Arbeidsmiljøloven

Tilbakemeldinger fra grunnkurset: “Stor nytteverdi i rollen som verneombud”

by

Nylig gjennomførte HMSI et grunnkurs i arbeidsmiljø, og tilbakemeldingene fra deltakerne har vært overveldende positive. Med en gjennomsnittlig karakter på 5,55 på en skala fra 1 til 6, viser evalueringen at deltakerne opplevde god nytteverdi av kurset. Dette er setter vi stor pris på.

En gjennomgående kommentar blant deltakerne var at kurset var svært nyttig. Det ga dem ikke bare innsikt i viktige prinsipper og retningslinjer for arbeidsmiljø, men også praktiske verktøy som de umiddelbart kunne ta med seg tilbake til sine egne arbeidsplasser. Denne koblingen mellom teori og praksis var spesielt verdifull for deltakerne, da de kunne se direkte relevans og nytteverdi av det de lærte.

Gjennom evaluering og tilbakemeldinger kan kursene videreutvikles og forbedres, så tusen takk til vårens deltakere. Lykke til i den viktige rollen som verneombud.

Engasjerte deltakere på grunnkurs i arbeidsmiljø

by

I hjertet av en vellykket og trygg arbeidsplass ligger et solid fundament av kunnskap og engasjement. I den årlige tradisjonen til HMSI (Helse, Miljø og Sikkerhet og Internkontroll) og Skillup Network, startet vårens grunnkurs i arbeidsmiljø med en lærerik samling av deltakere fra både offentlig og privat sektor.

§ 3-18 i Forskrift om organisering og ledelse danner ryggraden i kursets faglige fokus og struktur. Det er en grundig veiledning for opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, som er nøkkelpersoner i å sikre helse, sikkerhet og trivsel på arbeidsplassen. Gjennom samlinger med læring og diskusjon, blir deltakerne guidet gjennom flere essensielle områder:

a. Arbeidsmiljøets Fundament: Deltakerne fikk innføring i hva et fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer i deres spesifikke arbeidskontekst. Rollene og ansvaret til både arbeidsgiver og arbeidstaker ble tydeliggjort, samt betydningen av aktiv deltakelse fra arbeidsmiljøutvalg, verneombud, og hver enkelt medarbeider.

b. Helse, Miljø og Sikkerhetsarbeidet: Medvirkning, dokumentasjon og systematikk ble understreket som hjørnesteiner i det kontinuerlige helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Deltakerne lærte hvordan bred deltakelse og nøyaktig dokumentasjon er avgjørende for å opprettholde et trygt og sikkert arbeidsmiljø.

c. Risikovurdering: Gjennom praktiske eksempler og case-studier, ble deltakerne utstyrt med kunnskapen og verktøyene som trengs for å gjennomføre risikovurderinger av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold på arbeidsplassen.

d. Psykososialt og Organisatorisk Arbeidsmiljø: Deltakerne lærte å identifisere faktorer som enten fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Gjennom workshops og diskusjoner ble strategier for å forbedre dette miljøet utforsket og drøftet.

e. Fysiske Arbeidsmiljøfaktorer: Fra ergonomi til støy og inneklima, deltakerne skal bli guidet gjennom de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene som kan påvirke helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Praktiske tips og retningslinjer ble delt for å redusere og forebygge skader og ulykker.

f. Lover og Regler: En grundig innføring i arbeidsmiljøloven og andre relevante forskrifter ga deltakerne en klar forståelse av deres juridiske ansvar og forpliktelser i å opprettholde et trygt arbeidsmiljø.

Videre, i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser, får deltakerne opplæring om helsefarene knyttet til kjemiske stoffer og biologisk materiale som kan være til stede på deres arbeidsplass.

Som en tilleggsbemerkning understreket § 3-18 viktigheten av spesialisert opplæring for verneombud i områder med spesielt komplekse arbeidsmiljøutfordringer. Dette understreker HMSI’s engasjement for å tilby skreddersydd opplæring som adresserer de unike behovene til hver virksomhet. Ta kontakt for mer informasjon.

Med en solid forståelse av prinsippene for et forsvarlig arbeidsmiljø er kursdeltakerne snart ferdig med grunnkurs, og klare til å gå ut og gjøre en positiv forskjell i sine organisasjoner. Masse lykke til i den viktige rollen som verneombud.

Hvordan er reglene rundt arbeidstid i påsken? God påske

by

Påsken nærmer seg, og med den kommer både glede og ettertanke. For mange av oss markerer påsken en tid for hvile, fellesskap og refleksjon. Men samtidig er det viktig å huske at ikke alle har fri i påsken. Noen må stå på for at samfunnet skal gå rundt, selv når andre nyter sine fridager.

I forkant av påsken er det viktig å være klar over reglene rundt arbeidstid i denne perioden. Det er to arbeidsdager i påsken som skiller seg litt ut: Onsdagen før skjærtorsdag og påskeaften.

På onsdagen før skjærtorsdag er det viktig å merke seg at for de fleste med vanlig arbeidstid fra 8 til 16, er det ingen automatisk rett til å gå hjem tidligere. Ifølge arbeidsmiljøloven skal det være arbeidsfri fra klokken 18 dagen før søn- og helgedager. Dette betyr at hvis arbeidet strekker seg etter kl. 18, må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt. Det er viktig å være oppmerksom på at dette ikke gjelder for åpningstider i butikker, som reguleres av lov om helligdagsfred.

Når det gjelder påskeaften, gjelder samme regler som for julaften og pinseaften. Ifølge arbeidsmiljøloven skal det være arbeidsfri fra kl. 15. Arbeid etter dette tidspunktet anses som søndagsarbeid, og det er kun tillatt hvis arbeidets art gjør det nødvendig.

Selv om disse reglene kan virke strenge, er det viktig å merke seg at mange har avtaler om kortere arbeidstid disse dagene. Tariffavtaler kan gi anledning til å slutte tidligere uten trekk i lønn, og dette varierer fra virksomhet til virksomhet.

