Engasjerte deltakere på grunnkurs i arbeidsmiljø

I hjertet av en vellykket og trygg arbeidsplass ligger et solid fundament av kunnskap og engasjement. I den årlige tradisjonen til HMSI (Helse, Miljø og Sikkerhet og Internkontroll) og Skillup Network, startet vårens grunnkurs i arbeidsmiljø med en lærerik samling av deltakere fra både offentlig og privat sektor.

§ 3-18 i Forskrift om organisering og ledelse danner ryggraden i kursets faglige fokus og struktur. Det er en grundig veiledning for opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, som er nøkkelpersoner i å sikre helse, sikkerhet og trivsel på arbeidsplassen. Gjennom samlinger med læring og diskusjon, blir deltakerne guidet gjennom flere essensielle områder:

a. Arbeidsmiljøets Fundament: Deltakerne fikk innføring i hva et fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer i deres spesifikke arbeidskontekst. Rollene og ansvaret til både arbeidsgiver og arbeidstaker ble tydeliggjort, samt betydningen av aktiv deltakelse fra arbeidsmiljøutvalg, verneombud, og hver enkelt medarbeider.

b. Helse, Miljø og Sikkerhetsarbeidet: Medvirkning, dokumentasjon og systematikk ble understreket som hjørnesteiner i det kontinuerlige helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Deltakerne lærte hvordan bred deltakelse og nøyaktig dokumentasjon er avgjørende for å opprettholde et trygt og sikkert arbeidsmiljø.

c. Risikovurdering: Gjennom praktiske eksempler og case-studier, ble deltakerne utstyrt med kunnskapen og verktøyene som trengs for å gjennomføre risikovurderinger av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold på arbeidsplassen.

d. Psykososialt og Organisatorisk Arbeidsmiljø: Deltakerne lærte å identifisere faktorer som enten fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Gjennom workshops og diskusjoner ble strategier for å forbedre dette miljøet utforsket og drøftet.

e. Fysiske Arbeidsmiljøfaktorer: Fra ergonomi til støy og inneklima, deltakerne skal bli guidet gjennom de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene som kan påvirke helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Praktiske tips og retningslinjer ble delt for å redusere og forebygge skader og ulykker.

f. Lover og Regler: En grundig innføring i arbeidsmiljøloven og andre relevante forskrifter ga deltakerne en klar forståelse av deres juridiske ansvar og forpliktelser i å opprettholde et trygt arbeidsmiljø.

Videre, i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser, får deltakerne opplæring om helsefarene knyttet til kjemiske stoffer og biologisk materiale som kan være til stede på deres arbeidsplass.

Som en tilleggsbemerkning understreket § 3-18 viktigheten av spesialisert opplæring for verneombud i områder med spesielt komplekse arbeidsmiljøutfordringer. Dette understreker HMSI’s engasjement for å tilby skreddersydd opplæring som adresserer de unike behovene til hver virksomhet. Ta kontakt for mer informasjon.

Med en solid forståelse av prinsippene for et forsvarlig arbeidsmiljø er kursdeltakerne snart ferdig med grunnkurs, og klare til å gå ut og gjøre en positiv forskjell i sine organisasjoner. Masse lykke til i den viktige rollen som verneombud.

Hvordan er reglene rundt arbeidstid i påsken? God påske

Påsken nærmer seg, og med den kommer både glede og ettertanke. For mange av oss markerer påsken en tid for hvile, fellesskap og refleksjon. Men samtidig er det viktig å huske at ikke alle har fri i påsken. Noen må stå på for at samfunnet skal gå rundt, selv når andre nyter sine fridager.

I forkant av påsken er det viktig å være klar over reglene rundt arbeidstid i denne perioden. Det er to arbeidsdager i påsken som skiller seg litt ut: Onsdagen før skjærtorsdag og påskeaften.

På onsdagen før skjærtorsdag er det viktig å merke seg at for de fleste med vanlig arbeidstid fra 8 til 16, er det ingen automatisk rett til å gå hjem tidligere. Ifølge arbeidsmiljøloven skal det være arbeidsfri fra klokken 18 dagen før søn- og helgedager. Dette betyr at hvis arbeidet strekker seg etter kl. 18, må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt. Det er viktig å være oppmerksom på at dette ikke gjelder for åpningstider i butikker, som reguleres av lov om helligdagsfred.

Når det gjelder påskeaften, gjelder samme regler som for julaften og pinseaften. Ifølge arbeidsmiljøloven skal det være arbeidsfri fra kl. 15. Arbeid etter dette tidspunktet anses som søndagsarbeid, og det er kun tillatt hvis arbeidets art gjør det nødvendig.

