arbeidsforhold

Vil framtiden være mer tilrettelagt for resultatbasert arbeidstid?

by

I mange år har produktivitet på arbeidsplassen vært tett knyttet til antall timer tilbrakt på kontoret. Arbeidstid ble ofte målt i hvor lenge man satt ved pulten, snarere enn hva man faktisk oppnådde. Men i en tid hvor fleksibilitet og balanse mellom arbeid og privatliv er stadig viktigere, er det kanskje på tide å revurdere denne tilnærmingen. Resultatbasert arbeidstid, der fokuset er på det som blir oppnådd i stedet for tiden brukt, kan være nøkkelen til en mer effektiv og tilfredsstillende arbeidshverdag.

Hva er resultatbasert arbeidstid?

Resultatbasert arbeidstid innebærer at arbeidstakere blir målt på resultatene de oppnår, snarere enn på antall timer de jobber. Dette betyr at ansatte har større frihet til å organisere sin egen arbeidshverdag, tilpasse arbeidstidene etter personlige preferanser og forpliktelser, og fokusere på å levere høy kvalitet i stedet for bare å fylle et visst antall arbeidstimer.

Denne tilnærmingen skiller seg fra tradisjonelle arbeidstidsmodeller ved å flytte fokuset fra tilstedeværelse til produktivitet. Det gir ansatte friheten til å jobbe når de føler seg mest effektive, enten det er tidlig om morgenen eller sent på kvelden, og skaper en arbeidsplass som er mer tilpasset moderne livsstil og forventninger.

Fordeler med resultatbasert arbeidstid

Økt produktivitet: Når ansatte får friheten til å planlegge sin egen arbeidstid, kan de jobbe når de er mest konsentrerte og kreative. Dette kan føre til høyere produktivitet, ettersom de kan unngå distraksjoner og utnytte sine personlige høydepunktstider.

Lavere stressnivå: Den tradisjonelle arbeidsdagen kan være en kilde til stress, spesielt når den kolliderer med personlige forpliktelser eller hindrer ansatte i å opprettholde en sunn balanse mellom arbeid og privatliv. Resultatbasert arbeidstid gir ansatte muligheten til å tilpasse arbeidstiden etter sitt eget liv, noe som kan redusere stress og øke trivselen.

Fokus på kvalitet: Når tiden ikke lenger er den viktigste målestokken, kan ansatte fokusere mer på kvaliteten av sitt arbeid. Dette skaper en kultur hvor det som virkelig teller, er resultatene og verdien som blir skapt, ikke antallet timer som blir brukt på å oppnå dem.

Bedre tilpasning til moderne livsstil: Moderne arbeidstakere forventer i stadig større grad fleksibilitet fra sine arbeidsgivere. Ved å innføre resultatbasert arbeidstid kan bedrifter tiltrekke seg og beholde talentfulle medarbeidere som setter pris på muligheten til å tilpasse arbeidet til sin livsstil, enten de trenger tid til familie, studier, eller andre aktiviteter.

Utfordringer med implementering og oppfølging

Selv om resultatbasert arbeidstid har mange fordeler, krever det også en endring i hvordan ledelse og ansatte tenker om arbeid. Det krever klare målsettinger, god kommunikasjon, og et sterkt fokus på tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Innen enkelte bransjer med krav og tilstedeværelse, for eksempel ovenfor pasientsikkerhet vil det være utfordrende med full fleksibilitet rundt arbeidstiden. Her bør man kanskje heller fokusere på turnusordninger som tilpasses ansattes og pasientgruppas behov.

Klar målsetting: For at resultatbasert arbeidstid skal fungere, må det være klare mål og forventninger til hva som skal oppnås. Uten tydelige mål kan det være vanskelig å måle suksess, og det kan oppstå forvirring om hva som er forventet. Ledelsen vil kunne evaluere arbeidet gjennom resultater som oppnås fortløpende.

Kommunikasjon og samarbeid: Selv om ansatte har frihet til å organisere sin egen tid, må det fortsatt være gode rutiner for kommunikasjon og samarbeid. Teamarbeid og prosjekter som krever koordinering må fortsatt fungere smidig, noe som krever tydelig planlegging og åpne kommunikasjonslinjer.

Tillit: Denne modellen krever en høy grad av tillit fra arbeidsgivers side. Ledelsen må være komfortabel med å gi fra seg noe av kontrollen og stole på at ansatte vil levere resultater uten kontinuerlig overvåkning.

Økt fleksibilitet gjennom jobbdeling?

by

I dagens arbeidsliv står mange organisasjoner overfor utfordringen med å balansere behovet for effektivitet med ønsket om å tilby ansatte fleksibilitet. Tradisjonelle heltidsstillinger er ikke alltid den beste løsningen, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere. For å møte dette behovet kan jobbdelingsmodeller være en innovativ tilnærming som både gir ansatte bedre balanse mellom arbeid og privatliv og bidrar til økt trivsel på arbeidsplassen.

Hva er jobbdelingsmodeller?

Jobbdeling, også kjent som “job-sharing,” innebærer at to eller flere personer deler på ansvaret og oppgavene som normalt ville tilhørt én enkelt stilling. Dette kan være en deltidsstilling der to personer jobber halvparten av tiden hver, eller det kan være mer fleksible ordninger der ansvaret deles ut fra kompetanse, tilgjengelighet og andre faktorer. Hver medarbeider har sitt eget sett av oppgaver, men samarbeider tett med de andre i stillingen for å sikre kontinuitet og kvalitet i arbeidet.

Fleksibilitet og arbeidslivsbalanse

En av de største fordelene med jobbdeling er muligheten for ansatte til å oppnå en bedre balanse mellom arbeid og privatliv. Dette er spesielt verdifullt for personer som ønsker å redusere arbeidstiden, enten på grunn av familieforpliktelser, helsehensyn, eller andre personlige grunner. Ved å dele en stilling kan ansatte opprettholde en meningsfull karriere samtidig som de får mer tid til andre viktige aspekter av livet.

Denne typen fleksibilitet kan også bidra til å redusere stress og utbrenthet blant ansatte, noe som igjen kan føre til lavere sykefravær. Når medarbeidere føler at de har kontroll over sin arbeidshverdag, øker deres tilfredshet og engasjement, noe som er positivt både for dem selv og for virksomheten.

Jobbdeling som en løsning på demografiske utfordringer

Jobbdelingsmodeller kan også spille en viktig rolle i å møte demografiske utfordringer i arbeidslivet. For eksempel kan eldre arbeidstakere som nærmer seg pensjonsalder, men som fortsatt ønsker å være yrkesaktive, dra nytte av jobbdeling for å redusere arbeidspresset samtidig som de forblir i arbeidsstyrken. Dette bidrar til å bevare verdifull kompetanse og erfaring i virksomheten.