Det er også verdt å huske at søndagene i påsken regnes som ordinære søndager etter arbeidsmiljøloven. Arbeid på disse dagene reguleres av de vanlige bestemmelsene for søndagsarbeid.

Samtidig kan vi reflektere over privilegiet det er å ha frihet til å velge hvordan vi ønsker å bruke vår tid. Mens noen er bundet til sine jobber, har andre muligheten til å ta feriedager, tilbringe tid med familie og venner, eller rett og slett nyte roen og stillheten alene.

Påsken minner oss om viktigheten av balanse mellom arbeid og fritid, og om å verdsette både de øyeblikkene vi tilbringer i jobb og de vi tilbringer i hvile og rekreasjon. Det er viktig å være bevisst på å ta vare på seg selv og hverandre, og å sette pris på både de små og store øyeblikkene i livet.

Så i år, mens noen nyter påskeferien, la oss også huske på dem som jobber for at vi kan ha en trygg og god påske. La oss være takknemlige for deres innsats, og la oss sette pris på tiden vi har sammen med våre kjære.

En riktig god påske ønskes dere alle!

S

Vårens grunnkurs 2024 gir deg innføring i viktige lovendringer

by
HMS kurs

Innføringen av nye regelverk og endringer i lover skjer jevnlig, og det er viktig for arbeidstakere, verneombud og ledere å holde seg oppdatert for å sikre et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø. Fra 1. januar 2024 ble det gjort betydelige endringer i arbeidsmiljøloven, disse vil bli gjennomgått i vårens kurs. Du vil få en innføring i hva som er relevant for din virksomhet.

En av hovedgrunnene til å ta grunnkurs i arbeidsmiljø etter endringene fra 1.1.24 er å sikre at man har riktig kunnskap om de oppdaterte retningslinjene og kravene som gjelder på arbeidsplassen. Å være klar over slike endringer er avgjørende for å unngå brudd på regelverket og for å skape et godt arbeidsmiljø.

Videre gir grunnkurs i arbeidsmiljø en mulighet til å lære om de nyeste verktøyene og metodene for å håndtere utfordringer knyttet til arbeidsmiljø. Dette kan inkludere opplæring i konflikthåndtering, stressmestring og forebygging av arbeidsrelaterte skader. Ved å oppdatere ferdigheter og kunnskap, kan ansatte bedre bidra til et positivt arbeidsmiljø og redusere risikoen for ulykker og helseproblemer.

Kurset dekker det lovpålagte kravet for opplæring for verneombud og medlemmer i arbeidsmiljø (40 timers kurs) Men kurs innholdet er like relevant og viktig for alle arbeidstakere som samhandler med kollegaer og ledere.

Vil du vite mer eller bli med på vårens grunnkurs? Se lenke: SkillUp Network⚡GRUNNKURS I ARBEIDSMILJØ

Arbeidsmiljølovens kap 8, hva sier loven om medbestemmelse og kommunikasjon med tillitsvalgte?

by
tillitsvalgte


Tittel: Åpenhet og Medbestemmelse: Arbeidsmiljølovens Kapittel 8 i Fokus

I det stadig skiftende arbeidslandskapet er åpen kommunikasjon og samarbeid avgjørende for å sikre trivsel og produktivitet blant ansatte. Arbeidsmiljølovens kapittel 8, spesifikt § 8-1 til § 8-4, setter rammene for informasjon og drøfting mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i virksomheter og konsern. Dette blogginnlegget utforsker viktigheten av dette kapittelet og de rettighetene det gir både arbeidsgivere og arbeidstakere.

Åpen Kommunikasjon i Virksomheter (§ 8-1 og § 8-2)

For virksomheter med minst 50 ansatte er det en plikt for arbeidsgiver å informere og drøfte spørsmål av betydning for arbeidstakernes arbeidsforhold med de tillitsvalgte. Dette inkluderer informasjon om virksomhetens utvikling, økonomiske situasjon, bemanningssituasjon, innskrenkninger, og beslutninger som kan føre til vesentlige endringer i arbeidsorganisering eller ansettelsesforhold. Denne plikten skal gjennomføres på et passende tidspunkt, og informasjonen skal gis tidlig nok for at de tillitsvalgte kan sette seg inn i saken.

Tillitsvalgtes Rolle og Myndighet (§ 8-3)

Selv om åpenhet er viktig, erkjenner loven at det kan være situasjoner der visse opplysninger bør holdes konfidensielle av hensyn til virksomheten. Arbeidsgivere kan pålegge tillitsvalgte taushetsplikt når det anses nødvendig. Likevel gir loven arbeidstakerne mulighet til å bringe tvister angående arbeidsgivers beslutninger om taushetsplikt inn for tvisteløsningsnemnda.

Informasjon og Drøfting i Konsern (§ 8-4)

For konsern med minst 50 ansatte på tvers av flere virksomheter, pålegges morforetaket å etablere rammer for samarbeid, informasjon og drøfting. Dette sikrer at planer om utvidelser, innskrenkninger eller omlegginger som kan påvirke sysselsettingen, informeres og drøftes med samarbeidsorganet i konsernet.

Viktigheten av Medbestemmelse

Åpne kommunikasjonskanaler og drøftinger mellom arbeidsgivere og ansatte er fundamentale for å bygge et sunt arbeidsmiljø. Gjennom å involvere arbeidstakerne i beslutningsprosesser som påvirker deres arbeidsforhold, fremmer Arbeidsmiljølovens kapittel 8 en kultur med medbestemmelse og samarbeid.

Arbeidsmiljøutvalget i nytt lys, hva betyr endringer som ble innført i 2024 i praksis?

by
Nye regler AMU

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) spiller en sentral rolle i å sikre et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø i virksomheter. Med endringer i Arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. januar 2024, har AMU fått ytterligere ansvar og myndighet. Dette blogginnlegget utforsker de nye reglene i Arbeidsmiljøloven kapittel 7 og hva det betyr for virksomheter.

