NAV gir tilskudd til ekspertbistand, slik kan vi bistå din arbeidsplass

Sykefravær og arbeidsmiljøutfordringer kan være krevende for både ansatte og arbeidsgivere. NAV tilbyr tilskudd til ekspertbistand for å hjelpe arbeidsgivere med å løse slike utfordringer, og her kan HMSI-rådgivere være en hjelper og rådgiver for arbeidsplassen. Med lang erfaring innen sykefraværsoppfølging, konflikthåndtering og arbeidsmiljøutvikling, kan de bidra til å forbedre og avklare situasjoner som har ført til langvarig fravær.

HMSI-rådgivere kan hjelpe med:

  • Relasjonsbygging og kommunikasjon på arbeidsplassen
  • Sykefraværsoppfølging og tilrettelegging
  • Konflikthåndtering
  • Vurdering av arbeidsevne og tilrettelegging av arbeidsplassen

Arbeidsgivere som ønsker å benytte seg av ekspertbistand kan få dekket kostnadene opp til 23 100 kroner fra NAV. Ved å engasjere en HMSI-rådgiver, får dere kompetent hjelp til å identifisere utfordringer og utvikle konkrete tiltak som gjør det lettere for ansatte å vende tilbake til jobb.

Vil du vite mer om hvordan HMSI kan hjelpe din virksomhet? Kontakt NAV for informasjon om tilskudd til ekspertbistand og hvordan du kan gå frem for å benytte deg av denne ressursen.

Hentet fra NAV.no:

Hvis du vil vite mer om tilskudd til ekspertbistand, kan du kontakte arbeidsgivertelefonen 55 55 33 36.

Hvis virksomheten din har en kontaktperson på NAV Arbeidslivssenter, kan dere også kontakte arbeidslivssenteret.

Inkluderende arbeidsplasser: Et blikk på ivaretakelse av eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne

inkludering

Å skape en inkluderende arbeidsplass er ikke bare et moralsk imperativ, det er også avgjørende for å bygge et bærekraftig og vellykket arbeidsmiljø. I dagens stadig mer mangfoldige arbeidsliv er det viktig å fokusere på hvordan ulike arbeidsplasser kan ivareta eldre arbeidstakere og de med nedsatt funksjonsevne. Innenfor de fleste bransjer er det mangel på arbeidskraft, dette gjør at inkludering i arbeidslivet for alle som kan være arbeidsfør blir viktigere og viktigere i årene som kommer.

Her er noen nøkkelaspekter som organisasjoner bør vurdere for å sikre en inkluderende og støttende arbeidsplass for alle.

1. Fleksible arbeidstidsordninger:

For eldre arbeidstakere kan det være utfordrende å opprettholde den samme arbeidsrytmen som i yngre år. Å innføre fleksible arbeidstidsordninger, som deltidsarbeid eller muligheten for hjemmekontor, gir eldre ansatte økt kontroll over arbeidstiden og muligheten til å tilpasse seg endrede behov.

2. Opplæring og utdanning:

Sikre at det er tilstrekkelig støtte for kontinuerlig opplæring og utvikling. Dette er spesielt viktig for eldre arbeidstakere som ønsker å holde seg oppdatert på de nyeste teknologiene og arbeidsmetodene. Tilby kurs, workshops og mentorprogrammer som kan hjelpe dem med å holde tritt med endringene.

3. Universell utforming:

Arbeidsplassen bør være tilrettelagt for alle ansatte, uavhengig av alder eller funksjonsevne. Dette inkluderer fysisk tilrettelegging av arbeidsstedet, som tilgang til heiser, ramper og tilstrekkelig belysning. Digitale ressurser og IT-systemer bør også utformes med tanke på tilgjengelighet.