Videre kan jobbdeling være en attraktiv løsning for å tiltrekke seg dyktige fagfolk som ønsker redusert arbeidstid. Dette kan være foreldre med små barn, studenter som ønsker å kombinere arbeid og utdanning, eller personer som av ulike grunner ønsker å arbeide mindre. Ved å tilby jobbdelingsmuligheter kan virksomheter øke sin tiltrekningskraft og sikre seg kvalifisert arbeidskraft i et konkurransepreget marked.

Utfordringer og løsninger

Selv om jobbdeling har mange fordeler, kan det også medføre utfordringer som krever nøye planlegging og tilrettelegging. En av de største utfordringene er koordineringen mellom de som deler stillingen. Det er viktig at det er en tydelig fordeling av oppgaver og ansvar, og at det legges til rette for god kommunikasjon mellom de som deler stillingen. Dette kan innebære faste møtetidspunkter, klare rutiner for informasjonsdeling, og eventuelt bruk av digitale verktøy for å sikre at alle er oppdatert. Jobbdeling kan også kombineres med andre jobber, på den måten gir det flere valgmuligheter og større variasjon.

Hvordan bruke autonome team i utviklingsarbeid?

by

Arbeidsplasser preget av flate strukturer og høy grad av tillit mellom ledere og ansatte er godt egnet for desentraliserte autonome team. I takt med at konkurransen øker og behovet for innovasjon blir større, kan denne organisasjonsmodellen være et effektivt verktøy for å møte nye utfordringer.

Hva er desentraliserte autonome team?

Desentraliserte autonome team består av små, tverrfaglige grupper som selv styrer prosjekter og tar beslutninger. I stedet for å vente på godkjenninger fra ledelsen, har disse teamene frihet til å handle raskt og kreativt. Denne modellen bygger på tillit og selvstendighet, verdier som allerede står sterkt i mange arbeidsmiljøer.

Tillit og eierskap som drivkrefter

For å lykkes med desentraliserte autonome team er det avgjørende med høy grad av tillit fra arbeidsgiverens side. Når ansatte får mer kontroll over sitt arbeid, øker deres følelse av eierskap, noe som fører til større engasjement og motivasjon. Eierskapsfølelsen gjør at medarbeidere føler seg verdsatt og får ofte en sterkere tilknytning til arbeidet sitt.

Med frihet til å eksperimentere og ta raske beslutninger, kan autonome team drive innovasjon effektivt. Ved å gi teamene autonomi, reduseres byråkrati, noe som fremmer en mer dynamisk og responsiv organisasjon.

En støttende rolle for ledelsen med jevnlig evaluering

Selv om desentraliserte autonome team opererer med høy grad av selvstendighet, spiller ledelsen en viktig rolle i å evaluere og støtte teamene. Her bør ledelsen fokusere på regelmessige evalueringspunkter, der teamene rapporterer om fremdrift, utfordringer og resultater. Evalueringen bør primært fokusere på måloppnåelse og resultater, noe som gir teamene frihet til å bestemme hvordan de vil nå sine mål.

Ledelsen bør opptre som veiledere, hjelpe teamene med å identifisere forbedringsområder og tilby nødvendig støtte. Dette kan inkludere ressurser, opplæring eller rådgivning, men det er avgjørende at teamene fortsatt beholder sin autonomi. Evalueringene gir også ledelsen muligheten til å justere strategier og tilnærminger etter behov, slik at teamene forblir på rett spor.

Selv om desentraliserte autonome team har mange fordeler, kan det kreve en kulturell tilpasning i organisasjonen. Ledelsen må være villig til å slippe noe av kontrollen og støtte teamene i deres selvstendige arbeid. Samtidig må det legges til rette for god kommunikasjon og samarbeid mellom teamene for å sikre at alle jobber mot felles mål.

Er det plass for gamle holdninger blant arbeidsgivere i dagens arbeidsliv?

by

Norge står overfor betydelige utfordringer i arbeidslivet de kommende årene. Med en aldrende befolkning og færre ansatte til å dekke økende behov, må norske arbeidsgivere tenke nytt og innovativt for å opprettholde produktivitet, redusere sykefravær og sikre at folk blir i jobbene sine lenger. Men for å lykkes med dette, må vi ikke bare endre måten vi jobber på, men også holdningene som ligger til grunn for arbeidskulturen.

En av de mest inngrodde holdningene som må utfordres, er ideen om at “ingen er uerstattelige”. I en tid der spesialisert kompetanse er mer verdifull enn noen gang, er det essensielt å anerkjenne og verdsette den unike verdien hver ansatt bringer til bordet. Men for å virkelig forvandle norsk arbeidsliv, må vi kombinere denne holdningsendringen med nye og innovative arbeidsmetoder. Tradisjonelt har det ofte vært slik at lederne finner nye løsninger og presenterer dem for de ansatte. I dag er både ledere og ansatte under et større arbeidspress enn tidligere. Vi vet at stress og høyt arbeidspress ikke skaper rammer for innovative tanker. Men hva gjør vi på arbeidsplassene for å skape rom for kreativitet? Vi vet at vi må lage nye løsninger og jobbe smartere i årene som kommer, men for å bidra til endring må vi ha ideer.

En ny psykologisk kontrakt: Forventninger, verdier og vekst

Tradisjonelt har den psykologiske kontrakten mellom arbeidsgiver og ansatt vært uformell og implisitt. Men i en verden i rask endring, er det viktigere enn noen gang å gjøre denne kontrakten eksplisitt. Arbeidsgivere og ansatte bør regelmessig diskutere forventninger, verdier og mål, slik at begge parter er enige om hva de kan forvente av hverandre. Dette skaper en sterkere lojalitet, reduserer misforståelser, og kan bidra til en mer stabil arbeidsstyrke. Dersom det er psykologisk trygghet på arbeidsplassen vil det være et godt grunnlag for åpenhet, som igjen bidrar til idemyldring. Psykologisk trygghet er derfor en viktig faktor å etablere for å starte arbeidet med endring og kreative forslag.

Tid for endring

Den norske arbeidsplassen er på vei inn i en ny æra. For å lykkes, må vi kombinere nye måter å jobbe på med moderne holdninger som verdsetter hver enkelt ansatt som en uerstattelig ressurs. Ved å tenke innovativt sammen, satse på teknologi, og legge til rette for en bærekraftig arbeidskultur, kan vi møte fremtidens utfordringer med trygghet og optimisme.

