Nye rapporter fra Arbeidstilsynet, hva sier de om utviklingen rundt arbeidsmiljøutfordringer?

arbeidstilynet

Arbeidstilsynet har nylig publisert tre viktige kunnskapsrapporter som gir et dyptgående innblikk i tilstanden til arbeidsmiljøet i norsk arbeidsliv. Disse rapportene, Risikobilde, Signal, og Utsikt, gir ikke bare verdifull informasjon for Arbeidstilsynets prioriteringer, men deler også innsikt som kan være nyttig for ulike aktører, inkludert bedrifter, myndigheter, og arbeidstakere selv.

1. Risikobilde: Identifisering av Alvorlige Arbeidsmiljøutfordringer

Risikobilde gir en grundig oversikt over de mest alvorlige arbeidsmiljøutfordringene i norsk arbeidsliv. Avdelingsdirektør Monica Seem understreker særlig bekymringen for arbeidsrelatert kreft, som utgjør omtrent halvparten av arbeidsrelaterte dødsfall. Denne typen kreft er knyttet til industri- og håndverksyrker og skyldes faktorer som asbest, dieseleksos, og sveiserøyk. Rapporten peker også på økende problemer knyttet til muskel- og skjelettplager samt psykiske plager, og identifiserer alvorlige ulykker som en viktig arbeidsmiljøutfordring.

2. Signal: Inspektørenes Unike Innsikt

Signal presenterer erfaringer fra Arbeidstilsynets inspektører, som sitter på unik kunnskap om arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Rapporten fokuserer på tre områder: vold og trusler mot lærere, ressursmangel i pleie og omsorg, og seriøsitetsproblemer i transportbransjen. Inspektørene rapporterer om økt arbeidspress og voldstrusler i undervisningssektoren og understreker behovet for økt oppmerksomhet på konsekvensene av slike utfordringer.

3. Utsikt: Fremtidens Arbeidsliv og Arbeidsmiljø

Utsikt gir en fremtidsrettet analyse av trender og faktorer som sannsynligvis vil påvirke arbeidslivet i Norge de neste 10–15 årene. Rapporten diskuterer temaer som hjemmekontor, grønn omstilling, og kunstig intelligens (KI). Kunstig intelligens, som allerede har påvirket flere arbeidsplasser, blir nøye vurdert med tanke på både positive og negative konsekvenser. I tillegg adresserer rapporten den økende etterspørselen etter ansatte i helse- og omsorgssektoren, og understreker behovet for mer forebyggende arbeidsmiljøarbeid i denne sektoren.

Arbeidstilsynets kunnskapsrapporter gir et helhetlig bilde av utfordringene og mulighetene i norsk arbeidsliv.

Hvordan finne det ideelle arbeidsmiljøet i et skiftende jobbmarked?

jobbmarked


Å finne en arbeidsplass og et arbeidsmiljø som passer ens behov er viktig for trivsel og engasjement for jobben. Hvilket arbeidsmiljø du er i påvirker mange faktorer, stressnivå, innsats og hvordan du utfører jobben du er satt til. En arbeidstaker alene kan ha stor påvirkning på arbeidsmiljøet og kulturen, men det vil være urealistisk å tenke at arbeidsmiljøet skal tilpasses hvert enkeltindivid. Det er derfor viktig å finne et arbeidsmiljø hvor du passer inn, og at du får brukt dine egenskaper i arbeidshverdagen. Husk også at din adferd har stor innvirkning på hvordan kollegaer har det sammen med deg, En positiv holdning og god dialog er viktig for å bidra til et godt arbeidsmiljø.

Her er noen tips for arbeidstakere:

  1. Selvrefleksjon:
    • Identifiser dine egne verdier, interesser, ferdigheter og karrieremål. Dette vil hjelpe deg med å finne et arbeidsmiljø som passer best for deg.
  2. Forskning om potensielle arbeidsplasser:
    • Les om selskaper og organisasjoner du vurderer å jobbe for. Se etter informasjon om bedriftskultur, verdier, og arbeidsmiljø. Nettsteder som LinkedIn, eller bedriftens egen nettside kan være nyttige.
  3. Nettverk:
    • Bruk ditt profesjonelle nettverk til å lære mer om forskjellige bransjer og selskaper. Snakk med tidligere kolleger, venner eller profesjonelle mentorer for innsikt og råd.
  4. Jobbsøk og rekrutteringsplattformer:
    • Utforsk jobbsøkingsplattformer som LinkedIn, Indeed, eller andre lokale jobbportaler for å finne stillinger som matcher dine ferdigheter og interesser.
  5. Informasjonal intervju:
    • Ta kontakt med folk i bransjen du er interessert i for informasjonelle intervjuer. Dette gir deg muligheten til å lære mer om bransjen og samtidig bygge nettverk.
  6. Flexibilitet og tilpasningsevne:
    • Vær åpen for nye utfordringer og være villig til å tilpasse deg endringer. Dette kan hjelpe deg med å oppdage nye og spennende muligheter.
  7. Jobbintervjuer:
    • Still spørsmål under jobbintervjuer for å få innsikt i bedriftskulturen og arbeidsmiljøet. Dette er også en anledning til å vurdere om selskapet oppfyller dine forventninger.
  8. Kontinuerlig selvutvikling:
    • Invester tid i å utvikle dine ferdigheter og kunnskaper.