4. Mangfoldssensitiv ledelse:

Ledere bør være bevisste på behovene til eldre arbeidstakere og de med nedsatt funksjonsevne. Dette inkluderer å være lydhør overfor individuelle behov, tilby støtte og tilpasse arbeidsoppgaver når det er nødvendig. Mangfoldssensitiv ledelse skaper et miljø der alle ansatte føler seg verdsatt og respektert.

5. Helse- og velværeprogrammer:

Implementering av helse- og velværeprogrammer kan være spesielt gunstig for eldre arbeidstakere. Dette kan inkludere tilgang til ergonomiske arbeidsstasjoner, helsefremmende aktiviteter og støtte til mentalt velvære. Å fremme en sunn livsstil og tilby støtte for fysisk og mentalt velvære er avgjørende for alle ansatte, uavhengig av alder.

6. Aktiv bruk av teknologi:

Integrer ny teknologi for å gjøre arbeidet lettere for alle ansatte, spesielt de med nedsatt funksjonsevne. Dette kan omfatte robotisering, skjermlingsprogramvare, talegjenkjenningssystemer og andre tilpasninger som letter arbeidsoppgavene.

IA-avtalen i Norge: Fremme av inkluderende arbeidsliv og utfordringer med å redusere sykefraværet

sykefravær ia-avtalen

IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv) er en avtale mellom norske myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner som har som mål å redusere sykefraværet og fremme et inkluderende arbeidsliv. Avtalen ble opprinnelig inngått i 2001 og har blitt fornyet og revidert flere ganger siden den gang.

Hovedmålet med IA-avtalen er å skape et arbeidsmiljø der arbeidstakere kan være i jobb og delta aktivt til tross for helseutfordringer. Avtalen fokuserer på forebygging av sykefravær, tidlig innsats og tilrettelegging for arbeidstakere som står i fare for å falle ut av arbeidslivet på grunn av helseproblemer.

IA-avtalen har flere tiltak, blant annet:

  1. Dialogmøter: Arbeidsgivere og arbeidstakere møtes for å diskutere og finne løsninger for å redusere sykefravær og tilrettelegge for ansatte med helseutfordringer.
  2. Oppfølgingsplaner: Når en ansatt har vært sykemeldt over 8 uker, skal det utarbeides en oppfølgingsplan i samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og eventuelt NAV.
  3. Tilrettelegging: Arbeidsgivere har ansvar for å tilrettelegge arbeidsplassen for ansatte med helseutfordringer, for eksempel gjennom tilpasning av arbeidsoppgaver eller arbeidstid.
  4. Kompetanseheving: IA-avtalen innebærer også at det skal satses på kompetanseheving blant arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud for å bedre forståelse og håndtering av helseutfordringer i arbeidslivet.

Effekten av IA-avtalen på sykefraværet i Norge har vært gjenstand for debatt. Mens noen studier har vist en positiv effekt med reduksjon i sykefraværet, har andre studier ikke funnet en slik sammenheng. Det er flere faktorer som påvirker sykefraværet i samfunnet, og det kan være vanskelig å isolere effekten av IA-avtalen alene. Likevel har IA-avtalen bidratt til å sette fokus på forebygging av sykefravær og tilrettelegging på arbeidsplassen, og den har vært viktig for å fremme dialog og samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

Hvordan tilrettelegge ved delvis sykemelding?

Delvis sykemeldte arbeidstakere kan ha en rekke utfordringer på arbeidsplassen. Det kan være vanskelig å finne en balanse mellom arbeidsoppgaver og helsebehov, og det kan være vanskelig å opprettholde produktiviteten og samtidig ta vare på seg selv. Her er noen tips om hvordan arbeidsplassen kan tilrettelegge for delvis sykemeldte arbeidstakere.

  1. Fleksibel arbeidstid

En av de største utfordringene for delvis sykemeldte arbeidstakere kan være å opprettholde en jevn arbeidsbelastning over tid. Arbeidsplassen kan tilrettelegge for dette ved å tilby fleksibel arbeidstid. Dette kan bety å tilby redusert arbeidstid eller muligheten til å arbeide fra hjemmekontor eller en annen lokasjon. Dette kan gi arbeidstakeren mer fleksibilitet til å tilpasse arbeidsoppgavene til helsebehovene.