Tiltak i jobber med høy emosjonell belastning: Kollegastøtte

by
kollegastøtte

I dagens arbeidsliv opplever mange yrkesgrupper høy emosjonell belastning, spesielt innen helsevesen, sosialt arbeid, politi, brannvesen og undervisning. Daglig håndtering av stress, kriser og menneskelig lidelse kan føre til utbrenthet og psykiske helseutfordringer. Derfor kan et forebyggende tiltak være å innføre systematisk kollegastøtte som et tiltak for å opprettholde trivsel og omsorg for de ansatte.

Kollegastøtte innebærer at ansatte støtter hverandre emosjonelt og faglig i arbeidshverdagen. Ved å etablere formelle kanaler, som veiledning og samtalegrupper, sikrer man at støtten blir systematisk og tilgjengelig for alle. Det er viktig å jobbe med å etablere “det trygge rommet” som skaper takhøyde for god dialog. Dette skaper et arbeidsmiljø der medarbeiderne føler seg trygge, sett og hørt, og hvor de kan dele sine opplevelser og utfordringer.

Fordelene med kollegastøtte er mange. For det første kan det redusere stress og forhindre utbrenthet ved at ansatte kan dele belastende opplevelser med kolleger som forstår situasjonen. Å vite at man ikke er alene om utfordringene kan være en stor trøst. Videre bidrar kollegastøtte til bedre psykisk helse ved å gi en plattform for emosjonell ventilering, noe som kan redusere risikoen for angst og depresjon. Det øker også jobbtilfredsheten, da ansatte som føler seg støttet av kolleger er mer motiverte og engasjerte.

For å implementere systematisk kollegastøtte kan bedrifter etablere formelle støtteprogrammer som veiledning, mentorordninger og strukturerte samtalegrupper. Ledelsen bør fremme en kultur for åpenhet og tillit, der ansatte føler seg trygge på å dele sine opplevelser. Trening i emosjonell intelligens kan hjelpe ansatte med å forstå og håndtere følelser bedre, noe som styrker kollegastøtten og forbedrer kommunikasjonen. Regelmessige møter og debriefing etter krevende hendelser gir ansatte en strukturert mulighet til å dele sine opplevelser og få nødvendig støtte. Tilgang til ressurser som psykologer og rådgivere kan også være et viktig supplement til den kollegiale støtten.

Systematisk kollegastøtte er en avgjørende komponent for å håndtere den emosjonelle belastningen som mange yrkesgrupper opplever. Ved å fremme en kultur av støtte og åpenhet, og ved å implementere formelle støtteprogrammer, kan arbeidsplasser bidra til bedre psykisk helse, redusert stress og økt jobbtilfredshet blant ansatte. I en tid der emosjonell belastning er en del av arbeidshverdagen for mange, er det viktigere enn noen gang å ta vare på hverandre gjennom systematisk og organisert kollegastøtte.

Hvordan bruke ROS-analyser som et verktøy i arbeidsmiljø-forbedring?

by
ros

Arbeidsmiljøet er en kritisk faktor som påvirker helse, sykefravær, rekrutering, omdømme, jobbengasjement og produktivitet blant ansatte. En effektiv metode for å sikre et forsvarlig og godt arbeidsmiljø er å benytte ROS-analyse, som står for risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunene er pålagt å benytte ROS som verktøy. Men hvordan kan man konkret bruke ROS i arbeidsmiljøarbeidet?

Hva er ROS-analyse?

En ROS-analyse har som hovedmål å identifisere trusler og sårbarheter i arbeidsmiljøet. Gjennom denne analysen kan virksomheten sette inn forebyggende tiltak og etablere nødvendig beredskap for å håndtere eventuelle farer. ROS gir en systematisk tilnærming til å kartlegge risikoer og sårbarheter, som igjen legger grunnlaget for å forbedre arbeidsmiljøet. (KS)

Definisjon av arbeidsmiljø

Arbeidsmiljø handler om de fysiske og psykososiale forholdene på arbeidsplassen. Dette inkluderer alt fra hvordan arbeidet er organisert, til hvordan det gjennomføres. Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for arbeidstakernes trivsel og helse, og påvirker også virksomhetens resultater og produktivitet. (STAMI)

Hvordan ROS-analyse kan brukes i arbeidsmiljøarbeid

  1. Identifisering av risikoer: Første steg i en ROS-analyse er å kartlegge potensielle risikoer i arbeidsmiljøet. Dette kan være alt fra fysiske farer som maskineri og kjemikalier, til psykososiale utfordringer som stress og mobbing. Involver ansatte og verneombud i denne prosessen for å få et helhetlig bilde av risikofaktorene.
  2. Vurdering av risikoer: Etter identifiseringen må hver risiko vurderes basert på sannsynlighet og konsekvens. Dette gir et grunnlag for å prioritere hvilke risikoer som må håndteres først. En risikomatrise kan være et nyttig verktøy i denne fasen, hvor risikoene plottes inn basert på deres alvorlighetsgrad.
  3. Tiltaksplanlegging: Med utgangspunkt i risikovurderingen utarbeides konkrete tiltak for å redusere eller eliminere risikoene. Dette kan inkludere alt fra tekniske løsninger og opplæring, til endringer i arbeidsprosesser og -rutiner. Sørg for at tiltakene er realistiske og gjennomførbare.
  4. Implementering av tiltak: Når tiltakene er planlagt, må de implementeres i praksis. Dette krever ofte samarbeid på tvers av avdelinger og god kommunikasjon med de ansatte. Følg opp tiltakene for å sikre at de fungerer som tiltenkt, og gjør nødvendige justeringer underveis.
  5. Kontinuerlig overvåking og evaluering: Arbeidsmiljøet er dynamisk og endrer seg over tid. Derfor er det viktig å overvåke effekten av de iverksatte tiltakene kontinuerlig, og gjennomføre regelmessige ROS-analyser for å fange opp nye risikoer og sårbarheter. Evaluer tiltakene jevnlig og juster dem etter behov. Spesielt innenfor HMS arbeid er det viktig å oppfriske informasjon jevnlig, og det er avgjørende at denne informasjonen når ut til hele organisasjonen. De fleste ansatte har et behov for å forstå hvorfor dette er viktig, hva skal gjøres for å implementere tiltak, og hvordan skal det gjøres i praksis på arbeidsplassen. Det er derfor viktig at lederne selv har nødvendig forståelse, og innehar tilstrekkelig med opplæring i bruk av verktøyene som benyttes i arbeidsmiljø prosessene.

Engasjerte deltakere på grunnkurs i arbeidsmiljø

by

I hjertet av en vellykket og trygg arbeidsplass ligger et solid fundament av kunnskap og engasjement. I den årlige tradisjonen til HMSI (Helse, Miljø og Sikkerhet og Internkontroll) og Skillup Network, startet vårens grunnkurs i arbeidsmiljø med en lærerik samling av deltakere fra både offentlig og privat sektor.