Selv om disse reglene kan virke strenge, er det viktig å merke seg at mange har avtaler om kortere arbeidstid disse dagene. Tariffavtaler kan gi anledning til å slutte tidligere uten trekk i lønn, og dette varierer fra virksomhet til virksomhet.

Det er også verdt å huske at søndagene i påsken regnes som ordinære søndager etter arbeidsmiljøloven. Arbeid på disse dagene reguleres av de vanlige bestemmelsene for søndagsarbeid.

Samtidig kan vi reflektere over privilegiet det er å ha frihet til å velge hvordan vi ønsker å bruke vår tid. Mens noen er bundet til sine jobber, har andre muligheten til å ta feriedager, tilbringe tid med familie og venner, eller rett og slett nyte roen og stillheten alene.

Påsken minner oss om viktigheten av balanse mellom arbeid og fritid, og om å verdsette både de øyeblikkene vi tilbringer i jobb og de vi tilbringer i hvile og rekreasjon. Det er viktig å være bevisst på å ta vare på seg selv og hverandre, og å sette pris på både de små og store øyeblikkene i livet.

Så i år, mens noen nyter påskeferien, la oss også huske på dem som jobber for at vi kan ha en trygg og god påske. La oss være takknemlige for deres innsats, og la oss sette pris på tiden vi har sammen med våre kjære.

En riktig god påske ønskes dere alle!

S

Vårens grunnkurs 2024 gir deg innføring i viktige lovendringer

HMS kurs

Innføringen av nye regelverk og endringer i lover skjer jevnlig, og det er viktig for arbeidstakere, verneombud og ledere å holde seg oppdatert for å sikre et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø. Fra 1. januar 2024 ble det gjort betydelige endringer i arbeidsmiljøloven, disse vil bli gjennomgått i vårens kurs. Du vil få en innføring i hva som er relevant for din virksomhet.

En av hovedgrunnene til å ta grunnkurs i arbeidsmiljø etter endringene fra 1.1.24 er å sikre at man har riktig kunnskap om de oppdaterte retningslinjene og kravene som gjelder på arbeidsplassen. Å være klar over slike endringer er avgjørende for å unngå brudd på regelverket og for å skape et godt arbeidsmiljø.

Videre gir grunnkurs i arbeidsmiljø en mulighet til å lære om de nyeste verktøyene og metodene for å håndtere utfordringer knyttet til arbeidsmiljø. Dette kan inkludere opplæring i konflikthåndtering, stressmestring og forebygging av arbeidsrelaterte skader. Ved å oppdatere ferdigheter og kunnskap, kan ansatte bedre bidra til et positivt arbeidsmiljø og redusere risikoen for ulykker og helseproblemer.

Kurset dekker det lovpålagte kravet for opplæring for verneombud og medlemmer i arbeidsmiljø (40 timers kurs) Men kurs innholdet er like relevant og viktig for alle arbeidstakere som samhandler med kollegaer og ledere.

Vil du vite mer eller bli med på vårens grunnkurs? Se lenke: SkillUp Network⚡GRUNNKURS I ARBEIDSMILJØ

Arbeidsmiljølovens kap 8, hva sier loven om medbestemmelse og kommunikasjon med tillitsvalgte?

tillitsvalgte


Tittel: Åpenhet og Medbestemmelse: Arbeidsmiljølovens Kapittel 8 i Fokus

I det stadig skiftende arbeidslandskapet er åpen kommunikasjon og samarbeid avgjørende for å sikre trivsel og produktivitet blant ansatte. Arbeidsmiljølovens kapittel 8, spesifikt § 8-1 til § 8-4, setter rammene for informasjon og drøfting mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i virksomheter og konsern. Dette blogginnlegget utforsker viktigheten av dette kapittelet og de rettighetene det gir både arbeidsgivere og arbeidstakere.

Åpen Kommunikasjon i Virksomheter (§ 8-1 og § 8-2)

For virksomheter med minst 50 ansatte er det en plikt for arbeidsgiver å informere og drøfte spørsmål av betydning for arbeidstakernes arbeidsforhold med de tillitsvalgte. Dette inkluderer informasjon om virksomhetens utvikling, økonomiske situasjon, bemanningssituasjon, innskrenkninger, og beslutninger som kan føre til vesentlige endringer i arbeidsorganisering eller ansettelsesforhold. Denne plikten skal gjennomføres på et passende tidspunkt, og informasjonen skal gis tidlig nok for at de tillitsvalgte kan sette seg inn i saken.

Tillitsvalgtes Rolle og Myndighet (§ 8-3)

Selv om åpenhet er viktig, erkjenner loven at det kan være situasjoner der visse opplysninger bør holdes konfidensielle av hensyn til virksomheten. Arbeidsgivere kan pålegge tillitsvalgte taushetsplikt når det anses nødvendig. Likevel gir loven arbeidstakerne mulighet til å bringe tvister angående arbeidsgivers beslutninger om taushetsplikt inn for tvisteløsningsnemnda.