Husk at det å bytte jobber ofte kan være en naturlig del av dagens arbeidsmarked, spesielt for yngre arbeidstakere som søker etter varierte erfaringer og muligheter for personlig og profesjonell vekst. Det er viktig å finne en balanse mellom å utforske nye muligheter og samtidig bygge en stabil karrierevei.

Skap et Aktivt Arbeidsmiljø: Verdien av Variasjon og Fysisk Aktivitet på Jobben

trening

I en tid der moderne arbeidsliv kan være preget av lange timer foran dataskjermer og statisk sittende arbeid, er det viktigere enn noen gang å vurdere hvordan man kan integrere mer fysisk aktivitet og variasjon i arbeidsdagen. Arbeidsmiljøloven har allerede understreket betydningen av dette ved å kreve at arbeidsgivere vurderer tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne. La oss utforske hvorfor det bør tilrettelegges for variasjon og fysisk aktivitet på jobben.

Fysisk Aktivitet for Helse og Velvære

Stillesittende arbeid kan ha en rekke negative helsemessige konsekvenser. Muskel- og skjelettplager, vektøkning og redusert kardiovaskulær helse er bare noen av utfordringene som kan oppstå når man tilbringer store deler av dagen sittende. Å tilrettelegge for fysisk aktivitet på jobben kan bidra til å bekjempe disse problemene.

Regelmessig fysisk aktivitet har en rekke helsefordeler, inkludert bedre hjerte- og lungefunksjon, økt styrke og fleksibilitet, og en generell følelse av velvære. Ved å oppmuntre til bevegelse i arbeidstiden kan arbeidsgivere bidra til å redusere risikoen for livsstilssykdommer og forbedre arbeidstakernes totale helse.

Økt Produktivitet og Kreativitet

En variert arbeidsdag som inkluderer perioder med fysisk aktivitet kan faktisk føre til økt produktivitet. Korte pauser for å strekke på bena, gå en tur eller gjøre noen enkle øvelser kan bidra til å forfriske tankene og øke konsentrasjonen. Dette kan igjen føre til bedre arbeidsytelse og økt effektivitet.

I tillegg kan fysisk aktivitet stimulere kreativiteten. Når man beveger seg, øker blodsirkulasjonen til hjernen, og dette kan føre til nye ideer og perspektiver. Dermed kan små pauser med fysisk aktivitet ikke bare bidra til økt velvære, men også til økt kreativitet og innovative løsninger.

Fremme Trivsel og Arbeidsglede

Et arbeidsmiljø som inkluderer fysisk aktivitet og variasjon kan også bidra til trivsel og arbeidsglede. Dette kan føre til bedre samarbeid, redusert stress og en mer positiv atmosfære på arbeidsplassen. Når ansatte føler seg verdsatt og får muligheten til å ta pauser for å bevege seg, kan det skape en bedre balanse mellom arbeid og velvære.

Implementering av Tiltak

Arbeidsmiljøloven understreker arbeidsgivers ansvar for å vurdere tiltak for fysisk aktivitet blant arbeidstakerne. Dette kan inkludere alt fra å tilby tilrettelegging for trening i arbeidstiden, organisere aktiviteter som gågrupper eller yoga, til å oppmuntre til korte pauser for strekking og bevegelse.

Å skape et aktivt arbeidsmiljø handler ikke nødvendigvis om å innføre drastiske endringer, men heller å inkludere små, men effektive, tiltak som kan gjøre en stor forskjell for arbeidstakernes helse og trivsel.

Variasjon og fysisk aktivitet bør være en naturlig del av enhver arbeidsdag. Å tilrettelegge for bevegelse og pauser kan ha en positiv innvirkning på helsen, produktiviteten, kreativiteten og trivselen til arbeidstakerne. Med Arbeidsmiljøloven som støtte, er det på tide for arbeidsgivere å omfavne den viktige rollen fysisk aktivitet spiller i å skape et sunt og balansert arbeidsmiljø.

Skap et trivelig og produktivt arbeidsmiljø: Faktorer som påvirker og betydningen av det

Et godt arbeidsmiljø er en viktig faktor for trivsel, helse og produktivitet blant ansatte. Når vi tilbringer store deler av livene våre på jobb, er det avgjørende å ha et miljø som fremmer trivsel, støtter helse og inspirerer til gode prestasjoner. I dette innlegget skal vi se nærmere på ulike faktorer som påvirker arbeidsmiljøet og betydningen av å skape en positiv arbeidsplasskultur.