§ 3-18 i Forskrift om organisering og ledelse danner ryggraden i kursets faglige fokus og struktur. Det er en grundig veiledning for opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, som er nøkkelpersoner i å sikre helse, sikkerhet og trivsel på arbeidsplassen. Gjennom samlinger med læring og diskusjon, blir deltakerne guidet gjennom flere essensielle områder:

a. Arbeidsmiljøets Fundament: Deltakerne fikk innføring i hva et fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer i deres spesifikke arbeidskontekst. Rollene og ansvaret til både arbeidsgiver og arbeidstaker ble tydeliggjort, samt betydningen av aktiv deltakelse fra arbeidsmiljøutvalg, verneombud, og hver enkelt medarbeider.

b. Helse, Miljø og Sikkerhetsarbeidet: Medvirkning, dokumentasjon og systematikk ble understreket som hjørnesteiner i det kontinuerlige helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Deltakerne lærte hvordan bred deltakelse og nøyaktig dokumentasjon er avgjørende for å opprettholde et trygt og sikkert arbeidsmiljø.

c. Risikovurdering: Gjennom praktiske eksempler og case-studier, ble deltakerne utstyrt med kunnskapen og verktøyene som trengs for å gjennomføre risikovurderinger av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold på arbeidsplassen.

d. Psykososialt og Organisatorisk Arbeidsmiljø: Deltakerne lærte å identifisere faktorer som enten fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Gjennom workshops og diskusjoner ble strategier for å forbedre dette miljøet utforsket og drøftet.

e. Fysiske Arbeidsmiljøfaktorer: Fra ergonomi til støy og inneklima, deltakerne skal bli guidet gjennom de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene som kan påvirke helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Praktiske tips og retningslinjer ble delt for å redusere og forebygge skader og ulykker.

f. Lover og Regler: En grundig innføring i arbeidsmiljøloven og andre relevante forskrifter ga deltakerne en klar forståelse av deres juridiske ansvar og forpliktelser i å opprettholde et trygt arbeidsmiljø.

Videre, i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser, får deltakerne opplæring om helsefarene knyttet til kjemiske stoffer og biologisk materiale som kan være til stede på deres arbeidsplass.

Som en tilleggsbemerkning understreket § 3-18 viktigheten av spesialisert opplæring for verneombud i områder med spesielt komplekse arbeidsmiljøutfordringer. Dette understreker HMSI’s engasjement for å tilby skreddersydd opplæring som adresserer de unike behovene til hver virksomhet. Ta kontakt for mer informasjon.

Med en solid forståelse av prinsippene for et forsvarlig arbeidsmiljø er kursdeltakerne snart ferdig med grunnkurs, og klare til å gå ut og gjøre en positiv forskjell i sine organisasjoner. Masse lykke til i den viktige rollen som verneombud.

Hvordan er reglene rundt arbeidstid i påsken? God påske

by

Påsken nærmer seg, og med den kommer både glede og ettertanke. For mange av oss markerer påsken en tid for hvile, fellesskap og refleksjon. Men samtidig er det viktig å huske at ikke alle har fri i påsken. Noen må stå på for at samfunnet skal gå rundt, selv når andre nyter sine fridager.

I forkant av påsken er det viktig å være klar over reglene rundt arbeidstid i denne perioden. Det er to arbeidsdager i påsken som skiller seg litt ut: Onsdagen før skjærtorsdag og påskeaften.

På onsdagen før skjærtorsdag er det viktig å merke seg at for de fleste med vanlig arbeidstid fra 8 til 16, er det ingen automatisk rett til å gå hjem tidligere. Ifølge arbeidsmiljøloven skal det være arbeidsfri fra klokken 18 dagen før søn- og helgedager. Dette betyr at hvis arbeidet strekker seg etter kl. 18, må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt. Det er viktig å være oppmerksom på at dette ikke gjelder for åpningstider i butikker, som reguleres av lov om helligdagsfred.

Når det gjelder påskeaften, gjelder samme regler som for julaften og pinseaften. Ifølge arbeidsmiljøloven skal det være arbeidsfri fra kl. 15. Arbeid etter dette tidspunktet anses som søndagsarbeid, og det er kun tillatt hvis arbeidets art gjør det nødvendig.

Selv om disse reglene kan virke strenge, er det viktig å merke seg at mange har avtaler om kortere arbeidstid disse dagene. Tariffavtaler kan gi anledning til å slutte tidligere uten trekk i lønn, og dette varierer fra virksomhet til virksomhet.

Det er også verdt å huske at søndagene i påsken regnes som ordinære søndager etter arbeidsmiljøloven. Arbeid på disse dagene reguleres av de vanlige bestemmelsene for søndagsarbeid.

Samtidig kan vi reflektere over privilegiet det er å ha frihet til å velge hvordan vi ønsker å bruke vår tid. Mens noen er bundet til sine jobber, har andre muligheten til å ta feriedager, tilbringe tid med familie og venner, eller rett og slett nyte roen og stillheten alene.

Påsken minner oss om viktigheten av balanse mellom arbeid og fritid, og om å verdsette både de øyeblikkene vi tilbringer i jobb og de vi tilbringer i hvile og rekreasjon. Det er viktig å være bevisst på å ta vare på seg selv og hverandre, og å sette pris på både de små og store øyeblikkene i livet.

Så i år, mens noen nyter påskeferien, la oss også huske på dem som jobber for at vi kan ha en trygg og god påske. La oss være takknemlige for deres innsats, og la oss sette pris på tiden vi har sammen med våre kjære.

En riktig god påske ønskes dere alle!

S

Erfaringer fra en avlastningsbolig, hvordan styrke arbeidsmiljøet?

by
arbeidsmiljø

På sidene til Stami finner vi en artikkel som omhandler et godt eksempel på hvordan en virksomhet kan jobbe for å styrke eget arbeidsmiljø.

I hjertet av Skien kommune har Einaren Avlastingsbustad tatt et betydelig skritt mot å styrke sitt arbeidsmiljø gjennom implementeringen av ‘En bra dag på jobb’. Denne nyskapende tilnærmingen til å fremme trivsel og effektivitet på arbeidsplassen har ikke bare fanget interessen til ledelsen, men også engasjert de ansatte i en kollektiv innsats for å forbedre deres arbeidsforhold.

Mens mange bedrifter kanskje ser på sitt arbeidsmiljø som tilfredsstillende, var det hos Einaren Avlastingsbustad et ønske om å heve standarden ytterligere som førte til valget av ‘En bra dag på jobb’. Ledelsen erkjente at selv om situasjonen ikke var dårlig, fantes det alltid rom for forbedring. Å ta tak i utfordrende situasjoner, spesielt de knyttet til krevende pasientforhold og høye emosjonelle krav, var av høyeste prioritet for de ansatte.