Informasjon og Drøfting i Konsern (§ 8-4)

For konsern med minst 50 ansatte på tvers av flere virksomheter, pålegges morforetaket å etablere rammer for samarbeid, informasjon og drøfting. Dette sikrer at planer om utvidelser, innskrenkninger eller omlegginger som kan påvirke sysselsettingen, informeres og drøftes med samarbeidsorganet i konsernet.

Viktigheten av Medbestemmelse

Åpne kommunikasjonskanaler og drøftinger mellom arbeidsgivere og ansatte er fundamentale for å bygge et sunt arbeidsmiljø. Gjennom å involvere arbeidstakerne i beslutningsprosesser som påvirker deres arbeidsforhold, fremmer Arbeidsmiljølovens kapittel 8 en kultur med medbestemmelse og samarbeid.

Endringer i Arbeidsmiljøloven fra 2024 styrker beskyttelsen mot trakassering, og gir verneombudet en enda mer definert rolle.

aml

Fra og med neste år vil det tre i kraft betydningsfulle endringer i Arbeidsmiljøloven som vil ha en direkte innvirkning på hvordan arbeidstakere blir beskyttet mot trakassering og hvordan arbeidsmiljøet blir ivaretatt. Den reviderte § 4-3 har som mål å tydeliggjøre og styrke arbeidstakernes rettigheter ved å definere trakassering og seksuell trakassering på en mer omfattende måte.

§ 4-3 – Beskyttelse mot trakassering og seksuell trakassering:

Den oppdaterte lovteksten under § 4-3 fastslår at arbeidstakere ikke skal utsettes for trakassering, inkludert seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden. Trakassering defineres som handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Seksuell trakassering inkluderer enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

Denne oppdateringen representerer et viktig skritt mot å skape et tryggere arbeidsmiljø ved å gi en klar definisjon av hva som anses som trakassering og seksuell trakassering. Dette gir arbeidstakere bedre beskyttelse mot uønsket oppførsel på arbeidsplassen.

§ 6-2 andre ledd – Styrket rolle for verneombudet:

Endringer i § 6-2 andre ledd gir verneombudet en mer aktiv rolle i å sikre arbeidsmiljøet. Verneombudet skal særlig påse:

a. Maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser: Verneombudet må forsikre seg om at disse ikke utsetter arbeidstakerne for fare.

b. Verneinnretninger og personlig verneutstyr: Det skal være til stede i passende antall, være lett tilgjengelig og i forsvarlig stand.

c. Nødvendig instruksjon, øvelse og opplæring: Verneombudet skal sørge for at arbeidstakerne får den nødvendige opplæringen for å kunne utføre arbeidet sikkert.

d. Arbeidet er tilrettelagt: Arbeidstakerne skal kunne utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

e. Meldinger om arbeidsulykker mv.: Verneombudet skal sikre at meldinger om arbeidsulykker blir sendt i henhold til gjeldende bestemmelser.

f. Arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø: Det er også verneombudets ansvar å ivareta arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø.

Disse endringene gir verneombudet en mer sentral rolle i å opprettholde et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø. Ved å påse at både fysiske og psykososiale forhold er ivaretatt, styrker loven beskyttelsen av arbeidstakernes velferd.

De nye endringene representerer et positivt skritt mot å skape en arbeidsplass som er fri for trakassering og hvor helse og sikkerhet står i fokus. Disse lovfestede retningslinjene skal ikke bare beskytte arbeidstakerne, men også bidra til å bygge et arbeidsmiljø preget av respekt, trygghet og trivsel.

Seksuell trakassering på arbeidsplassen, hva slags ansvar har ledelsen og kollegaer?

trakassering

Seksuell trakassering på arbeidsplassen er et alvorlig problem som kan ha ødeleggende konsekvenser for den som utsettes for det. Det er derfor viktig at både arbeidsgivere og kollegaer tar aktivt ansvar for å forebygge og håndtere slike situasjoner. I dette innlegget vil vi se nærmere på hva både arbeidsgivere og kollegaer bør gjøre dersom seksuell trakassering oppstår på arbeidsplassen.