  1. Fysiske arbeidsforhold: Fysiske arbeidsforhold spiller en viktig rolle for ansattes trivsel og helse. En behagelig temperatur, god luftkvalitet, riktig belysning og ergonomiske arbeidsstasjoner er alle avgjørende for å redusere risikoen for fysiske plager som muskel- og skjelettsmerter samt øye- og luftveisproblemer. En grundig vurdering og tilpasning av arbeidsplassen etter ergonomiske prinsipper kan bidra til å forebygge slike helseproblemer.
  2. Psykososiale faktorer: Arbeidsmiljøet påvirkes også av psykososiale faktorer, som inkluderer relasjoner, ledelse, kommunikasjon og arbeidsbelastning. Et godt samarbeidsklima, respektfulle relasjoner og positiv kommunikasjon er alle elementer som bidrar til et trivelig arbeidsmiljø. En balansert arbeidsbelastning og klare forventninger fra ledelsen er også viktige for å redusere stress og øke produktiviteten.
  3. Organisatoriske forhold: Den organisatoriske strukturen og arbeidsprosesser i en organisasjon kan også påvirke arbeidsmiljøet. Tydelige og klare arbeidsbeskrivelser, god organisering av oppgaver og ansvar, samt muligheter for faglig utvikling og karrierevekst er faktorer som kan bidra til økt tilfredshet og engasjement blant de ansatte. En organisasjon som verdsetter medarbeidernes innsats og gir dem muligheten til å utvikle seg, vil ofte oppnå bedre resultater.
  4. Arbeid-liv balanse: Balansen mellom arbeid og privatliv spiller en vesentlig rolle for ansattes trivsel og helse. Når arbeidsoppgaver tar opp for mye tid og energi, kan det føre til stress, utbrenthet og redusert produktivitet. Arbeidsgivere bør legge til rette for fleksible arbeidstidsordninger, tilby muligheter for avspasering og oppmuntre til ferie og fritid for å sikre en sunn balanse mellom arbeid og privatliv.
  5. Opplæring og utvikling: Muligheten for opplæring og faglig utvikling er viktige faktorer for å opprettholde et godt arbeidsmiljø. Gjennom kontinuerlig læring og utvikling får ansatte muligheten til å utvide sine ferdigheter og kunnskaper, og det kan bidra til økt motivasjon og engasjement. Bedrifter bør derfor investere i opplæringsprogrammer og tilrettelegge for faglig utvikling for å sikre at de ansatte føler seg verdsatt og har muligheter for vekst.

Konklusjon: Et trivelig og produktivt arbeidsmiljø er av stor betydning for både ansattes velvære og bedriftens suksess. Ved å ta hensyn til faktorer som fysiske arbeidsforhold, psykososiale faktorer, organisatoriske forhold, arbeid-liv balanse og muligheter for opplæring og utvikling, kan bedrifter og organisasjoner skape et arbeidsmiljø som fremmer trivsel, helse og produktivitet. Ved å investere i et godt arbeidsmiljø, investerer man i sine ansatte og legger grunnlaget for en blomstrende og hyggelig arbeidsplass.

arbeidsmiljø

Verneombuds rolle i avvikshåndtering: Sikring av et trygt arbeidsmiljø

Verneombudet spiller en viktig rolle i avvikshåndtering på en arbeidsplass. Deres hovedansvar er å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen i samarbeid med arbeidsgiver. Det er viktig at arbeidsgiver legger til rette for at verneombudet blir inkludert i avviksbehandlingen.

Når det gjelder avvikshåndtering, kan verneombudet bidra på følgende måter:

  1. Identifisering av avvik: Verneombudet har et godt kjennskap til arbeidsmiljøet og de HMS-kravene som gjelder. De kan derfor bidra til å identifisere avvik fra disse kravene. Dette kan omfatte alt fra farlige arbeidsforhold og manglende sikkerhetsrutiner til brudd på arbeidsmiljøloven.
  2. Rapportering av avvik: Verneombudet har plikt til å rapportere avvik til ledelsen eller arbeidsgiveren. Dette kan gjøres gjennom skriftlige rapporter eller ved å delta i møter hvor avvikene diskuteres. Rapportene fra verneombudet kan være med på å synliggjøre problemene og bidra til at tiltak blir iverksatt.
  3. Medvirkning i avviksbehandling: Verneombudet har rett til å delta i behandlingen av avvik. Dette innebærer at de kan komme med innspill og forslag til tiltak som kan rette opp avvikene. Verneombudet kan også bidra til å følge opp implementeringen av tiltakene og sørge for at de blir fulgt opp i praksis.
  4. Opplæring og informasjon: Verneombudet har en viktig rolle i å informere og gi opplæring til arbeidstakerne om HMS-krav og riktig praksis. Ved å øke bevisstheten om risikoer og riktig arbeidsutførelse, kan verneombudet bidra til å forebygge avvik og ulykker.
  5. Samarbeid med andre aktører: Verneombudet samarbeider tett med arbeidsgiver, arbeidsmiljøutvalget (AMU) og bedriftshelsetjenesten for å håndtere avvik. De kan bistå i utarbeidelsen av handlingsplaner og retningslinjer for å håndtere avvik og sikre et trygt arbeidsmiljø.

Gjennom sin involvering i avvikshåndtering spiller verneombudet en sentral rolle i å sikre et sikkert og helsefremmende arbeidsmiljø på arbeidsplassen.

Vernetjeneste

Digitalt: Grunnkurs i arbeidsmiljø (40-timers kurs)

Nå har vi i samarbeid med SkillUp Network gjennomført første samling i grunnkurs i arbeidsmiljø.

På samlingen deltok engasjerte verneombud.

Men hvorfor er det viktig å få tilstrekkelig opplæring for verneombudet eller medlemmer av arbeidsmiljøutvalget?

Grunnkurs i arbeidsmiljø er svært nyttig for verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget fordi det gir dem den nødvendige opplæringen for å kunne utføre sine verv på en forsvarlig måte, i samsvar med Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (§ 3-18).