Gjennom en dedikert prosess med ‘En bra dag på jobb’ har Einaren Avlastingsbustad ikke bare styrket samarbeidet mellom kollegaer, men også etablert gode rutiner for å håndtere ubehagelige situasjoner. Denne inkluderende tilnærmingen har skapt en lavere terskel for å ta opp vanskelige temaer og har ført til økt åpenhet og forståelse blant de ansatte.

En av nøkkelfaktorene for suksessen til ‘En bra dag på jobb’ hos Einaren Avlastingsbustad har vært den praktiske tilretteleggingen av verktøyet. Ved å sette av dedikert tid til å gjennomføre møtene, har ledelsen sikret full deltakelse fra alle nivåer av personalet. Dette har resultert i produktive diskusjoner og konkrete tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet.

En viktig observasjon er at ‘En bra dag på jobb’ ikke bare er et verktøy for å identifisere utfordringer, men også for å finne løsninger. Ved å følge opp med jevnlige evalueringer og målsettinger, sikrer Einaren Avlastingsbustad at trivselen på arbeidsplassen forblir en kontinuerlig prioritet.

Det er tydelig at Einaren Avlastingsbustad ser verdien av å investere i sitt arbeidsmiljø. Som enhetsleder Hanne Broby påpeker, er et godt arbeidsmiljø grunnmuren for enhver virksomhet. Ved å skape et trygt og trivelig miljø for de ansatte, legger de også grunnlaget for høy kvalitet i tjenestene de leverer til sine brukere.

Gjennom deres suksesshistorie med ‘En bra dag på jobb’ har Einaren Avlastingsbustad vist vei for hvordan bedrifter kan styrke sitt arbeidsmiljø og dermed skape en mer produktiv og trivelig arbeidsplass for alle. HMSI har lang erfaring med arbeidsmiljøutvikling. Vi har verktøy som bidrar til dialog og systematisk jobbing, som igjen resulterer i gode resultater for virksomheten. Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon.

Arbeidsmiljølovens kap 8, hva sier loven om medbestemmelse og kommunikasjon med tillitsvalgte?

by
tillitsvalgte


Tittel: Åpenhet og Medbestemmelse: Arbeidsmiljølovens Kapittel 8 i Fokus

I det stadig skiftende arbeidslandskapet er åpen kommunikasjon og samarbeid avgjørende for å sikre trivsel og produktivitet blant ansatte. Arbeidsmiljølovens kapittel 8, spesifikt § 8-1 til § 8-4, setter rammene for informasjon og drøfting mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i virksomheter og konsern. Dette blogginnlegget utforsker viktigheten av dette kapittelet og de rettighetene det gir både arbeidsgivere og arbeidstakere.

Åpen Kommunikasjon i Virksomheter (§ 8-1 og § 8-2)

For virksomheter med minst 50 ansatte er det en plikt for arbeidsgiver å informere og drøfte spørsmål av betydning for arbeidstakernes arbeidsforhold med de tillitsvalgte. Dette inkluderer informasjon om virksomhetens utvikling, økonomiske situasjon, bemanningssituasjon, innskrenkninger, og beslutninger som kan føre til vesentlige endringer i arbeidsorganisering eller ansettelsesforhold. Denne plikten skal gjennomføres på et passende tidspunkt, og informasjonen skal gis tidlig nok for at de tillitsvalgte kan sette seg inn i saken.

Tillitsvalgtes Rolle og Myndighet (§ 8-3)

Selv om åpenhet er viktig, erkjenner loven at det kan være situasjoner der visse opplysninger bør holdes konfidensielle av hensyn til virksomheten. Arbeidsgivere kan pålegge tillitsvalgte taushetsplikt når det anses nødvendig. Likevel gir loven arbeidstakerne mulighet til å bringe tvister angående arbeidsgivers beslutninger om taushetsplikt inn for tvisteløsningsnemnda.

Informasjon og Drøfting i Konsern (§ 8-4)

For konsern med minst 50 ansatte på tvers av flere virksomheter, pålegges morforetaket å etablere rammer for samarbeid, informasjon og drøfting. Dette sikrer at planer om utvidelser, innskrenkninger eller omlegginger som kan påvirke sysselsettingen, informeres og drøftes med samarbeidsorganet i konsernet.

Viktigheten av Medbestemmelse

Åpne kommunikasjonskanaler og drøftinger mellom arbeidsgivere og ansatte er fundamentale for å bygge et sunt arbeidsmiljø. Gjennom å involvere arbeidstakerne i beslutningsprosesser som påvirker deres arbeidsforhold, fremmer Arbeidsmiljølovens kapittel 8 en kultur med medbestemmelse og samarbeid.

Arbeidsmiljøutvalget i nytt lys, hva betyr endringer som ble innført i 2024 i praksis?

by
Nye regler AMU

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) spiller en sentral rolle i å sikre et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø i virksomheter. Med endringer i Arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. januar 2024, har AMU fått ytterligere ansvar og myndighet. Dette blogginnlegget utforsker de nye reglene i Arbeidsmiljøloven kapittel 7 og hva det betyr for virksomheter.

§ 7-1: Plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg

Endringene i § 7-1 fastslår at AMU skal etableres i virksomheter med minst 30 arbeidstakere. Tidligere var kravet 50 arbeidstakere. Videre presiseres det at AMU også skal opprettes i virksomheter med mellom 10 og 30 arbeidstakere når en av partene krever det. Partene betyr enten arbeidsgiver eller arbeidstaker siden. Arbeidstilsynet kan også pålegge opprettelse av AMU i mindre virksomheter hvis arbeidsforholdene tilsier det.

§ 7-2: Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver

2) Arbeidsmiljøutvalget skal behandle:
a.spørsmål som angår bedriftshelsetjeneste og den interne vernetjeneste,
b.spørsmål om opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet i virksomheten, som har betydning for arbeidsmiljøet,
c.planer som krever Arbeidstilsynets samtykke i henhold til § 18-9,
d.andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, så som planer om byggearbeider, innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser, og forebyggende vernetiltak,
e.etablering og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. § 3-1,
f.helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger.

(3) Utvalget kan også behandle spørsmål om arbeidstakere med redusert arbeidsevne, jf. § 4-6.

(4) Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, søke å finne årsaken til ulykken eller sykdommen, og se til at arbeidsgiveren treffer tiltak for å hindre gjentakelse. Utvalget skal i alminnelighet ha adgang til Arbeidstilsynets og politiets etterforskningsdokumenter. Når utvalget finner det nødvendig, kan det vedta at undersøkelser skal foretas av sakkyndige eller granskingskommisjon som utvalget oppnevner. Arbeidsgiveren kan uten ugrunnet opphold forelegge vedtaket for Arbeidstilsynet til avgjørelse. Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultater. Før utvalget behandler rapporter som nevnt i dette ledd, skal medisinske opplysninger av personlig karakter tas ut av rapportene, med mindre den opplysningen gjelder, samtykker i at de legges fram for utvalget.