Arbeidsgivers ansvar:

  • Utforme en klar og tydelig policy: Arbeidsgivere bør sørge for at det eksisterer en tydelig politikk mot seksuell trakassering på arbeidsplassen. Denne politikken bør være tilgjengelig for alle ansatte og inneholde klare retningslinjer for hvordan man kan rapportere trakassering og hva som vil skje med slike rapporter.
  • Opplæring og bevisstgjøring: Arbeidsgivere bør sørge for at alle ansatte gjennomgår opplæring om hva seksuell trakassering er, hvorfor det er uakseptabelt, og hvordan man kan forebygge det. Bevisstgjøring er nøkkelen til å skape en trygg arbeidskultur.
  • Håndtering av rapporter: Når en ansatt rapporterer seksuell trakassering, må arbeidsgiver ta dette alvorlig. Det er viktig å sørge for at den ansatte som blir utsatt føler seg trygg og beskyttet. Men den som blir anklaget har også rett til å bli hørt i saken. Arbeidsgiver må sørge for en ryddig saksbehandling.
  • Konsekvenser for overgriperen: Dersom etterforskningen bekrefter at trakassering har funnet sted, må arbeidsgiver sørge for passende konsekvenser for overgriperen. Dette kan inkludere alt fra advarsler og opplæring til andre disiplinære tiltak, inkludert oppsigelse.

Kollegaers ansvar:

  • Støtte og empati: Dersom du er vitne til eller mottar informasjon om seksuell trakassering, bør du vise støtte og empati overfor den som er rammet. Det kan være en svært vanskelig opplevelse å rapportere trakassering, så det er viktig å være støttende.
  • Rapportering: Hvis du ser eller opplever seksuell trakassering, er det viktig å rapportere det til din overordnede, verneombud, tillitsvalgte eller til selskapets HR-avdeling.
  • Ikke delta i trakassering: Det er avgjørende å ikke bidra til, eller delta i, seksuell trakassering. Dette inkluderer å unngå å spre rykter eller delta i upasselige samtaler eller handlinger. Sifra raskt til verneombud, tillitsvalgte eller ledere for å unngå at problemet eskalerer.

Seksuell trakassering er et alvorlig brudd på arbeidsmiljøloven og kan ha katastrofale konsekvenser for den som rammes. Både arbeidsgivere og kollegaer spiller en avgjørende rolle i å skape en arbeidskultur som er fri for trakassering. Ved å jobbe sammen for å forebygge og håndtere slike situasjoner, kan vi bidra til å skape trygge og respektfulle arbeidsplasser for alle ansatte.

Høstens grunnkurs i arbeidsmiljø (40-timers kurs)

Arbeidsmiljøet på en arbeidsplass spiller en avgjørende rolle for både trivsel og produktivitet. For å sikre at arbeidsmiljøet er trygt og helsefremmende, er det viktig at både arbeidsgivere og ansatte har en grundig forståelse av relevante lover og regler samt de ulike aspektene ved HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet). Et grunnkurs i arbeidsmiljø, som oppfyller arbeidsmiljølovens krav til opplæring for medlemmer i arbeidsmiljøutvalg og verneombud, er en uvurderlig ressurs for å oppnå dette. Her er noen grunner til hvorfor det er viktig å ta et slikt kurs:

1. Lovmessig krav: Arbeidsmiljøloven stiller klare krav til opplæring av verneombud og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg. Det er ikke bare en god praksis, det er også et lovpålagt ansvar å være kompetent innen arbeidsmiljøarbeid. Dette kurset oppfyller disse lovpålagte kravene og gir deltakerne en grundig innføring i hvordan man kan bidra til å skape trivsel, et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø.

2. Økt bevissthet om plikter og rettigheter: Kurset gir deltakerne en gjennomgang av Arbeidsmiljøloven med praktiske oppgaver. Dette bidrar til økt bevissthet om både arbeidsgiveres og arbeidstakeres plikter og rettigheter i henhold til lovverket.

3. Effektivt vernearbeid: Kurset gir deltakerne kunnskap om vernearbeid, forebyggende helsefremmende arbeid og risikovurdering. Dette er essensielle verktøy for å identifisere og håndtere potensielle farer og risikoer på arbeidsplassen. Et effektivt vernearbeid kan redusere skader og ulykker betydelig.

4. Psykososialt arbeidsmiljø i fokus: Det er ikke bare fysiske forhold som påvirker arbeidsmiljøet. Psykososiale faktorer, som trivsel, arbeidspress, og samarbeidsklima, spiller også en vesentlig rolle. Dette kurset tar opp psykososialt arbeidsmiljø som en viktig del av HMS-arbeidet, noe som er avgjørende for ansattes mentale og følelsesmessige velvære.

5. Kompetanse i ergonomi: Ergonomi handler om tilpasning av arbeidssted og arbeidsmetoder for å forebygge belastningsskader og helseproblemer. Kurset gir deltakerne kunnskap om ergonomiske prinsipper, noe som kan bidra til å forhindre muskel- og skjelettplager.

6. Akan-arbeid: Alkohol- og narkotikaproblemer kan ha alvorlige konsekvenser på arbeidsplassen. Kurset inkluderer opplæring om Akan-arbeid, som hjelper deltakerne med å identifisere og håndtere slike utfordringer på en støttende og konstruktiv måte.

