker og skader på arbeidsplassen. Dette kan inkludere tiltak som å sørge for riktig bruk av verneutstyr, sikre at arbeidstakerne har tilstrekkelig opplæring i bruk av farlige maskiner, eller i andre situasjoner på jobb som kan medføre risiko, og å ha en plan for hvordan man skal håndtere nødsituasjoner som brann eller evakuering. Dette omhandler både fysisk ,organisatorisk og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer.

Til slutt er internkontroll et begrep som refererer til systemet en organisasjon bruker for å sikre at HMS- og IK-kravene blir overholdt. Dette kan inkludere tiltak som å ha rutiner for risikovurdering og forbedringsarbeid, og å sørge for at det er en tydelig ansvarsfordeling og kommunikasjonsstruktur i organisasjonen.

Hvordan kan arbeidsrelatert stress unngås?

3. May 2023 by ingridbjornlihms

Arbeidsrelatert stress kan ha negative konsekvenser både for den ansattes helse og arbeidsplassens produktivitet. Som arbeidsgiver har man et ansvar for å forebygge arbeidsrelatert stress blant de ansatte.

I dette blogginnlegget vil vi se på noen av de beste tiltakene en bedrift kan iverksette for å forebygge arbeidsrelatert stress.

Identifiser stressfaktorer: Først og fremst må du som arbeidsgiver/leder identifisere hva som forårsaker stress blant de ansatte. Dette kan gjøres ved å gjennomføre en kartlegging eller undersøkelse blant de ansatte.
Tilby tilrettelegging: Dersom du har ansatte som sliter med stressrelaterte plager, bør du tilby tilrettelegging. Dette kan for eksempel være fleksible arbeidstider, tilpassede arbeidsoppgaver eller tilgang til en psykolog.
Gi klare og tydelige arbeidsoppgaver: Det kan være stressende for ansatte å ikke vite hva som forventes av dem på jobb. Sørg derfor for at arbeidsoppgavene er klare og tydelige, og at de ansatte har de nødvendige ressursene og verktøyene for å gjennomføre oppgavene på en effektiv måte.
Prioriter opplæring: En ansatt som føler seg usikker på sine oppgaver kan oppleve stress og usikkerhet på jobb. Prioriter derfor opplæring og videreutvikling av de ansatte, slik at de har den nødvendige kunnskapen og ferdighetene til å utføre jobben på en god måte.
Skap en god arbeidskultur: En positiv og støttende arbeidskultur kan bidra til å redusere stress blant de ansatte. Oppmuntre til åpen kommunikasjon og samarbeid, og sørg for at alle ansatte føler seg inkludert og verdsatt.
Tilby fysiske tiltak: En stresset kropp kan påvirke den mentale helsen. Tilrettelegg for fysiske tiltak som for eksempel fellesturer, trening eller pausegym.
Ha realistiske forventninger: Det kan være fristende å sette høye krav til de ansatte, men dette kan føre til stress og utbrenthet. Sett derfor realistiske forventninger og jobb sammen med de ansatte for å nå målene.
Oppmuntre til pauser: Det er viktig å ta pauser for å unngå stress og utbrenthet. Oppmuntre derfor til pauser og sørg for at de ansatte har mulighet til å ta en pause når de trenger det.
Følg opp: Følg opp de ansatte og se etter tegn på stress og utbrenthet. Sørg for at de ansatte har tilgang til støtte og hjelp dersom de skulle trenge det.

Hva er Arbeidstilsynets rolle?

2. May 2023 by ingridbjornlihms

Arbeidstilsynet er en offentlig tilsynsmyndighet som har ansvar for å føre tilsyn med at arbeidsmiljøloven og forskriftene til loven blir overholdt i norske virksomheter. Dette innebærer at Arbeidstilsynet har en svært viktig rolle når det kommer til å sikre trygge og sunne arbeidsforhold for arbeidstakere i Norge.

Arbeidstilsynet har en rekke oppgaver, inkludert å føre tilsyn med arbeidsmiljøet i norske virksomheter, gi veiledning og informasjon om arbeidsmiljøloven og forskriftene, behandle klager og pålegg, og samarbeide med andre tilsynsmyndigheter og organisasjoner for å sikre trygge og sunne arbeidsforhold.

Tilsynet utføres av Arbeidstilsynets inspektører, som har myndighet til å gjennomføre inspeksjoner i norske virksomheter og avdekke eventuelle brudd på arbeidsmiljøloven og forskriftene. Dersom inspektørene avdekker brudd, kan de gi pålegg om å rette opp forholdene, og i noen tilfeller ilegge overtredelsesgebyr eller politianmelde virksomheten.

Arbeidstilsynet har også en viktig rolle når det kommer til å forebygge arbeidsulykker og arbeidsrelatert sykdom. Dette gjøres blant annet gjennom informasjonsarbeid og veiledning til virksomheter om hvordan de kan forebygge ulykker og sykdom, samt gjennom tilsynsaktiviteter og oppfølging av virksomheter som har hatt ulykker eller sykdomstilfeller.