(5) Hvis arbeidsmiljøutvalget finner det påkrevet for å verne arbeidstakernes liv eller helse, kan utvalget vedta at arbeidsgiveren skal gjennomføre konkrete tiltak til utbedring av arbeidsmiljøet, innenfor rammen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. For å klarlegge om det foreligger helsefare, kan utvalget også vedta at arbeidsgiveren skal utføre målinger eller undersøkelser av arbeidsmiljøet. Utvalget skal sette en tidsfrist for gjennomføringen av vedtaket. Hvis arbeidsgiveren ikke finner å kunne gjennomføre utvalgets vedtak, skal spørsmålet uten ugrunnet opphold forelegges for Arbeidstilsynet til avgjørelse.

(6) Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år avgi rapport om sin virksomhet til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner. Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi nærmere regler om årsrapportens innhold og utforming.

.

§ 7-2: Arbeidsmiljøutvalgets myndighet

Utvalget skal behandle spørsmål som krever Arbeidstilsynets samtykke, planer med vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, og rapporter om yrkessykdommer og arbeidsulykker. AMU kan vedta konkrete tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet og kan pålegge arbeidsgiveren å utføre målinger eller undersøkelser av arbeidsmiljøet. Ved uenighet i AMU kan saker bringes til Arbeidstilsynet for vurdering. Arbeidstilsynet har myndighet til å pålegge AMU å gjøre tiltak.

§ 7-4: Rapportering og Utgifter

AMU skal årlig avgi rapport om sin virksomhet til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner. Dette inkluderer en gjennomgang av rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker, og tilløp til ulykker. Utvalget kan vedta tiltak for å forhindre gjentakelse av ulykker og sykdommer. Utgifter og opplæring for medlemmer av AMU reguleres av § 7-4.

§ 7-3: Særskilte lokale arbeidsmiljøutvalg

I spesielle tilfeller, som innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, kan det opprettes særskilte lokale arbeidsmiljøutvalg med egne oppgaver, plikter, og rettigheter.

Permittering av ansatte: En gjennomgang av Lov om lønnsplikt under permittering

by
permittering

Permittering av ansatte er en utfordrende og ofte nødvendig prosess for bedrifter som står overfor økonomiske utfordringer eller endringer i markedet. For å sikre rettferdighet og beskytte arbeidstakerne, er det etablert regler og retningslinjer som styrer permitteringsprosessen. I Norge er Lov om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven) sentral i denne sammenhengen. Dette innlegget vil gi en gjennomgang av reglene som omhandler permittering av ansatte i henhold til denne loven.

  1. Bakgrunn for permittering:Permittering kan være nødvendig av ulike årsaker, som økonomiske utfordringer, teknologiske endringer eller lavere etterspørsel etter produkter eller tjenester. Det er viktig at bedrifter har saklig grunn for å permittere ansatte, og at denne grunnen er i tråd med lovens krav.
  2. Varslingsplikt:Arbeidsgivere har en plikt til å varsle de ansatte før en eventuell permittering. Varslingsplikten gir arbeidstakerne tid til å forberede seg på den kommende situasjonen og å vurdere alternative løsninger. Lovens bestemmelser fastsetter klare retningslinjer for varslingstiden og hva som skal inkluderes i varselet.
  3. Drøftingsplikt:Før beslutningen om permittering tas, skal det gjennomføres drøftinger med de tillitsvalgte eller de ansatte direkte. Målet med drøftingene er å finne alternative løsninger og redusere de negative konsekvensene av permitteringen.
  4. Lønnsplikt under permittering:Lov om lønnsplikt under permittering fastsetter klare regler for hvordan lønnen skal håndteres i permitteringsperioden. Arbeidsgivere har plikt til å betale lønn i en begrenset periode, men denne plikten varierer avhengig av permitteringsgrunnlaget og lengden på permitteringen. Det er viktig for både arbeidsgivere og ansatte å være klar over disse reglene for å sikre riktig behandling av lønnsforholdene under permittering.
  5. Omstendigheter som gir rett til dagpenger:Arbeidstakere som blir permittert har rett til dagpenger fra NAV, gitt at de oppfyller visse vilkår. Det er viktig å være klar over hvilke omstendigheter som gir rett til dagpenger, da dette kan variere basert på individuelle forhold.
  6. Reintegrering etter permittering:Etter permitteringsperioden er det ønskelig å få de ansatte tilbake i arbeid. Loven legger også til rette for prosesser knyttet til reintegrering, og det er viktig at både arbeidsgivere og ansatte er aktive i å finne løsninger som sikrer en smidig tilbakegang til arbeidslivet.

Inkluderende arbeidsplasser: Et blikk på ivaretakelse av eldre arbeidstakere og arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne

by
inkludering

Å skape en inkluderende arbeidsplass er ikke bare et moralsk imperativ, det er også avgjørende for å bygge et bærekraftig og vellykket arbeidsmiljø. I dagens stadig mer mangfoldige arbeidsliv er det viktig å fokusere på hvordan ulike arbeidsplasser kan ivareta eldre arbeidstakere og de med nedsatt funksjonsevne. Innenfor de fleste bransjer er det mangel på arbeidskraft, dette gjør at inkludering i arbeidslivet for alle som kan være arbeidsfør blir viktigere og viktigere i årene som kommer.

Her er noen nøkkelaspekter som organisasjoner bør vurdere for å sikre en inkluderende og støttende arbeidsplass for alle.

1. Fleksible arbeidstidsordninger:

For eldre arbeidstakere kan det være utfordrende å opprettholde den samme arbeidsrytmen som i yngre år. Å innføre fleksible arbeidstidsordninger, som deltidsarbeid eller muligheten for hjemmekontor, gir eldre ansatte økt kontroll over arbeidstiden og muligheten til å tilpasse seg endrede behov.

2. Opplæring og utdanning:

Sikre at det er tilstrekkelig støtte for kontinuerlig opplæring og utvikling. Dette er spesielt viktig for eldre arbeidstakere som ønsker å holde seg oppdatert på de nyeste teknologiene og arbeidsmetodene. Tilby kurs, workshops og mentorprogrammer som kan hjelpe dem med å holde tritt med endringene.

3. Universell utforming:

Arbeidsplassen bør være tilrettelagt for alle ansatte, uavhengig av alder eller funksjonsevne. Dette inkluderer fysisk tilrettelegging av arbeidsstedet, som tilgang til heiser, ramper og tilstrekkelig belysning. Digitale ressurser og IT-systemer bør også utformes med tanke på tilgjengelighet.