7. Dyktige kursholdere: Kurset ledes av kvalifiserte instruktører som har bred erfaring og kunnskap innenfor arbeidsmiljøarbeid. Dette sikrer at deltakerne får relevant og oppdatert informasjon.

8. Eksempler fra arbeidsplasser om tiltak for å redusere sykefravær og hvordan jobbe med HMS-arbeid: Gjennom kurset vises filmer med eksempler fra virksomheter på Helgeland som har implementert gode rutiner på feltet. Filmene skal bidra til tips og inspirasjon som du kan ta med deg til egen arbeidsplass.

I tillegg til den teoretiske opplæringen, tilrettelegger kurset også for praktisk læring gjennom individuelle oppgaver og gruppearbeid. Hjemmeoppgaver som skal utføres mellom samlingsdagene bidrar til å forankre kunnskapen og gjøre den anvendbar i deltakernes egne arbeidssituasjoner.

For de som består kurset, blir det utstedt kursbevis som dokumenterer kompetansen i arbeidsmiljøarbeid.

Alt i alt er grunnkurs i arbeidsmiljø en viktig investering for både arbeidsgivere og ansatte. Det bidrar til å skape tryggere, sunnere og mer produktive arbeidsplasser.

For påmelding: SkillUp Network⚡GRUNNKURS I ARBEIDSMILJØ

HMS-opplæring for ledere: Veien til en Sikrere og Bedre Arbeidsplass

nettkurs

I en verden der arbeidsplassenes kompleksitet og mangfold stadig øker, blir behovet for å prioritere helse, miljø og sikkerhet (HMS) stadig mer påtrengende. På arbeidsgiveres skuldre hviler ansvaret for å skape et arbeidsmiljø som ikke bare er produktivt og effektivt, men som også ivaretar arbeidstakernes helse og sikkerhet. I denne sammenhengen har HMS-lederkurs en avgjørende rolle å spille.

Hvorfor er HMS-opplæring viktig for ledere?

Loven er klar: Arbeidsgivere har en plikt til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og en viktig del av dette ansvaret er å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. HMS-opplæringen gir arbeidsgiverne den nødvendige kunnskapen om hvordan man skal håndtere utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Gjennom HMS-lederkurs blir arbeidsgivere i stand til å forstå og anvende grunnprinsippene i systematisk HMS-arbeid. Dette inkluderer ikke bare å kjenne til arbeidsmiljølovens bestemmelser, men også å vite hvordan man skal arbeide aktivt med å integrere HMS-aspektene i virksomhetens planlegging, beslutningsprosesser og til og med i omstillingsprosesser.

Målene med HMS-opplæringen

HMS-opplæringen for ledere har klart definerte mål som alle er rettet mot å skape en tryggere og mer inkluderende arbeidsplass:

  1. Systematisk HMS-arbeid: Opplæringen gir arbeidsgiverne kunnskapen de trenger for å bygge opp og opprettholde et systematisk HMS-arbeid i virksomheten. Dette bidrar til kontinuerlig forbedring av arbeidsmiljøet.
  2. Bevisstgjøring: Gjennom opplæringen lærer arbeidsgiverne å se, tenke og handle på en måte som prioriterer helse, miljø, sikkerhet og velferd på arbeidsplassen.
  3. Verdi av HMS-arbeid: Kurset hjelper arbeidsgivere med å forstå verdien av et velfungerende HMS-arbeid, ikke bare for å overholde lover og forskrifter, men også for å skape en mer produktiv og ansvarlig arbeidsplass.
  4. Kunnskap om lover og forskrifter: Arbeidsgiverne blir kjent med arbeidsmiljøloven og dens forskrifter som gjelder spesielt for deres virksomhet, slik at de kan etterleve disse på en adekvat måte.
  5. Arbeidsmiljøfaktorer: Opplæringen dekker faktorer som påvirker arbeidsmiljøet, både fysisk og psykisk, og gir innsikt i hvordan man kan forbedre dem.
  6. Inkluderende arbeidsliv: Kurset gir en økt forståelse for hvordan man kan fremme inkludering, samarbeid og arbeidstakernes helse og arbeidsevne gjennom tilrettelegging og forebygging.

Hvordan gjennomføre HMS-opplæringen?

Dokumentasjon av gjennomført opplæring er også essensielt, da det bekrefter at arbeidsgiverne har oppfylt sin plikt til HMS-opplæring.