§ 7-1: Plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg

Endringene i § 7-1 fastslår at AMU skal etableres i virksomheter med minst 30 arbeidstakere. Tidligere var kravet 50 arbeidstakere. Videre presiseres det at AMU også skal opprettes i virksomheter med mellom 10 og 30 arbeidstakere når en av partene krever det. Partene betyr enten arbeidsgiver eller arbeidstaker siden. Arbeidstilsynet kan også pålegge opprettelse av AMU i mindre virksomheter hvis arbeidsforholdene tilsier det.

§ 7-2: Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver

2) Arbeidsmiljøutvalget skal behandle:
a.spørsmål som angår bedriftshelsetjeneste og den interne vernetjeneste,
b.spørsmål om opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet i virksomheten, som har betydning for arbeidsmiljøet,
c.planer som krever Arbeidstilsynets samtykke i henhold til § 18-9,
d.andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, så som planer om byggearbeider, innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser, og forebyggende vernetiltak,
e.etablering og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. § 3-1,
f.helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger.

(3) Utvalget kan også behandle spørsmål om arbeidstakere med redusert arbeidsevne, jf. § 4-6.

(4) Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, søke å finne årsaken til ulykken eller sykdommen, og se til at arbeidsgiveren treffer tiltak for å hindre gjentakelse. Utvalget skal i alminnelighet ha adgang til Arbeidstilsynets og politiets etterforskningsdokumenter. Når utvalget finner det nødvendig, kan det vedta at undersøkelser skal foretas av sakkyndige eller granskingskommisjon som utvalget oppnevner. Arbeidsgiveren kan uten ugrunnet opphold forelegge vedtaket for Arbeidstilsynet til avgjørelse. Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultater. Før utvalget behandler rapporter som nevnt i dette ledd, skal medisinske opplysninger av personlig karakter tas ut av rapportene, med mindre den opplysningen gjelder, samtykker i at de legges fram for utvalget.

(5) Hvis arbeidsmiljøutvalget finner det påkrevet for å verne arbeidstakernes liv eller helse, kan utvalget vedta at arbeidsgiveren skal gjennomføre konkrete tiltak til utbedring av arbeidsmiljøet, innenfor rammen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. For å klarlegge om det foreligger helsefare, kan utvalget også vedta at arbeidsgiveren skal utføre målinger eller undersøkelser av arbeidsmiljøet. Utvalget skal sette en tidsfrist for gjennomføringen av vedtaket. Hvis arbeidsgiveren ikke finner å kunne gjennomføre utvalgets vedtak, skal spørsmålet uten ugrunnet opphold forelegges for Arbeidstilsynet til avgjørelse.

(6) Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år avgi rapport om sin virksomhet til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner. Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi nærmere regler om årsrapportens innhold og utforming.

.

§ 7-2: Arbeidsmiljøutvalgets myndighet

Utvalget skal behandle spørsmål som krever Arbeidstilsynets samtykke, planer med vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, og rapporter om yrkessykdommer og arbeidsulykker. AMU kan vedta konkrete tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet og kan pålegge arbeidsgiveren å utføre målinger eller undersøkelser av arbeidsmiljøet. Ved uenighet i AMU kan saker bringes til Arbeidstilsynet for vurdering. Arbeidstilsynet har myndighet til å pålegge AMU å gjøre tiltak.

§ 7-4: Rapportering og Utgifter

AMU skal årlig avgi rapport om sin virksomhet til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner. Dette inkluderer en gjennomgang av rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker, og tilløp til ulykker. Utvalget kan vedta tiltak for å forhindre gjentakelse av ulykker og sykdommer. Utgifter og opplæring for medlemmer av AMU reguleres av § 7-4.

§ 7-3: Særskilte lokale arbeidsmiljøutvalg

I spesielle tilfeller, som innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, kan det opprettes særskilte lokale arbeidsmiljøutvalg med egne oppgaver, plikter, og rettigheter.

Endringer i Arbeidsmiljøloven fra 2024 styrker beskyttelsen mot trakassering, og gir verneombudet en enda mer definert rolle.

by
aml

Fra og med neste år vil det tre i kraft betydningsfulle endringer i Arbeidsmiljøloven som vil ha en direkte innvirkning på hvordan arbeidstakere blir beskyttet mot trakassering og hvordan arbeidsmiljøet blir ivaretatt. Den reviderte § 4-3 har som mål å tydeliggjøre og styrke arbeidstakernes rettigheter ved å definere trakassering og seksuell trakassering på en mer omfattende måte.

§ 4-3 – Beskyttelse mot trakassering og seksuell trakassering:

Den oppdaterte lovteksten under § 4-3 fastslår at arbeidstakere ikke skal utsettes for trakassering, inkludert seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden. Trakassering defineres som handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Seksuell trakassering inkluderer enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

Denne oppdateringen representerer et viktig skritt mot å skape et tryggere arbeidsmiljø ved å gi en klar definisjon av hva som anses som trakassering og seksuell trakassering. Dette gir arbeidstakere bedre beskyttelse mot uønsket oppførsel på arbeidsplassen.

§ 6-2 andre ledd – Styrket rolle for verneombudet:

Endringer i § 6-2 andre ledd gir verneombudet en mer aktiv rolle i å sikre arbeidsmiljøet. Verneombudet skal særlig påse:

a. Maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser: Verneombudet må forsikre seg om at disse ikke utsetter arbeidstakerne for fare.

b. Verneinnretninger og personlig verneutstyr: Det skal være til stede i passende antall, være lett tilgjengelig og i forsvarlig stand.

c. Nødvendig instruksjon, øvelse og opplæring: Verneombudet skal sørge for at arbeidstakerne får den nødvendige opplæringen for å kunne utføre arbeidet sikkert.

d. Arbeidet er tilrettelagt: Arbeidstakerne skal kunne utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

e. Meldinger om arbeidsulykker mv.: Verneombudet skal sikre at meldinger om arbeidsulykker blir sendt i henhold til gjeldende bestemmelser.

f. Arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø: Det er også verneombudets ansvar å ivareta arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø.

Disse endringene gir verneombudet en mer sentral rolle i å opprettholde et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø. Ved å påse at både fysiske og psykososiale forhold er ivaretatt, styrker loven beskyttelsen av arbeidstakernes velferd.