4. Mangfoldssensitiv ledelse:

Ledere bør være bevisste på behovene til eldre arbeidstakere og de med nedsatt funksjonsevne. Dette inkluderer å være lydhør overfor individuelle behov, tilby støtte og tilpasse arbeidsoppgaver når det er nødvendig. Mangfoldssensitiv ledelse skaper et miljø der alle ansatte føler seg verdsatt og respektert.

5. Helse- og velværeprogrammer:

Implementering av helse- og velværeprogrammer kan være spesielt gunstig for eldre arbeidstakere. Dette kan inkludere tilgang til ergonomiske arbeidsstasjoner, helsefremmende aktiviteter og støtte til mentalt velvære. Å fremme en sunn livsstil og tilby støtte for fysisk og mentalt velvære er avgjørende for alle ansatte, uavhengig av alder.

6. Aktiv bruk av teknologi:

Integrer ny teknologi for å gjøre arbeidet lettere for alle ansatte, spesielt de med nedsatt funksjonsevne. Dette kan omfatte robotisering, skjermlingsprogramvare, talegjenkjenningssystemer og andre tilpasninger som letter arbeidsoppgavene.

LEAN for effektivisering på arbeidsplasser

by
LEAN

LEAN-metoden har sin opprinnelse i produksjonsmiljøet, men dens suksess har ført til en utvidelse til ulike bransjer og arbeidsplasser. Men hvordan kan du ta i bruk metoden?

Enten du jobber på et kontor, i helsevesenet eller innenfor serviceindustrien, kan LEAN være nøkkelen til å optimalisere prosesser, eliminere sløsing og forbedre kvalitet. Dette blogginnlegget vil utforske hvordan du kan ta i bruk LEAN-prinsippene uansett hvilken type arbeidsplass du befinner deg på.

1. Forstå LEAN-Prinsippene: Før du begynner implementeringen, er det viktig å forstå de grunnleggende prinsippene bak LEAN. Definér kundeverdi, kartlegg verdistrømmen, skap flyt, bruk styringsmodeller og tilstrebe perfeksjon i alle ledd. Disse prinsippene danner fundamentet for LEAN og kan tilpasses ulike arbeidsmiljøer.

2. Anvend LEAN på Kontoret: På et kontor kan LEAN hjelpe med å effektivisere arbeidsprosesser. Identifiser unødvendige trinn i arbeidsflyten, reduser ventetid og implementer visuell styring for å gjøre prosessene mer transparente.

3. LEAN i Helsevesenet: Innen helsevesenet kan LEAN bidra til å redusere ventetid for pasienter, optimalisere ressursbruk og forbedre kommunikasjonen mellom avdelinger. Verdistrømskartlegging kan være spesielt nyttig for å visualisere og forstå pasientens reise gjennom helsevesenet.

4. Serviceindustrien og LEAN: Servicebedrifter kan dra nytte av LEAN ved å fokusere på kundeverdi, eliminere unødvendige trinn i tjenesteleveransen og forbedre responsiviteten.

5. Engasjer Ansatte: LEAN er ikke bare en ledelsesbeslutning; det er en forbedringsprosess som involverer alle ansatte. Oppmuntre til åpne diskusjoner, samarbeid og deling av ideer for å kontinuerlig forbedre arbeidsprosessene.

6.. Kontinuerlig Forbedring: En av hjørnesteinene i LEAN-filosofien er kontinuerlig forbedring. Oppmuntre til å evaluere prosesser jevnlig, samle tilbakemeldinger fra ansatte og kunder, og gjør justeringer der det er nødvendig.

7. Tilpass LEAN til din arbeidsplass: LEAN er ikke en “one-size-fits-all” løsning. Tilpass metodene og verktøyene til din arbeidsplass. Hvert miljø har unike utfordringer og muligheter, og tilpasning er viktig. For å kartlegge styrker og utfordringer på din arbeidsplass kan du benytte SWOT analyse som en del av kartleggingen, denne metoden kan du bruke i startfasen og underveis i evaluering av tiltak i en LEAN prosessen.

Hvordan bruke HMS som en del av rekrutteringsarbeidet?

by
rekruttering

Arbeidsmarkedet har aldri vært mer utfordrende enn det er nå. Mange organisasjoner sliter med å fylle stillinger, og det å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte har blitt en reell kamp. I denne krevende tiden kan et sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen være nøkkelen til å tiltrekke seg og beholde kvalifisert arbeidskraft. La oss utforske hvordan HMS-prinsipper kan bidra til et mer attraktivt og bærekraftig rekrutteringsarbeid.

1. HMS skaper en trygg arbeidsplass: Potensielle ansatte ønsker å jobbe et sted der de føler seg trygge og beskyttet. Et dedikert HMS-program som fokuserer på å minimere risiko og ulykker sender et sterkt signal om at organisasjonen tar ansattes velvære alvorlig. Det å være en arbeidsplass som jobber kontinuerlig for ansatte trivsel er viktig. Dette kan bidra til å tiltrekke seg søkere som er opptatt av sine jobb omgivelser.

2. HMS viser omsorg for ansatte: Et godt HMS-fokus viser at organisasjonen bryr seg om sine ansatte. Dette inkluderer deres fysiske og mentale helse. Et HMS-program som inkluderer tilgang til helsetjenester, støtte for arbeidstakernes mentale helse og et helsefremmende miljø kan tiltrekke seg ansatte som verdsetter omsorg og støtte fra arbeidsgiveren.

3. Bærekraftige HMS-praksiser er attraktive: De som søker jobber er ofte opptatt av bærekraft og miljøansvar. Organisasjoner som implementerer bærekraftige HMS-praksiser, som resirkulering, energieffektivitet og reduksjon av avfall, vil appellere til kandidater som er opptatt av å arbeide for en mer bærekraftig fremtid.

4. Positiv arbeidskultur og HMS: HMS handler ikke bare om å unngå skader; det handler også om å skape en sunn og positiv arbeidskultur. Dette inkluderer å fremme samarbeid, kommunikasjon og å gi ansatte muligheter for opplæring og utvikling. En sunn arbeidskultur tiltrekker seg ansatte som ønsker å vokse og trives i sin karriere.

5. Reduserer ansattes turnover: God HMS bidrar til å redusere ansattes turnover. Når ansatte føler seg trygge, verdsatt og har muligheter for vekst, er de mer tilbøyelige til å bli i organisasjonen over tid. Dette reduserer kostnadene og tiden som brukes på rekruttering og opplæring av nye medarbeidere.