Her er noen grunner til hvorfor det er viktig å ta grunnkurs i arbeidsmiljø:

a. Forståelse av fullt forsvarlig arbeidsmiljø: Grunnkurset gir deltakerne forståelse av hva et fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer på deres arbeidsplass. Det gir også innsikt i arbeidsgivers og arbeidstakers roller og ansvar, samt arbeidsmiljøutvalgets, verneombudets, bedriftshelsetjenestens og Arbeidstilsynets rolle og oppgaver.

b. Kunnskap om helse, miljø- og sikkerhetsarbeid: Opplæringen gir deltakerne kunnskap om det løpende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet basert på bred medvirkning, god dokumentasjon og systematikk. Dette inkluderer metoder og verktøy som er nødvendige for å identifisere, vurdere og håndtere risikoer og farer i arbeidsmiljøet.

c. Evne til å gjennomføre risikovurdering: Grunnkurset gir deltakerne kunnskap og ferdigheter til å gjennomføre en enkel risikovurdering av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet. Dette er viktig for å identifisere og håndtere potensielle risikoer og iverksette nødvendige tiltak for å forebygge skader og ulykker.

d. Identifisering av faktorer i det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet: Opplæringen gjør deltakerne i stand til å identifisere faktorer som fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i deres virksomhet. Dette inkluderer forståelse av samspillet mellom arbeidstakere, arbeidsoppgaver, ledelse og organisasjonskultur.

e. Identifisering av fysiske arbeidsmiljøfaktorer: Grunnkurset gir deltakerne evnen til å identifisere de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene på sin arbeidsplass, slik som ergonomi, støy og inneklima. Dette gjør det mulig for dem å foreslå tiltak for å redusere og forebygge skader og ulykker relatert til disse faktorene.

f. Kjennskap til lover og regler: Opplæringen gir en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven og andre relevante lover og regler. Dette sikrer at deltakerne har kunnskap om rettighetene og pliktene som er knyttet til arbeidsmiljø

Hvordan tilrettelegge ved delvis sykemelding?

Delvis sykemeldte arbeidstakere kan ha en rekke utfordringer på arbeidsplassen. Det kan være vanskelig å finne en balanse mellom arbeidsoppgaver og helsebehov, og det kan være vanskelig å opprettholde produktiviteten og samtidig ta vare på seg selv. Her er noen tips om hvordan arbeidsplassen kan tilrettelegge for delvis sykemeldte arbeidstakere.

  1. Fleksibel arbeidstid

En av de største utfordringene for delvis sykemeldte arbeidstakere kan være å opprettholde en jevn arbeidsbelastning over tid. Arbeidsplassen kan tilrettelegge for dette ved å tilby fleksibel arbeidstid. Dette kan bety å tilby redusert arbeidstid eller muligheten til å arbeide fra hjemmekontor eller en annen lokasjon. Dette kan gi arbeidstakeren mer fleksibilitet til å tilpasse arbeidsoppgavene til helsebehovene.

  1. Tilpassede arbeidsoppgaver

Det kan også være nyttig å tilpasse arbeidsoppgavene til den delvis sykemeldte arbeidstakerens helsebehov. Dette kan bety å tilby oppgaver som er mindre fysiske eller mentalt krevende, eller å tilpasse tidsplanen slik at arbeidstakeren kan ta hyppigere pauser. Dette kan bidra til å redusere stress og øke produktiviteten.

  1. Kommunikasjon og støtte

Det er også viktig å ha god kommunikasjon og støtte fra arbeidsgiver og kolleger. Dette kan bety å ha regelmessige møter for å diskutere arbeidsoppgavene og eventuelle utfordringer. Arbeidsgiver kan også tilby støtte fra en rådgiver. Dette kan bidra til å opprettholde en god arbeidsrelasjon og skape en mer inkluderende arbeidsplass. Noen ganger er det også nødvendig å involvere fastlegen til den sykemeldte så tidlig som mulig i dialogen.

  1. Tilrettelegging av arbeidsmiljøet

Arbeidsmiljøet kan også ha stor betydning for den delvis sykemeldte arbeidstakerens helse og produktivitet. Arbeidsplassen kan tilrettelegge for dette ved å tilby tilpassede arbeidsstasjoner, ergonomiske stoler og bord, eller tilrettelegging av lydnivå og belysning. Dette kan bidra til å redusere stress og øke produktiviteten.

  1. Ekstern funksjonskartlegging

Arbeidsgiver og den sykemeldte kan benytte ekstern rådgiver som utfører funksjonskartlegging. I en slik kartlegging får bestiller konkrete forslag til tiltak rundt tilrettelegging og oppfølgingen av den sykemeldte.

Tilrettelegging for delvis sykemeldte arbeidstakere kan være en utfordring, men det kan også være en mulighet til å skape en mer inkluderende og produktiv arbeidsplass

Hva betyr HMSI?

HMSI står for : Helse, miljø, sikkerhet og internkontroll.

Disse er viktige faktorer som refererer til ulike aspekter av arbeidsmiljøet i en organisasjon.