De nye endringene representerer et positivt skritt mot å skape en arbeidsplass som er fri for trakassering og hvor helse og sikkerhet står i fokus. Disse lovfestede retningslinjene skal ikke bare beskytte arbeidstakerne, men også bidra til å bygge et arbeidsmiljø preget av respekt, trygghet og trivsel.

Seksuell trakassering på arbeidsplassen, hva slags ansvar har ledelsen og kollegaer?

by
trakassering

Seksuell trakassering på arbeidsplassen er et alvorlig problem som kan ha ødeleggende konsekvenser for den som utsettes for det. Det er derfor viktig at både arbeidsgivere og kollegaer tar aktivt ansvar for å forebygge og håndtere slike situasjoner. I dette innlegget vil vi se nærmere på hva både arbeidsgivere og kollegaer bør gjøre dersom seksuell trakassering oppstår på arbeidsplassen.

Arbeidsgivers ansvar:

  • Utforme en klar og tydelig policy: Arbeidsgivere bør sørge for at det eksisterer en tydelig politikk mot seksuell trakassering på arbeidsplassen. Denne politikken bør være tilgjengelig for alle ansatte og inneholde klare retningslinjer for hvordan man kan rapportere trakassering og hva som vil skje med slike rapporter.
  • Opplæring og bevisstgjøring: Arbeidsgivere bør sørge for at alle ansatte gjennomgår opplæring om hva seksuell trakassering er, hvorfor det er uakseptabelt, og hvordan man kan forebygge det. Bevisstgjøring er nøkkelen til å skape en trygg arbeidskultur.
  • Håndtering av rapporter: Når en ansatt rapporterer seksuell trakassering, må arbeidsgiver ta dette alvorlig. Det er viktig å sørge for at den ansatte som blir utsatt føler seg trygg og beskyttet. Men den som blir anklaget har også rett til å bli hørt i saken. Arbeidsgiver må sørge for en ryddig saksbehandling.
  • Konsekvenser for overgriperen: Dersom etterforskningen bekrefter at trakassering har funnet sted, må arbeidsgiver sørge for passende konsekvenser for overgriperen. Dette kan inkludere alt fra advarsler og opplæring til andre disiplinære tiltak, inkludert oppsigelse.

Kollegaers ansvar:

  • Støtte og empati: Dersom du er vitne til eller mottar informasjon om seksuell trakassering, bør du vise støtte og empati overfor den som er rammet. Det kan være en svært vanskelig opplevelse å rapportere trakassering, så det er viktig å være støttende.
  • Rapportering: Hvis du ser eller opplever seksuell trakassering, er det viktig å rapportere det til din overordnede, verneombud, tillitsvalgte eller til selskapets HR-avdeling.
  • Ikke delta i trakassering: Det er avgjørende å ikke bidra til, eller delta i, seksuell trakassering. Dette inkluderer å unngå å spre rykter eller delta i upasselige samtaler eller handlinger. Sifra raskt til verneombud, tillitsvalgte eller ledere for å unngå at problemet eskalerer.

Seksuell trakassering er et alvorlig brudd på arbeidsmiljøloven og kan ha katastrofale konsekvenser for den som rammes. Både arbeidsgivere og kollegaer spiller en avgjørende rolle i å skape en arbeidskultur som er fri for trakassering. Ved å jobbe sammen for å forebygge og håndtere slike situasjoner, kan vi bidra til å skape trygge og respektfulle arbeidsplasser for alle ansatte.

Høstens grunnkurs i arbeidsmiljø (40-timers kurs)

by

Arbeidsmiljøet på en arbeidsplass spiller en avgjørende rolle for både trivsel og produktivitet. For å sikre at arbeidsmiljøet er trygt og helsefremmende, er det viktig at både arbeidsgivere og ansatte har en grundig forståelse av relevante lover og regler samt de ulike aspektene ved HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet). Et grunnkurs i arbeidsmiljø, som oppfyller arbeidsmiljølovens krav til opplæring for medlemmer i arbeidsmiljøutvalg og verneombud, er en uvurderlig ressurs for å oppnå dette. Her er noen grunner til hvorfor det er viktig å ta et slikt kurs:

1. Lovmessig krav: Arbeidsmiljøloven stiller klare krav til opplæring av verneombud og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg. Det er ikke bare en god praksis, det er også et lovpålagt ansvar å være kompetent innen arbeidsmiljøarbeid. Dette kurset oppfyller disse lovpålagte kravene og gir deltakerne en grundig innføring i hvordan man kan bidra til å skape trivsel, et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø.

2. Økt bevissthet om plikter og rettigheter: Kurset gir deltakerne en gjennomgang av Arbeidsmiljøloven med praktiske oppgaver. Dette bidrar til økt bevissthet om både arbeidsgiveres og arbeidstakeres plikter og rettigheter i henhold til lovverket.

3. Effektivt vernearbeid: Kurset gir deltakerne kunnskap om vernearbeid, forebyggende helsefremmende arbeid og risikovurdering. Dette er essensielle verktøy for å identifisere og håndtere potensielle farer og risikoer på arbeidsplassen. Et effektivt vernearbeid kan redusere skader og ulykker betydelig.

4. Psykososialt arbeidsmiljø i fokus: Det er ikke bare fysiske forhold som påvirker arbeidsmiljøet. Psykososiale faktorer, som trivsel, arbeidspress, og samarbeidsklima, spiller også en vesentlig rolle. Dette kurset tar opp psykososialt arbeidsmiljø som en viktig del av HMS-arbeidet, noe som er avgjørende for ansattes mentale og følelsesmessige velvære.

5. Kompetanse i ergonomi: Ergonomi handler om tilpasning av arbeidssted og arbeidsmetoder for å forebygge belastningsskader og helseproblemer. Kurset gir deltakerne kunnskap om ergonomiske prinsipper, noe som kan bidra til å forhindre muskel- og skjelettplager.

6. Akan-arbeid: Alkohol- og narkotikaproblemer kan ha alvorlige konsekvenser på arbeidsplassen. Kurset inkluderer opplæring om Akan-arbeid, som hjelper deltakerne med å identifisere og håndtere slike utfordringer på en støttende og konstruktiv måte.