For ledere er investeringen i HMS-opplæring en investering i både virksomhetens fremtid og dens menneskelige kapital. Det gir ikke bare kunnskap, men også evnen til å skape en tryggere og mer produktiv arbeidsplass, der arbeidstakernes helse og sikkerhet blir satt først. Med økt kunnskap om lovgivning, beste praksis og strategier for risikoreduksjon, vil ledere kunne lede med et bredere og mer helhetlig perspektiv. Vårt digitale HMS-kurs viser også eksempler fra suksessfulle arbeidsplasser, med tips som du kan ta med deg til egen virksomhet.

Følg linken for å ta digitalt HMS-lederkurs

https://my.e-learning.no/catalog/hmsi/21980

https://my.e-learning.no/catalog/hmsi/21980
https://my.e-learning.no/catalog/hmsi/21980

Verneombuds rolle i avvikshåndtering: Sikring av et trygt arbeidsmiljø

Verneombudet spiller en viktig rolle i avvikshåndtering på en arbeidsplass. Deres hovedansvar er å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen i samarbeid med arbeidsgiver. Det er viktig at arbeidsgiver legger til rette for at verneombudet blir inkludert i avviksbehandlingen.

Når det gjelder avvikshåndtering, kan verneombudet bidra på følgende måter:

  1. Identifisering av avvik: Verneombudet har et godt kjennskap til arbeidsmiljøet og de HMS-kravene som gjelder. De kan derfor bidra til å identifisere avvik fra disse kravene. Dette kan omfatte alt fra farlige arbeidsforhold og manglende sikkerhetsrutiner til brudd på arbeidsmiljøloven.
  2. Rapportering av avvik: Verneombudet har plikt til å rapportere avvik til ledelsen eller arbeidsgiveren. Dette kan gjøres gjennom skriftlige rapporter eller ved å delta i møter hvor avvikene diskuteres. Rapportene fra verneombudet kan være med på å synliggjøre problemene og bidra til at tiltak blir iverksatt.
  3. Medvirkning i avviksbehandling: Verneombudet har rett til å delta i behandlingen av avvik. Dette innebærer at de kan komme med innspill og forslag til tiltak som kan rette opp avvikene. Verneombudet kan også bidra til å følge opp implementeringen av tiltakene og sørge for at de blir fulgt opp i praksis.
  4. Opplæring og informasjon: Verneombudet har en viktig rolle i å informere og gi opplæring til arbeidstakerne om HMS-krav og riktig praksis. Ved å øke bevisstheten om risikoer og riktig arbeidsutførelse, kan verneombudet bidra til å forebygge avvik og ulykker.
  5. Samarbeid med andre aktører: Verneombudet samarbeider tett med arbeidsgiver, arbeidsmiljøutvalget (AMU) og bedriftshelsetjenesten for å håndtere avvik. De kan bistå i utarbeidelsen av handlingsplaner og retningslinjer for å håndtere avvik og sikre et trygt arbeidsmiljø.

Gjennom sin involvering i avvikshåndtering spiller verneombudet en sentral rolle i å sikre et sikkert og helsefremmende arbeidsmiljø på arbeidsplassen.

Vernetjeneste

Hvorfor er medvirkning fra ansatte så avgjørende for resultatet av prosesser?

medvirkning


Arbeidsgivere bør og skal i følge arbeidsmiljøloven inkludere verneombud og tillitsvalgte eller ansatte representanter, i prosesser som angår deres arbeidsmiljø, dette er viktig av flere årsaker.

Vi hører ofte at endringsprosesser må være forankret i toppledelsen i en organisasjon. Men er det mulig for ledelsen å oppnå ønskede endringer uten at prosessen også er forankret hos de ansatte?

Her er noen måter og hvorfor det er viktig å involvere ansatte:

  1. Ekspertise og innsikt: Verneombud og tillitsvalgte har ofte bred kunnskap og innsikt i arbeidstakernes behov, utfordringer og arbeidsmiljøet. Deres erfaring og ekspertise kan bidra til å identifisere potensielle problemer, avvik eller forbedringsområder i arbeidsmiljøet.
  2. Representasjon: Verneombud og tillitsvalgte representerer arbeidstakerne og deres interesser. Ved å inkludere dem, sikrer arbeidsgiveren at beslutninger og prosesser tar hensyn til arbeidstakernes synspunkter, behov og rettigheter. Dette bidrar til bedre kommunikasjon, tillit og samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.
  3. Medvirkning og deltakelse: Inkludering av verneombud og tillitsvalgte i beslutningsprosesser gir arbeidstakerne mulighet til å delta aktivt og påvirke avgjørelser som påvirker deres arbeidshverdag. Dette kan føre til bedre arbeidsmiljø, økt trivsel og produktivitet blant arbeidstakerne.
  4. Bedre implementering av tiltak: Når verneombud og tillitsvalgte er involvert i prosesser, øker sjansen for at foreslåtte tiltak blir implementert og etterlevd på en effektiv måte. Deres deltakelse sikrer at de praktiske og operative aspektene tas i betraktning, og at beslutningene er realistiske og gjennomførbare i praksis.
  5. Forebygging av konflikter og sykefravær: Ved å inkludere verneombud og tillitsvalgte i prosesser viser arbeidsgiveren respekt for deres rolle og betydning. Dette kan bidra til å unngå konflikter, misforståelser og sykefravær, og skape et bedre samarbeidsklima mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.
  6. Unngå turnover: Ansatte som blir sett og hørt trives bedre på jobb. Medvirkning og inkludering kan bidra til at ansatte opplever et større eierskap til arbeidsplassen sin.
  7. Lovmessige krav: Det er lovpålagt å inkludere verneombud og tillitsvalgte i prosesser som angår arbeidsmiljøet. Arbeidsgivere bør derfor følge disse juridiske kravene for å sikre at de overholder loven/tariffavtaler.
  8. Inkludering av verneombud og tillitsvalgte i prosesser som angår deres arbeidshverdag vil medføre bedre beslutninger, økt arbeidstakerengasjement og et forbedret arbeidsmiljø. Dette fremmer trivsel, sikkerhet og produktivitet på arbeidsplassen.

En god prosess oppnås gjennom dialog og samarbeid mellom partene.

Hva betyr HMSI?

HMSI står for : Helse, miljø, sikkerhet og internkontroll.

Disse er viktige faktorer som refererer til ulike aspekter av arbeidsmiljøet i en organisasjon.

Helse handler om å sikre at arbeidstakerne har et arbeidsmiljø som ikke påvirker helsen negativt. Dette inkluderer alt fra å tilby ergonomiske arbeidsforhold for å unngå skader og belastningsskader, til å sørge for at arbeidstakerne har tilgang til rent drikkevann og tilstrekkelig belysning. Arbeidstaker har også et individuelt ansvar for å ivareta egen helse. Dersom det er eksponeringer på jobb som arbeidstaker mener kan påvirke helsen negativt, så skal dette meldes til arbeidsgiver.

Miljøfaktorer er også viktige å vurdere, og refererer til hvordan arbeidet påvirker omgivelsene rundt arbeidsplassen. Dette kan inkludere ting som utslipp av farlige stoffer og avfallshåndtering, samt bruk av ressurser som energi og vann. Det er viktig å ha kontroll på disse faktorene for å unngå miljøskade og bidra til en bærekraftig utvikling.

Sikkerhet er et annet viktig aspekt ved HMS, og handler om å forebygge ulykker og skader på arbeidsplassen. Dette kan inkludere tiltak som å sørge for riktig bruk av verneutstyr, sikre at arbeidstakerne har tilstrekkelig opplæring i bruk av farlige maskiner, eller i andre situasjoner på jobb som kan medføre risiko, og å ha en plan for hvordan man skal håndtere nødsituasjoner som brann eller evakuering. Dette omhandler både fysisk ,organisatorisk og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer.

Til slutt er internkontroll et begrep som refererer til systemet en organisasjon bruker for å sikre at HMS- og IK-kravene blir overholdt. Dette kan inkludere tiltak som å ha rutiner for risikovurdering og forbedringsarbeid, og å sørge for at det er en tydelig ansvarsfordeling og kommunikasjonsstruktur i organisasjonen.

hmsi betyr

Hva er Arbeidstilsynets rolle?

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet er en offentlig tilsynsmyndighet som har ansvar for å føre tilsyn med at arbeidsmiljøloven og forskriftene til loven blir overholdt i norske virksomheter. Dette innebærer at Arbeidstilsynet har en svært viktig rolle når det kommer til å sikre trygge og sunne arbeidsforhold for arbeidstakere i Norge.

Arbeidstilsynet har en rekke oppgaver, inkludert å føre tilsyn med arbeidsmiljøet i norske virksomheter, gi veiledning og informasjon om arbeidsmiljøloven og forskriftene, behandle klager og pålegg, og samarbeide med andre tilsynsmyndigheter og organisasjoner for å sikre trygge og sunne arbeidsforhold.

Tilsynet utføres av Arbeidstilsynets inspektører, som har myndighet til å gjennomføre inspeksjoner i norske virksomheter og avdekke eventuelle brudd på arbeidsmiljøloven og forskriftene. Dersom inspektørene avdekker brudd, kan de gi pålegg om å rette opp forholdene, og i noen tilfeller ilegge overtredelsesgebyr eller politianmelde virksomheten.

Arbeidstilsynet har også en viktig rolle når det kommer til å forebygge arbeidsulykker og arbeidsrelatert sykdom. Dette gjøres blant annet gjennom informasjonsarbeid og veiledning til virksomheter om hvordan de kan forebygge ulykker og sykdom, samt gjennom tilsynsaktiviteter og oppfølging av virksomheter som har hatt ulykker eller sykdomstilfeller.