Helse handler om å sikre at arbeidstakerne har et arbeidsmiljø som ikke påvirker helsen negativt. Dette inkluderer alt fra å tilby ergonomiske arbeidsforhold for å unngå skader og belastningsskader, til å sørge for at arbeidstakerne har tilgang til rent drikkevann og tilstrekkelig belysning. Arbeidstaker har også et individuelt ansvar for å ivareta egen helse. Dersom det er eksponeringer på jobb som arbeidstaker mener kan påvirke helsen negativt, så skal dette meldes til arbeidsgiver.

Miljøfaktorer er også viktige å vurdere, og refererer til hvordan arbeidet påvirker omgivelsene rundt arbeidsplassen. Dette kan inkludere ting som utslipp av farlige stoffer og avfallshåndtering, samt bruk av ressurser som energi og vann. Det er viktig å ha kontroll på disse faktorene for å unngå miljøskade og bidra til en bærekraftig utvikling.

Sikkerhet er et annet viktig aspekt ved HMS, og handler om å forebygge ulykker og skader på arbeidsplassen. Dette kan inkludere tiltak som å sørge for riktig bruk av verneutstyr, sikre at arbeidstakerne har tilstrekkelig opplæring i bruk av farlige maskiner, eller i andre situasjoner på jobb som kan medføre risiko, og å ha en plan for hvordan man skal håndtere nødsituasjoner som brann eller evakuering. Dette omhandler både fysisk ,organisatorisk og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer.

Til slutt er internkontroll et begrep som refererer til systemet en organisasjon bruker for å sikre at HMS- og IK-kravene blir overholdt. Dette kan inkludere tiltak som å ha rutiner for risikovurdering og forbedringsarbeid, og å sørge for at det er en tydelig ansvarsfordeling og kommunikasjonsstruktur i organisasjonen.

hmsi betyr

Hva er Arbeidstilsynets rolle?

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet er en offentlig tilsynsmyndighet som har ansvar for å føre tilsyn med at arbeidsmiljøloven og forskriftene til loven blir overholdt i norske virksomheter. Dette innebærer at Arbeidstilsynet har en svært viktig rolle når det kommer til å sikre trygge og sunne arbeidsforhold for arbeidstakere i Norge.

Arbeidstilsynet har en rekke oppgaver, inkludert å føre tilsyn med arbeidsmiljøet i norske virksomheter, gi veiledning og informasjon om arbeidsmiljøloven og forskriftene, behandle klager og pålegg, og samarbeide med andre tilsynsmyndigheter og organisasjoner for å sikre trygge og sunne arbeidsforhold.

Tilsynet utføres av Arbeidstilsynets inspektører, som har myndighet til å gjennomføre inspeksjoner i norske virksomheter og avdekke eventuelle brudd på arbeidsmiljøloven og forskriftene. Dersom inspektørene avdekker brudd, kan de gi pålegg om å rette opp forholdene, og i noen tilfeller ilegge overtredelsesgebyr eller politianmelde virksomheten.

Arbeidstilsynet har også en viktig rolle når det kommer til å forebygge arbeidsulykker og arbeidsrelatert sykdom. Dette gjøres blant annet gjennom informasjonsarbeid og veiledning til virksomheter om hvordan de kan forebygge ulykker og sykdom, samt gjennom tilsynsaktiviteter og oppfølging av virksomheter som har hatt ulykker eller sykdomstilfeller.

Gratulerer med arbeiderens dag

Den 1. mai har lange tradisjoner som arbeidernes internasjonale kampdag, og har vært en viktig dag for arbeiderbevegelsen og fagforeninger over hele verden siden slutten av 1800-tallet. I Norge markeres denne dagen med demonstrasjoner, taler og andre arrangementer som setter fokus på arbeidstakernes rettigheter og kampen for bedre vilkår.

Selv om samfunnet og arbeidsmarkedet har endret seg mye siden 1. mai først ble markert, er denne dagen fortsatt like aktuell i 2023. Dessverre er det fortsatt mange som opplever dårlige arbeidsvilkår, lav lønn og usikre ansettelsesforhold. Derfor er det viktig å fortsette kampen for bedre vilkår og økt rettferdighet på arbeidsplassen.

I dag er også miljø og bærekraftighet viktige temaer på 1. mai. Arbeidere og fagforeninger jobber stadig mer med å fremme en grønn omstilling og et mer bærekraftig samfunn. Dette handler både om å skape arbeidsplasser innenfor miljøvennlig teknologi og å ta vare på natur og miljø i arbeidet vårt.

I tillegg har pandemien gjort det enda mer tydelig hvor viktig det er å verne om arbeidstakernes rettigheter og sikre gode arbeidsvilkår for alle. Mange har opplevd permitteringer, tap av jobb og helsemessige utfordringer under pandemien, og det har blitt tydeligere at det er viktigere enn noen gang å ha gode systemer og ordninger for å beskytte arbeidstakerne.

Derfor er 1. mai fortsatt en viktig dag for å minne oss på hvorfor vi må fortsette å kjempe for rettferdighet, likestilling og inkludering på arbeidsplassen.

Verneombudets oppgaver – hva sier loven?

verneombud

Verneombudet har en viktig rolle i arbeidsmiljøet og skal ivareta arbeidstakernes interesser når det gjelder sikkerhet, helse og velferd. Arbeidsmiljøloven § 6-2 beskriver verneombudets oppgaver, og her er det mye å ta tak i.