7. Dyktige kursholdere: Kurset ledes av kvalifiserte instruktører som har bred erfaring og kunnskap innenfor arbeidsmiljøarbeid. Dette sikrer at deltakerne får relevant og oppdatert informasjon.

8. Eksempler fra arbeidsplasser om tiltak for å redusere sykefravær og hvordan jobbe med HMS-arbeid: Gjennom kurset vises filmer med eksempler fra virksomheter på Helgeland som har implementert gode rutiner på feltet. Filmene skal bidra til tips og inspirasjon som du kan ta med deg til egen arbeidsplass.

I tillegg til den teoretiske opplæringen, tilrettelegger kurset også for praktisk læring gjennom individuelle oppgaver og gruppearbeid. Hjemmeoppgaver som skal utføres mellom samlingsdagene bidrar til å forankre kunnskapen og gjøre den anvendbar i deltakernes egne arbeidssituasjoner.

For de som består kurset, blir det utstedt kursbevis som dokumenterer kompetansen i arbeidsmiljøarbeid.

Alt i alt er grunnkurs i arbeidsmiljø en viktig investering for både arbeidsgivere og ansatte. Det bidrar til å skape tryggere, sunnere og mer produktive arbeidsplasser.

For påmelding: SkillUp Network⚡GRUNNKURS I ARBEIDSMILJØ

Digitalt: Grunnkurs i arbeidsmiljø (40-timers kurs)

by

Nå har vi i samarbeid med SkillUp Network gjennomført første samling i grunnkurs i arbeidsmiljø.

På samlingen deltok engasjerte verneombud.

Men hvorfor er det viktig å få tilstrekkelig opplæring for verneombudet eller medlemmer av arbeidsmiljøutvalget?

Grunnkurs i arbeidsmiljø er svært nyttig for verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget fordi det gir dem den nødvendige opplæringen for å kunne utføre sine verv på en forsvarlig måte, i samsvar med Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (§ 3-18).

Her er noen grunner til hvorfor det er viktig å ta grunnkurs i arbeidsmiljø:

a. Forståelse av fullt forsvarlig arbeidsmiljø: Grunnkurset gir deltakerne forståelse av hva et fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer på deres arbeidsplass. Det gir også innsikt i arbeidsgivers og arbeidstakers roller og ansvar, samt arbeidsmiljøutvalgets, verneombudets, bedriftshelsetjenestens og Arbeidstilsynets rolle og oppgaver.

b. Kunnskap om helse, miljø- og sikkerhetsarbeid: Opplæringen gir deltakerne kunnskap om det løpende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet basert på bred medvirkning, god dokumentasjon og systematikk. Dette inkluderer metoder og verktøy som er nødvendige for å identifisere, vurdere og håndtere risikoer og farer i arbeidsmiljøet.

c. Evne til å gjennomføre risikovurdering: Grunnkurset gir deltakerne kunnskap og ferdigheter til å gjennomføre en enkel risikovurdering av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet. Dette er viktig for å identifisere og håndtere potensielle risikoer og iverksette nødvendige tiltak for å forebygge skader og ulykker.

d. Identifisering av faktorer i det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet: Opplæringen gjør deltakerne i stand til å identifisere faktorer som fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i deres virksomhet. Dette inkluderer forståelse av samspillet mellom arbeidstakere, arbeidsoppgaver, ledelse og organisasjonskultur.

e. Identifisering av fysiske arbeidsmiljøfaktorer: Grunnkurset gir deltakerne evnen til å identifisere de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene på sin arbeidsplass, slik som ergonomi, støy og inneklima. Dette gjør det mulig for dem å foreslå tiltak for å redusere og forebygge skader og ulykker relatert til disse faktorene.

f. Kjennskap til lover og regler: Opplæringen gir en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven og andre relevante lover og regler. Dette sikrer at deltakerne har kunnskap om rettighetene og pliktene som er knyttet til arbeidsmiljø

Noen av arbeidsgivers plikter

by
Arbeidsgiver

Arbeidsgivere har en rekke plikter overfor sine ansatte for å sikre trygge og sunne arbeidsforhold. Arbeidsgiver skak sikre et fult forsvarlig arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Pliktene er nedfelt i arbeidsmiljøloven og skal ivaretas for å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet. I dette innlegget vil vi se nærmere på noen av arbeidsgivers plikter.

  1. Risikovurdering: Arbeidsgivere har plikt til å utføre en risikovurdering av arbeidsplassen og vurdere om det er risiko for skade eller sykdom. Dersom det er risiko, må arbeidsgiver sette i verk tiltak for å redusere eller fjerne denne risikoen.
  2. Opplæring og informasjon: Arbeidsgivere har plikt til å gi opplæring og informasjon til sine ansatte om farer og risiko på arbeidsplassen, samt hvordan man kan unngå skade eller sykdom.
  3. Arbeidsavtale: Arbeidsgivere skal inngå skriftlig arbeidsavtale med alle ansatte som tydelig beskriver arbeidsforholdet og rettighetene til den ansatte.
  4. Arbeidstid: Arbeidsgivere skal sørge for at arbeidstiden for sine ansatte følger lovens krav til arbeidstid, overtid og pauser.
  5. Helseovervåking: Arbeidsgivere har plikt til å tilby helseovervåking til ansatte som er eksponert for helseskadelige forhold på arbeidsplassen, som for eksempel støy eller farlige kjemikalier.
  6. Førstehjelpsutstyr og beredskap: Arbeidsgivere skal sørge for at det finnes tilstrekkelig førstehjelpsutstyr på arbeidsplassen og at det er en beredskapsplan i tilfelle ulykker eller nødsituasjoner.
  7. HMS-system: Arbeidsgivere har plikt til å ha et system for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og sørge for at dette systemet er oppdatert og fungerer etter hensikten.