  1. Tilpassede arbeidsoppgaver

Det kan også være nyttig å tilpasse arbeidsoppgavene til den delvis sykemeldte arbeidstakerens helsebehov. Dette kan bety å tilby oppgaver som er mindre fysiske eller mentalt krevende, eller å tilpasse tidsplanen slik at arbeidstakeren kan ta hyppigere pauser. Dette kan bidra til å redusere stress og øke produktiviteten.

  1. Kommunikasjon og støtte

Det er også viktig å ha god kommunikasjon og støtte fra arbeidsgiver og kolleger. Dette kan bety å ha regelmessige møter for å diskutere arbeidsoppgavene og eventuelle utfordringer. Arbeidsgiver kan også tilby støtte fra en rådgiver. Dette kan bidra til å opprettholde en god arbeidsrelasjon og skape en mer inkluderende arbeidsplass. Noen ganger er det også nødvendig å involvere fastlegen til den sykemeldte så tidlig som mulig i dialogen.

  1. Tilrettelegging av arbeidsmiljøet

Arbeidsmiljøet kan også ha stor betydning for den delvis sykemeldte arbeidstakerens helse og produktivitet. Arbeidsplassen kan tilrettelegge for dette ved å tilby tilpassede arbeidsstasjoner, ergonomiske stoler og bord, eller tilrettelegging av lydnivå og belysning. Dette kan bidra til å redusere stress og øke produktiviteten.

  1. Ekstern funksjonskartlegging

Arbeidsgiver og den sykemeldte kan benytte ekstern rådgiver som utfører funksjonskartlegging. I en slik kartlegging får bestiller konkrete forslag til tiltak rundt tilrettelegging og oppfølgingen av den sykemeldte.

Tilrettelegging for delvis sykemeldte arbeidstakere kan være en utfordring, men det kan også være en mulighet til å skape en mer inkluderende og produktiv arbeidsplass

Generelle krav til arbeidsmiljøet

krav

Arbeidsmiljølovens §4-1 fastsetter generelle krav til arbeidsmiljøet i en virksomhet. Loven sier at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Dette innebærer at arbeidsmiljøet skal være tilpasset arbeidstakernes behov og sørge for at arbeidstakerne kan jobbe på en trygg og helsefremmende måte.

Arbeidsgivere har et ansvar for å sørge for at arbeidsmiljøet er tilfredsstillende og sørge for at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Dette inkluderer blant annet å tilrettelegge arbeidet på en måte som forebygger skader og sykdommer. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med representanter for de ansatte i arbeidsmiljøspørsmål, som for eksempel verneombud.

I tillegg skal virksomheten være innrettet for arbeidstakere av begge kjønn, og atkomstveier, sanitæranlegg, arbeidsutstyr og andre faktorer skal være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i virksomheten. Dette er viktig for å sikre like muligheter og unngå diskriminering. Dette vil likevel ikke alltid kunne la seg gjøre i alle typer virksomheter, det vil variere utfra virksomhetens art og risikoforhold om det er forsvarlig i praksis.

Videre skal det vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Dersom det er risiko forbundet med alenearbeid, skal det iverksettes tiltak for å forebygge og redusere eventuell risiko. Dette er viktig for å sikre at arbeidstakerne ikke utsettes for unødvendige farer.

Arbeidsmiljøloven §4-1 inneholder også bestemmelser om HMS-kort og godkjenning av virksomheter som tilbyr renholdstjenester eller tjenester i forbindelse med vedlikehold og reparasjon av motorvogn. Dette er tiltak som er viktige for å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet, og som kan bidra til å redusere risiko og forebygge ulykker.