For det første skal verneombudet se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt på en måte som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd i samsvar med bestemmelsene i loven. Videre skal verneombudet påse at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare, og at det finnes tilstrekkelig med verneinnretninger og personlig verneutstyr som er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand.

Verneombudet skal sørge for at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring, og at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre det på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Verneombudet skal sende meldinger om arbeidsulykker og liknende i henhold til lovens bestemmelser.

Dersom verneombudet blir kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare, skal vedkommende straks varsle arbeidstakerne på stedet, og arbeidsgiveren eller dennes representant skal gjøres oppmerksom på forholdet dersom verneombudet selv ikke kan avverge faren. Arbeidsgiveren skal gi verneombudet svar på henvendelsen. Hvis det ikke innen rimelig tid tas hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget.

Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Verneombudet skal gjøres kjent med alle yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker innenfor sitt område, om yrkeshygieniske rapporter og målinger, og om eventuelle feil og mangler som er påvist.

Til slutt skal verneombudet gjøre seg kjent med gjeldende verneregler, instrukser, pålegg og henstillinger som er gitt av Arbeidstilsynet eller arbeidsgiveren, og delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner i virksomheten.

Psykososialt arbeidsmiljø: Hvorfor det er viktig og hva vi kan gjøre for å forbedre det

Psykososialt arbeid

Et godt psykososialt arbeidsmiljø handler om hvordan arbeidstakerne opplever arbeidet sitt og de sosiale og psykologiske faktorene rundt det. Det inkluderer relasjoner med kolleger og ledere, grad av selvstendighet og kontroll, arbeidsoppgaver og arbeidsbelastning, og mulighetene for personlig utvikling og karrierevekst. Det psykososiale arbeidsmiljøet påvirker ikke bare arbeidstakerne, men også bedriftens resultater og omdømme.

Hvorfor er det viktig med et godt psykososialt arbeidsmiljø?

Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan føre til fysiske og psykiske plager, som stress, utmattelse, depresjon, angst og søvnproblemer. Dette kan føre til høyt sykefravær, redusert produktivitet, høy turnover og dårligere arbeidsmiljø. I verste fall kan det også føre til arbeidskonflikter og juridiske problemer for bedriften.

På den andre siden kan et godt psykososialt arbeidsmiljø føre til økt trivsel, engasjement, motivasjon og produktivitet blant arbeidstakerne. Det kan også føre til at bedriften tiltrekker seg og beholder talentfulle medarbeidere, og det kan øke bedriftens omdømme og attraktivitet som arbeidsgiver.

Hva kan vi gjøre for å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet på norske arbeidsplasser?

  1. Involver arbeidstakerne: Arbeidstakerne er eksperter på hvordan det er å jobbe i bedriften, og de bør involveres i prosessen med å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet. Bedriften bør ha åpne kommunikasjonskanaler og ta imot tilbakemeldinger og forslag fra arbeidstakerne.
  2. Prioriter lederskap og kommunikasjon: Ledere har en viktig rolle i å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø. De bør være gode rollemodeller, ha gode kommunikasjonsferdigheter og være åpne for tilbakemeldinger og forslag.
  3. Ha klare forventninger og tilbakemeldinger: Arbeidstakerne bør ha klare forventninger til arbeidsoppgaver, mål og ansvar. Bedriften bør også gi regelmessige tilbakemeldinger og anerkjennelse til arbeidstakerne.
  4. Ha fokus på arbeidsmiljøet: Bedriften bør ha en kultur som verdsetter arbeidsmiljøet og tar det på alvor. Det bør være tydelige rutiner og prosedyrer for konflikthåndtering og arbeidsmiljøproblemer.
  5. Gi muligheter for utvikling og læring: Arbeidstakerne bør ha muligheter for personlig utvikling.

Inneklimaet på arbeidsplassen

HMS inneklima

Inneklimaet på arbeidsplassen kan ha stor innvirkning på trivsel, produktivitet og helse hos de ansatte. Som arbeidsgiver eller ansvarlig for HMS (Helse, miljø og sikkerhet) er det viktig å sørge for at inneklimaet på arbeidsplassen er optimalt. Her er fem tips for å forbedre inneklimaet på et lite kontormiljø i et HMS-perspektiv.

  1. Sørg for god ventilasjon God ventilasjon er avgjørende for å opprettholde et sunt og komfortabelt inneklima på arbeidsplassen. Hvis ventilasjonen er dårlig, kan det føre til overoppheting, høy luftfuktighet og høye konsentrasjoner av CO2, som alle kan føre til helseproblemer og nedsatt produktivitet. Derfor er det viktig å sørge for at det er tilstrekkelig med frisk luft i rommet og at luften sirkulerer jevnlig.
  2. Hold kontoret rent og ryddig Et rent og ryddig kontor gir en hyggelig og profesjonell arbeidsmiljø. Støv og skitt kan føre til allergier og irritasjoner i luftveiene, så det er viktig å holde kontoret så rent som mulig. En jevnlig renholdsrutine bør inkludere støvsuging, mopping og vask av overflater. I tillegg bør man sørge for å ha en ryddig arbeidsplass uten unødvendig rot.
  3. Investere i riktig belysning Riktig belysning kan forbedre produktiviteten og redusere øyeplager og hodepine. Derfor er det viktig å ha tilstrekkelig med naturlig lys og/eller god kunstig belysning på kontoret. Unngå blending og bruk av for sterke farger i interiøret som kan reflektere lyset og føre til ubehag.
  4. Kontroller luftfuktighet Luftfuktighet er en viktig faktor for inneklimaet på arbeidsplassen. Høy luftfuktighet kan føre til fukt- og muggproblemer, mens lav luftfuktighet kan føre til tørrhet i luftveiene og hud. Ideell luftfuktighet på et kontor er rundt 40-60%, og dette kan oppnås ved bruk av luftfuktere og avfuktere.
  5. Velg riktig møbler og materialer Materialer og møbler på arbeidsplassen kan påvirke luftkvaliteten. Velg møbler og materialer som er allergivennlige og ikke avgir skadelige stoffer. Miljøsertifiserte materialer som M1, Blå Engel og Svanen kan gi en trygg og sunn arbeidsmiljø.