Hva er Arbeidstilsynets rolle?

by
Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet er en offentlig tilsynsmyndighet som har ansvar for å føre tilsyn med at arbeidsmiljøloven og forskriftene til loven blir overholdt i norske virksomheter. Dette innebærer at Arbeidstilsynet har en svært viktig rolle når det kommer til å sikre trygge og sunne arbeidsforhold for arbeidstakere i Norge.

Arbeidstilsynet har en rekke oppgaver, inkludert å føre tilsyn med arbeidsmiljøet i norske virksomheter, gi veiledning og informasjon om arbeidsmiljøloven og forskriftene, behandle klager og pålegg, og samarbeide med andre tilsynsmyndigheter og organisasjoner for å sikre trygge og sunne arbeidsforhold.

Tilsynet utføres av Arbeidstilsynets inspektører, som har myndighet til å gjennomføre inspeksjoner i norske virksomheter og avdekke eventuelle brudd på arbeidsmiljøloven og forskriftene. Dersom inspektørene avdekker brudd, kan de gi pålegg om å rette opp forholdene, og i noen tilfeller ilegge overtredelsesgebyr eller politianmelde virksomheten.

Arbeidstilsynet har også en viktig rolle når det kommer til å forebygge arbeidsulykker og arbeidsrelatert sykdom. Dette gjøres blant annet gjennom informasjonsarbeid og veiledning til virksomheter om hvordan de kan forebygge ulykker og sykdom, samt gjennom tilsynsaktiviteter og oppfølging av virksomheter som har hatt ulykker eller sykdomstilfeller.

Verneombudets oppgaver – hva sier loven?

by
verneombud

Verneombudet har en viktig rolle i arbeidsmiljøet og skal ivareta arbeidstakernes interesser når det gjelder sikkerhet, helse og velferd. Arbeidsmiljøloven § 6-2 beskriver verneombudets oppgaver, og her er det mye å ta tak i.

For det første skal verneombudet se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt på en måte som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd i samsvar med bestemmelsene i loven. Videre skal verneombudet påse at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare, og at det finnes tilstrekkelig med verneinnretninger og personlig verneutstyr som er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand.

Verneombudet skal sørge for at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring, og at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre det på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Verneombudet skal sende meldinger om arbeidsulykker og liknende i henhold til lovens bestemmelser.

Dersom verneombudet blir kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare, skal vedkommende straks varsle arbeidstakerne på stedet, og arbeidsgiveren eller dennes representant skal gjøres oppmerksom på forholdet dersom verneombudet selv ikke kan avverge faren. Arbeidsgiveren skal gi verneombudet svar på henvendelsen. Hvis det ikke innen rimelig tid tas hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget.

Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Verneombudet skal gjøres kjent med alle yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker innenfor sitt område, om yrkeshygieniske rapporter og målinger, og om eventuelle feil og mangler som er påvist.

Til slutt skal verneombudet gjøre seg kjent med gjeldende verneregler, instrukser, pålegg og henstillinger som er gitt av Arbeidstilsynet eller arbeidsgiveren, og delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner i virksomheten.

Varsling på arbeidsplassen

by
varsling

Arbeidsmiljøloven § 2 A-1 gir arbeidstakere en rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette betyr at en arbeidstaker kan si ifra om forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet. Dette kan for eksempel dreie seg om fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø eller brudd på personopplysningssikkerheten.

Det er viktig å være klar over at det å varsle kan være en utfordrende oppgave. En varslingssak kan være en belastning for arbeidsmiljøet og forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Derfor er det viktig å ha gode og tydelige retningslinjer for varsling, både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Dersom en virksomhet sysselsetter 5 eller flere ansatte så er det krav til egne rutiner for varsling.

Arbeidsgiver har et ansvar for å sørge for at arbeidstakere kan varsle på en trygg og god måte. Det er en fordel for alle parter å ha klare rutiner for hva som skjer når en varsling blir mottatt. Arbeidsgivere har et ansvar for å følge opp varslinger på en god måte, og for å sørge for at den som har varslet ikke blir utsatt for represalier eller trakassering.

Arbeidstakere har også et ansvar for å varsle på en forsvarlig måte. Dette kan innebære å følge bedriftens retningslinjer for varsling, og å være åpen og ærlig i varslingen.

Som arbeidstaker er det viktig å vite at man har en rett til å varsle om kritikkverdige forhold på jobb, og at man ikke skal bli utsatt for negative konsekvenser som represalier eller trakassering som følge av varslingen.

Generelle krav til arbeidsmiljøet

by
krav

Arbeidsmiljølovens §4-1 fastsetter generelle krav til arbeidsmiljøet i en virksomhet. Loven sier at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Dette innebærer at arbeidsmiljøet skal være tilpasset arbeidstakernes behov og sørge for at arbeidstakerne kan jobbe på en trygg og helsefremmende måte.

Arbeidsgivere har et ansvar for å sørge for at arbeidsmiljøet er tilfredsstillende og sørge for at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Dette inkluderer blant annet å tilrettelegge arbeidet på en måte som forebygger skader og sykdommer. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med representanter for de ansatte i arbeidsmiljøspørsmål, som for eksempel verneombud.

I tillegg skal virksomheten være innrettet for arbeidstakere av begge kjønn, og atkomstveier, sanitæranlegg, arbeidsutstyr og andre faktorer skal være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i virksomheten. Dette er viktig for å sikre like muligheter og unngå diskriminering. Dette vil likevel ikke alltid kunne la seg gjøre i alle typer virksomheter, det vil variere utfra virksomhetens art og risikoforhold om det er forsvarlig i praksis.

Videre skal det vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Dersom det er risiko forbundet med alenearbeid, skal det iverksettes tiltak for å forebygge og redusere eventuell risiko. Dette er viktig for å sikre at arbeidstakerne ikke utsettes for unødvendige farer.

Arbeidsmiljøloven §4-1 inneholder også bestemmelser om HMS-kort og godkjenning av virksomheter som tilbyr renholdstjenester eller tjenester i forbindelse med vedlikehold og reparasjon av motorvogn. Dette er tiltak som er viktige for å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet, og som kan bidra til å redusere risiko og forebygge ulykker.