Varsling på arbeidsplassen

varsling

Arbeidsmiljøloven § 2 A-1 gir arbeidstakere en rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette betyr at en arbeidstaker kan si ifra om forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet. Dette kan for eksempel dreie seg om fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø eller brudd på personopplysningssikkerheten.

Det er viktig å være klar over at det å varsle kan være en utfordrende oppgave. En varslingssak kan være en belastning for arbeidsmiljøet og forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Derfor er det viktig å ha gode og tydelige retningslinjer for varsling, både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Dersom en virksomhet sysselsetter 5 eller flere ansatte så er det krav til egne rutiner for varsling.

Arbeidsgiver har et ansvar for å sørge for at arbeidstakere kan varsle på en trygg og god måte. Det er en fordel for alle parter å ha klare rutiner for hva som skjer når en varsling blir mottatt. Arbeidsgivere har et ansvar for å følge opp varslinger på en god måte, og for å sørge for at den som har varslet ikke blir utsatt for represalier eller trakassering.

Arbeidstakere har også et ansvar for å varsle på en forsvarlig måte. Dette kan innebære å følge bedriftens retningslinjer for varsling, og å være åpen og ærlig i varslingen.

Som arbeidstaker er det viktig å vite at man har en rett til å varsle om kritikkverdige forhold på jobb, og at man ikke skal bli utsatt for negative konsekvenser som represalier eller trakassering som følge av varslingen.

Arbeidstakers medvikningsplikt og rett

medvik

Arbeidstakers medvirkningsplikt og rettigheter er et viktig tema i arbeidslivet. Medvirkning er en sentral del av arbeidsmiljøloven og skal sikre at arbeidstakerne har innflytelse og medbestemmelse i saker som berører deres arbeidsmiljø og helse. I dette innlegget vil vi se nærmere på hva medvirkningsplikten og rettighetene til arbeidstakerne innebærer.

Arbeidsmiljøloven § 2-3 pålegger arbeidsgiveren å legge til rette for at arbeidstakerne kan delta i planleggingen og gjennomføringen av HMS-arbeidet. Dette innebærer at arbeidsgiveren må informere, drøfte og samarbeide med arbeidstakerne om alle spørsmål som berører arbeidsmiljøet og helsen til de ansatte.

På den andre siden har også arbeidstakerne en medvirkningsplikt. Arbeidsmiljøloven § 2-3 fastslår at arbeidstakerne har plikt til å medvirke i planleggingen, gjennomføringen og oppfølgingen av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dette betyr at arbeidstakerne skal samarbeide og aktivt bidra i samarbeidet med arbeidsgiveren, og andre arbeidstakere for å sikre at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig.

Arbeidstakerne har altså både en plikt og en rettighet til å delta aktivt i arbeidsmiljøarbeidet, med formål om å sikre et fult forsvarlig arbeidsmiljø.

Generelle krav til arbeidsmiljøet

krav

Arbeidsmiljølovens §4-1 fastsetter generelle krav til arbeidsmiljøet i en virksomhet. Loven sier at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Dette innebærer at arbeidsmiljøet skal være tilpasset arbeidstakernes behov og sørge for at arbeidstakerne kan jobbe på en trygg og helsefremmende måte.

Arbeidsgivere har et ansvar for å sørge for at arbeidsmiljøet er tilfredsstillende og sørge for at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Dette inkluderer blant annet å tilrettelegge arbeidet på en måte som forebygger skader og sykdommer. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med representanter for de ansatte i arbeidsmiljøspørsmål, som for eksempel verneombud.

I tillegg skal virksomheten være innrettet for arbeidstakere av begge kjønn, og atkomstveier, sanitæranlegg, arbeidsutstyr og andre faktorer skal være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i virksomheten. Dette er viktig for å sikre like muligheter og unngå diskriminering. Dette vil likevel ikke alltid kunne la seg gjøre i alle typer virksomheter, det vil variere utfra virksomhetens art og risikoforhold om det er forsvarlig i praksis.

Videre skal det vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Dersom det er risiko forbundet med alenearbeid, skal det iverksettes tiltak for å forebygge og redusere eventuell risiko. Dette er viktig for å sikre at arbeidstakerne ikke utsettes for unødvendige farer.

Arbeidsmiljøloven §4-1 inneholder også bestemmelser om HMS-kort og godkjenning av virksomheter som tilbyr renholdstjenester eller tjenester i forbindelse med vedlikehold og reparasjon av motorvogn. Dette er tiltak som er viktige for å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet, og som kan bidra til å redusere risiko og forebygge ulykker.