Oppsummert er det viktig å ha god ventilasjon, holde kontoret rent og ryddig, investere i riktig belysning, kontrollere luftfuktighet og velge riktige møbler og materialer for å opprettholde et optimalt inneklima på arbeidsplassen.

Hva er en bedriftshelsetjeneste?

bedriftshelsetjeneste, BHT, helse, trivsel, sikkerhet, arbeidstakerne, rådgivning, opplæring, helseundersøkelser, arbeidsmiljø, risikofaktorer, ergonomi, psykososiale faktorer, sykdomsforebygging, bevissthet, stressmestring, kosthold, fysisk aktivitet, sykefravær, produktivitet, skreddersydde tjenester, Arbeidsmiljøloven, krav, BHT-leverandør, offentlig godkjent BHT, HMS-perspektiv, arbeidsrelaterte sykdommer, skader, kunnskap, veiledning.

En bedriftshelsetjeneste (BHT) er en tjeneste som er tilgjengelig for bedrifter for å ivareta helsen, trivselen og sikkerheten til arbeidstakerne. BHT tilbyr rådgivning, opplæring, helseundersøkelser og andre tjenester som er rettet mot å skape en trygg og bærekraftig arbeidsplass.

BHT er et viktig verktøy for bedrifter i dagens arbeidsmiljø, der stadig flere arbeidsgivere er opptatt av å tilby en god og sunn arbeidsplass. BHT bidrar til å identifisere risikofaktorer som kan påvirke helsen til arbeidstakerne, og kan tilby veiledning om hvordan disse risikofaktorene kan reduseres eller fjernes helt. Dette kan for eksempel inkludere råd om ergonomi, psykososiale faktorer og forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer.

BHT kan også bidra til å øke bevisstheten om viktigheten av helse og trivsel på arbeidsplassen, og kan tilby opplæring og workshops for ansatte og ledere om temaer som stressmestring, kosthold og fysisk aktivitet. Dette kan bidra til å redusere sykefraværet og øke produktiviteten, samtidig som det skaper en sunn og trivelig arbeidsplass.

Bedriftshelsetjenester er tilgjengelige for alle typer bedrifter, uavhengig av størrelse eller bransje. BHT kan tilpasses de spesifikke behovene til hver bedrift og tilbyr skreddersydde tjenester som er tilpasset bedriftens størrelse, arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver.

I tillegg til å bidra til en sunn og trygg arbeidsplass, er bedriftshelsetjenester også pålagt av Arbeidsmiljøloven. Alle bedrifter med ansatte er pålagt å ha tilgang til en BHT, enten gjennom en egen avtale med en BHT-leverandør eller gjennom en avtale med en offentlig godkjent BHT.

I HMS-perspektiv er BHT en viktig aktør for å sikre at bedrifter oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet. BHT bidrar til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader og kan gi bedriftene den nødvendige kunnskapen og veiledningen for å skape en sunn og trygg arbeidsplass for alle ansatte.

Steg for steg: Slik utarbeider du en effektiv HMS-handlingsplan

handlingsplan

En HMS-handlingsplan, eller en handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet, er et verktøy som brukes til å planlegge og gjennomføre tiltak som skal sikre et godt arbeidsmiljø og forebygge ulykker og skader på arbeidsplassen. En HMS-handlingsplan er en konkret og systematisk plan for hvordan virksomheten skal arbeide med HMS-utfordringer, og den er et viktig verktøy for å oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.

En HMS-handlingsplan skal være forankret i virksomhetens HMS-policy og HMS-mål, og den skal ta utgangspunkt i en grundig risikovurdering av arbeidsmiljøet. Planen skal inneholde en oversikt over de tiltakene som er nødvendige for å oppnå en tilfredsstillende HMS-standard i virksomheten, og den skal være tidsfestet og konkret slik at det er enkelt å følge opp og evaluere tiltakene.

HMS-handlingsplanen skal også inneholde en beskrivelse av ansvarsfordelingen og hvordan arbeidet med HMS skal organiseres og gjennomføres. Det er viktig at alle ansatte kjenner til planen og er med på å gjennomføre tiltakene som er satt opp.

En god HMS-handlingsplan kan bidra til å skape et trygt og trivelig arbeidsmiljø, redusere sykefravær og skader på arbeidsplassen, samt oppfylle lovkravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Det er også viktig å evaluere og oppdatere HMS-handlingsplanen jevnlig for å sikre at den er relevant og tilpasset virksomhetens behov og risikoforhold.