Psykososialt arbeidsmiljø: Hvorfor det er viktig og hva vi kan gjøre for å forbedre det

by
Psykososialt arbeid

Et godt psykososialt arbeidsmiljø handler om hvordan arbeidstakerne opplever arbeidet sitt og de sosiale og psykologiske faktorene rundt det. Det inkluderer relasjoner med kolleger og ledere, grad av selvstendighet og kontroll, arbeidsoppgaver og arbeidsbelastning, og mulighetene for personlig utvikling og karrierevekst. Det psykososiale arbeidsmiljøet påvirker ikke bare arbeidstakerne, men også bedriftens resultater og omdømme.

Hvorfor er det viktig med et godt psykososialt arbeidsmiljø?

Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan føre til fysiske og psykiske plager, som stress, utmattelse, depresjon, angst og søvnproblemer. Dette kan føre til høyt sykefravær, redusert produktivitet, høy turnover og dårligere arbeidsmiljø. I verste fall kan det også føre til arbeidskonflikter og juridiske problemer for bedriften.

På den andre siden kan et godt psykososialt arbeidsmiljø føre til økt trivsel, engasjement, motivasjon og produktivitet blant arbeidstakerne. Det kan også føre til at bedriften tiltrekker seg og beholder talentfulle medarbeidere, og det kan øke bedriftens omdømme og attraktivitet som arbeidsgiver.

Hva kan vi gjøre for å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet på norske arbeidsplasser?

  1. Involver arbeidstakerne: Arbeidstakerne er eksperter på hvordan det er å jobbe i bedriften, og de bør involveres i prosessen med å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet. Bedriften bør ha åpne kommunikasjonskanaler og ta imot tilbakemeldinger og forslag fra arbeidstakerne.
  2. Prioriter lederskap og kommunikasjon: Ledere har en viktig rolle i å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø. De bør være gode rollemodeller, ha gode kommunikasjonsferdigheter og være åpne for tilbakemeldinger og forslag.
  3. Ha klare forventninger og tilbakemeldinger: Arbeidstakerne bør ha klare forventninger til arbeidsoppgaver, mål og ansvar. Bedriften bør også gi regelmessige tilbakemeldinger og anerkjennelse til arbeidstakerne.
  4. Ha fokus på arbeidsmiljøet: Bedriften bør ha en kultur som verdsetter arbeidsmiljøet og tar det på alvor. Det bør være tydelige rutiner og prosedyrer for konflikthåndtering og arbeidsmiljøproblemer.
  5. Gi muligheter for utvikling og læring: Arbeidstakerne bør ha muligheter for personlig utvikling.

Arbeidsmiljølovens krav til verneombud i virksomheter

by
Arbeidsmiljøloven, verneombud, virksomheter, plikt, valg, avtale, gyldighet, arbeidstilsynet, antall, størrelse, arbeidsforhold, avdelinger, skiftlag, verneområde, hovedverneombud, samordning, tillitsverv, kunngjøring, forskrift, funksjonstid.

Arbeidsmiljøloven §6-1 regulerer plikten til å velge verneombud i virksomheter som omfattes av loven. Hensikten med å velge verneombud er å sikre et godt arbeidsmiljø og å forebygge skader og ulykker på arbeidsplassen.

Det første leddet i §6-1 fastslår at det skal velges verneombud ved hver virksomhet som omfattes av loven. Dersom virksomheten har færre enn 10 ansatte, kan partene skriftlig avtale en annen ordning, inkludert at det ikke skal velges verneombud i virksomheten. Det er likevel mulig for direktoratet for arbeidstilsynet å fastsette at virksomheten likevel skal ha verneombud, etter en konkret vurdering av forholdene i virksomheten. Ved virksomhet med mer enn 10 ansatte kan det velges flere verneombud.

Det andre leddet i §6-1 fastslår at antallet verneombud skal fastsettes i forhold til virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig. Dersom virksomheten har flere atskilte avdelinger eller arbeidet foregår på skift, skal det i alminnelighet velges minst ett verneombud for hver avdeling eller hvert skiftlag. Det er viktig at hvert verneområde er klart avgrenset og ikke er større enn at verneombudet kan ha full oversikt og ivareta sine oppgaver på forsvarlig måte.

Det tredje leddet i §6-1 fastslår at virksomhet med mer enn ett verneombud skal ha minst ett hovedverneombud, som har ansvar for å samordne verneombudets virksomhet. Hovedverneombudet skal velges blant verneombudene eller andre som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten.

Det fjerde leddet i §6-1 pålegger virksomheten å kunngjøre hvem som fungerer som verneombud ved oppslag på arbeidsplassen.

Til slutt fastslår det femte leddet i §6-1 at departementet kan gi forskrift med nærmere regler om antall verneombud, om valg, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, om lokal fagforenings rett til å utpeke verneombud, og om verneombudets funksjonstid.

Jeg har mottatt et brev fra Arbeidstilsynet. Hva gjør jeg?

by

Å motta et brev fra Arbeidstilsynet kan være en skremmende opplevelse for mange arbeidsgivere. Arbeidstilsynet er en offentlig myndighet som er ansvarlig for å sikre at arbeidsmiljøloven og andre arbeidsrelaterte lover og forskrifter blir overholdt. Hvis du mottar et brev fra Arbeidstilsynet, betyr det at de har fått informasjon om en mulig overtredelse av arbeidsmiljøloven, eller at de ønsker å gjennomføre en inspeksjon av arbeidsplassen din.

Hvis du mottar et brev fra Arbeidstilsynet, er det viktig å ta det på alvor og å respondere på en hensiktsmessig måte. Her er noen tips om hva du bør gjøre hvis du mottar et brev fra Arbeidstilsynet:

  1. Les brevet nøye: Les brevet nøye og forsikre deg om at du forstår hva som blir spurt om eller hva som er grunnen for inspeksjonen. Noter deg også fristen for å svare.
  2. Svar innen fristen: Det er viktig å svare på brevet innen fristen som er oppgitt. Hvis du trenger mer tid, kan du be om en utsettelse.
  3. Gjør forberedelser: Hvis det er snakk om en inspeksjon av arbeidsplassen, bør du gjøre nødvendige forberedelser for å sikre at alt er i henhold til regelverket. Det kan være lurt å gjennomføre en egen intern inspeksjon før Arbeidstilsynet kommer på besøk.
  4. Vær åpen og samarbeidsvillig: Når Arbeidstilsynet kommer på besøk, bør du være åpen og samarbeidsvillig. Vis inspektørene rundt på arbeidsplassen og svar på spørsmålene deres på en ærlig måte.
  5. Ta tilbakemeldingene på alvor: Hvis Arbeidstilsynet gir tilbakemeldinger på ting som må forbedres, bør du ta det på alvor og iverksette tiltak for å rette opp eventuelle avvik.
  6. Følg opp: Etter at inspeksjonen er gjennomført, bør du følge opp på eventuelle forbedringstiltak som ble identifisert. Det er også lurt å ta en gjennomgang av bedriftens rutiner og prosedyrer for å sikre at alt er i henhold til regelverket.

Det er viktig å huske at Arbeidstilsynet har som mål å sikre et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere. Å samarbeide med Arbeidstilsynet kan derfor være en positiv opplevelse som kan føre til at arbeidsmiljøet blir bedre og mer sikkert for alle som jobber i bedriften din.

Hva er en bedriftshelsetjeneste?

by
bedriftshelsetjeneste, BHT, helse, trivsel, sikkerhet, arbeidstakerne, rådgivning, opplæring, helseundersøkelser, arbeidsmiljø, risikofaktorer, ergonomi, psykososiale faktorer, sykdomsforebygging, bevissthet, stressmestring, kosthold, fysisk aktivitet, sykefravær, produktivitet, skreddersydde tjenester, Arbeidsmiljøloven, krav, BHT-leverandør, offentlig godkjent BHT, HMS-perspektiv, arbeidsrelaterte sykdommer, skader, kunnskap, veiledning.

En bedriftshelsetjeneste (BHT) er en tjeneste som er tilgjengelig for bedrifter for å ivareta helsen, trivselen og sikkerheten til arbeidstakerne. BHT tilbyr rådgivning, opplæring, helseundersøkelser og andre tjenester som er rettet mot å skape en trygg og bærekraftig arbeidsplass.

BHT er et viktig verktøy for bedrifter i dagens arbeidsmiljø, der stadig flere arbeidsgivere er opptatt av å tilby en god og sunn arbeidsplass. BHT bidrar til å identifisere risikofaktorer som kan påvirke helsen til arbeidstakerne, og kan tilby veiledning om hvordan disse risikofaktorene kan reduseres eller fjernes helt. Dette kan for eksempel inkludere råd om ergonomi, psykososiale faktorer og forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer.

BHT kan også bidra til å øke bevisstheten om viktigheten av helse og trivsel på arbeidsplassen, og kan tilby opplæring og workshops for ansatte og ledere om temaer som stressmestring, kosthold og fysisk aktivitet. Dette kan bidra til å redusere sykefraværet og øke produktiviteten, samtidig som det skaper en sunn og trivelig arbeidsplass.

Bedriftshelsetjenester er tilgjengelige for alle typer bedrifter, uavhengig av størrelse eller bransje. BHT kan tilpasses de spesifikke behovene til hver bedrift og tilbyr skreddersydde tjenester som er tilpasset bedriftens størrelse, arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver.

I tillegg til å bidra til en sunn og trygg arbeidsplass, er bedriftshelsetjenester også pålagt av Arbeidsmiljøloven. Alle bedrifter med ansatte er pålagt å ha tilgang til en BHT, enten gjennom en egen avtale med en BHT-leverandør eller gjennom en avtale med en offentlig godkjent BHT.

I HMS-perspektiv er BHT en viktig aktør for å sikre at bedrifter oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet. BHT bidrar til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader og kan gi bedriftene den nødvendige kunnskapen og veiledningen for å skape en sunn og trygg arbeidsplass for alle ansatte.

Arbeidsmiljøutvalg: Hva er det og hvorfor er det viktig?

by
konflikt

Arbeidsmiljøutvalg (AMU) er en viktig del av det norske arbeidsmiljøsystemet. AMU er et samarbeidsorgan mellom arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentanter, som jobber for å sikre et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen. I dette innlegget vil vi se nærmere på hva AMU er og hvorfor det er så viktig.

Hva er arbeidsmiljøutvalg?

Arbeidsmiljøutvalg (AMU) er et samarbeidsorgan mellom arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentanter. AMU har som oppgave å sikre et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Dette inkluderer å kartlegge arbeidsmiljøet, utarbeide handlingsplaner og følge opp tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet.

AMU består av like mange representanter fra arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Lederen av AMU skal være en representant fra arbeidsgiversiden, mens nestleder skal være en representant fra arbeidstakersiden.

Hvorfor er arbeidsmiljøutvalg viktig?

Arbeidsmiljøutvalg er viktig fordi det bidrar til å sikre et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Godt arbeidsmiljø er viktig for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Det kan redusere sykefravær og øke produktiviteten, samtidig som det kan øke trivsel og arbeidsglede.

AMU kan bidra til å redusere risikoen for arbeidsrelaterte sykdommer og skader. Det kan også bidra til å redusere konflikter på arbeidsplassen, da det gir arbeidstakere en stemme og bidrar til å sikre rettferdige arbeidsforhold.

AMU er også en viktig del av det norske arbeidsmiljøsystemet, og det er pålagt for arbeidsplasser med mer enn 50 ansatte. Dette er et bevis på at AMU er viktig og anerkjent som et viktig verktøy for å sikre et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen.

Oppsummert er arbeidsmiljøutvalg (AMU) et samarbeidsorgan mellom arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentanter som jobber for å sikre et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen. AMU kan bidra til å redusere risikoen for arbeidsrelaterte sykdommer og skader, øke trivsel og arbeidsglede, og redusere konflikter på arbeidsplassen. AMU er viktig og anerkjent som et viktig verktøy for å sikre et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen, og det er pålagt for arbeidsplasser med mer enn 50 ansatte.