For å utvikle en god HMS-handlingsplan, er det viktig å involvere alle ansatte og sikre at det er et tverrfaglig samarbeid. En grundig risikovurdering av arbeidsmiljøet er også en viktig forutsetning for å utvikle en god plan. Det er også viktig å ha fokus på dokumentasjon av planen og tiltakene som gjennomføres, slik at det er enkelt å evaluere og følge opp HMS-arbeidet.

Helsefremmende arbeid: Slik kan arbeidsplassen din bidra til bedre helse og trivsel

helsefremmende

Et helsefremmende arbeidsplass er en arbeidsplass som tar hensyn til de ansattes helse og velvære. En helsefremmende arbeidsplass vil legge til rette for at de ansatte skal kunne trives og utvikle seg, og det vil legges vekt på forebyggende tiltak for å hindre sykdom og skader.

Helsefremmende arbeidsplasser har mange positive effekter, både for arbeidsgivere og ansatte. Når arbeidsgivere tar hensyn til de ansattes helse og velvære, vil dette kunne gi økt produktivitet og reduserte kostnader knyttet til sykefravær og turnover. Samtidig vil de ansatte føle seg mer fornøyd med jobben sin, og de vil være mer motiverte og engasjerte.

For å skape en helsefremmende arbeidsplass, må arbeidsgivere tenke på ulike områder som kan påvirke de ansattes helse og velvære. Dette kan inkludere fysiske forhold, som tilrettelegging av arbeidsplassen og ergonomi, og psykososiale faktorer som arbeidsmiljø, sosial støtte og trivsel på jobben. Arbeidsgivere kan også legge til rette for en sunnere livsstil blant de ansatte ved å tilby trening, sunn mat og tilgang til helsetjenester.

En viktig del av helsefremmende arbeid er å ha en god dialog med de ansatte. Arbeidsgivere bør lytte til de ansattes behov og ønsker, og de bør involvere de ansatte i utviklingen av tiltak for å fremme helse og velvære på arbeidsplassen. Dette kan skape en følelse av fellesskap og samarbeid, og det kan øke motivasjonen og engasjementet blant de ansatte.

Det finnes flere verktøy og metoder som kan brukes for å utvikle og implementere et helsefremmende arbeidsmiljø. Dette kan inkludere risikovurderinger, medvirkningsprosesser, HMS-tiltak og en HMS-policy som inkluderer helsefremmende arbeid. Det er også viktig å ha en systematisk oppfølging av tiltakene som er satt i gang, og å jevnlig evaluere og justere arbeidet.

Helsefremmende arbeid er en investering i de ansattes helse og velvære, og det kan gi mange positive effekter både for arbeidsgivere og ansatte. Ved å legge til rette for en sunn og trivelig arbeidsplass kan arbeidsgivere skape et arbeidsmiljø som gir økt produktivitet og arbeidsglede, og som gir en god følelse av tilhørighet og fellesskap blant de ansatte.

Risikovurderinger: Hvorfor det er viktig og hvordan det kan gjøres?

risiko

Risikovurderinger er en viktig del av enhver virksomhets eller organisasjons helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Risikovurderingene skal bidra til å identifisere potensielle farer og problemer som kan oppstå på arbeidsplassen, og utvikle tiltak for å unngå eller redusere disse risikoene.

En risikovurdering bør starte med en systematisk kartlegging av farer og problemer på arbeidsplassen. Dette kan omfatte alt fra fysiske farer som støy og fallrisiko, til kjemiske farer som eksponering for giftige stoffer. En grundig kartlegging kan avdekke risikoer som ikke umiddelbart er åpenbare, og dermed gi grunnlag for mer effektive tiltak.

Når farer og problemer er identifisert, er neste skritt å vurdere risikoen som disse faktorene representerer. Dette innebærer å vurdere sannsynligheten for at hendelsen vil oppstå og konsekvensene av at den faktisk skjer. Ved å kombinere disse to faktorene, kan man bestemme hvilke risikoer som krever de mest presserende tiltakene.

Basert på risikovurderingen, kan virksomheten utvikle en plan for å redusere eller eliminere risikoen. Dette kan omfatte alt fra tekniske løsninger som ventilasjonssystemer og sikkerhetsutstyr, til organisatoriske tiltak som opplæring og informasjon til ansatte. Det er viktig å merke seg at risikovurderingen ikke bare bør inneholde tiltak som kan iverksettes umiddelbart, men også langsiktige tiltak som kan bidra til å redusere risikoen på sikt.

Det er viktig å gjennomføre jevnlige risikovurderinger for å sikre at virksomheten holder tritt med endringer i arbeidsforhold, teknologi og lovgivning. Risikovurderinger bør også gjennomføres når det skjer endringer i arbeidsforholdene, som for eksempel ved innføring av nye maskiner, prosesser eller arbeidsoppgaver.

En grundig risikovurdering er et viktig verktøy for å sikre at virksomheten har en effektiv og helhetlig tilnærming til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Ved å identifisere og redusere risikoer på arbeidsplassen, kan man bidra til å skape en trygg og sikker arbeidsplass for alle ansatte.