6. Styrker omdømmet: Organisasjoner med et sterkt HMS-fokus har ofte et godt omdømme blant både ansatte og samfunnet. Dette kan gjøre organisasjonen mer attraktiv for potensielle ansatte som ønsker å jobbe for en respektert og ansvarlig arbeidsgiver.

Høstens grunnkurs i arbeidsmiljø (40-timers kurs)

by

Arbeidsmiljøet på en arbeidsplass spiller en avgjørende rolle for både trivsel og produktivitet. For å sikre at arbeidsmiljøet er trygt og helsefremmende, er det viktig at både arbeidsgivere og ansatte har en grundig forståelse av relevante lover og regler samt de ulike aspektene ved HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet). Et grunnkurs i arbeidsmiljø, som oppfyller arbeidsmiljølovens krav til opplæring for medlemmer i arbeidsmiljøutvalg og verneombud, er en uvurderlig ressurs for å oppnå dette. Her er noen grunner til hvorfor det er viktig å ta et slikt kurs:

1. Lovmessig krav: Arbeidsmiljøloven stiller klare krav til opplæring av verneombud og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg. Det er ikke bare en god praksis, det er også et lovpålagt ansvar å være kompetent innen arbeidsmiljøarbeid. Dette kurset oppfyller disse lovpålagte kravene og gir deltakerne en grundig innføring i hvordan man kan bidra til å skape trivsel, et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø.

2. Økt bevissthet om plikter og rettigheter: Kurset gir deltakerne en gjennomgang av Arbeidsmiljøloven med praktiske oppgaver. Dette bidrar til økt bevissthet om både arbeidsgiveres og arbeidstakeres plikter og rettigheter i henhold til lovverket.

3. Effektivt vernearbeid: Kurset gir deltakerne kunnskap om vernearbeid, forebyggende helsefremmende arbeid og risikovurdering. Dette er essensielle verktøy for å identifisere og håndtere potensielle farer og risikoer på arbeidsplassen. Et effektivt vernearbeid kan redusere skader og ulykker betydelig.

4. Psykososialt arbeidsmiljø i fokus: Det er ikke bare fysiske forhold som påvirker arbeidsmiljøet. Psykososiale faktorer, som trivsel, arbeidspress, og samarbeidsklima, spiller også en vesentlig rolle. Dette kurset tar opp psykososialt arbeidsmiljø som en viktig del av HMS-arbeidet, noe som er avgjørende for ansattes mentale og følelsesmessige velvære.

5. Kompetanse i ergonomi: Ergonomi handler om tilpasning av arbeidssted og arbeidsmetoder for å forebygge belastningsskader og helseproblemer. Kurset gir deltakerne kunnskap om ergonomiske prinsipper, noe som kan bidra til å forhindre muskel- og skjelettplager.

6. Akan-arbeid: Alkohol- og narkotikaproblemer kan ha alvorlige konsekvenser på arbeidsplassen. Kurset inkluderer opplæring om Akan-arbeid, som hjelper deltakerne med å identifisere og håndtere slike utfordringer på en støttende og konstruktiv måte.

7. Dyktige kursholdere: Kurset ledes av kvalifiserte instruktører som har bred erfaring og kunnskap innenfor arbeidsmiljøarbeid. Dette sikrer at deltakerne får relevant og oppdatert informasjon.

8. Eksempler fra arbeidsplasser om tiltak for å redusere sykefravær og hvordan jobbe med HMS-arbeid: Gjennom kurset vises filmer med eksempler fra virksomheter på Helgeland som har implementert gode rutiner på feltet. Filmene skal bidra til tips og inspirasjon som du kan ta med deg til egen arbeidsplass.

I tillegg til den teoretiske opplæringen, tilrettelegger kurset også for praktisk læring gjennom individuelle oppgaver og gruppearbeid. Hjemmeoppgaver som skal utføres mellom samlingsdagene bidrar til å forankre kunnskapen og gjøre den anvendbar i deltakernes egne arbeidssituasjoner.

For de som består kurset, blir det utstedt kursbevis som dokumenterer kompetansen i arbeidsmiljøarbeid.

Alt i alt er grunnkurs i arbeidsmiljø en viktig investering for både arbeidsgivere og ansatte. Det bidrar til å skape tryggere, sunnere og mer produktive arbeidsplasser.

For påmelding: SkillUp Network⚡GRUNNKURS I ARBEIDSMILJØ

Hvorfor er medvirkning fra ansatte så avgjørende for resultatet av prosesser?

by
medvirkning


Arbeidsgivere bør og skal i følge arbeidsmiljøloven inkludere verneombud og tillitsvalgte eller ansatte representanter, i prosesser som angår deres arbeidsmiljø, dette er viktig av flere årsaker.

Vi hører ofte at endringsprosesser må være forankret i toppledelsen i en organisasjon. Men er det mulig for ledelsen å oppnå ønskede endringer uten at prosessen også er forankret hos de ansatte?

Her er noen måter og hvorfor det er viktig å involvere ansatte:

  1. Ekspertise og innsikt: Verneombud og tillitsvalgte har ofte bred kunnskap og innsikt i arbeidstakernes behov, utfordringer og arbeidsmiljøet. Deres erfaring og ekspertise kan bidra til å identifisere potensielle problemer, avvik eller forbedringsområder i arbeidsmiljøet.
  2. Representasjon: Verneombud og tillitsvalgte representerer arbeidstakerne og deres interesser. Ved å inkludere dem, sikrer arbeidsgiveren at beslutninger og prosesser tar hensyn til arbeidstakernes synspunkter, behov og rettigheter. Dette bidrar til bedre kommunikasjon, tillit og samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.
  3. Medvirkning og deltakelse: Inkludering av verneombud og tillitsvalgte i beslutningsprosesser gir arbeidstakerne mulighet til å delta aktivt og påvirke avgjørelser som påvirker deres arbeidshverdag. Dette kan føre til bedre arbeidsmiljø, økt trivsel og produktivitet blant arbeidstakerne.
  4. Bedre implementering av tiltak: Når verneombud og tillitsvalgte er involvert i prosesser, øker sjansen for at foreslåtte tiltak blir implementert og etterlevd på en effektiv måte. Deres deltakelse sikrer at de praktiske og operative aspektene tas i betraktning, og at beslutningene er realistiske og gjennomførbare i praksis.
  5. Forebygging av konflikter og sykefravær: Ved å inkludere verneombud og tillitsvalgte i prosesser viser arbeidsgiveren respekt for deres rolle og betydning. Dette kan bidra til å unngå konflikter, misforståelser og sykefravær, og skape et bedre samarbeidsklima mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.
  6. Unngå turnover: Ansatte som blir sett og hørt trives bedre på jobb. Medvirkning og inkludering kan bidra til at ansatte opplever et større eierskap til arbeidsplassen sin.
  7. Lovmessige krav: Det er lovpålagt å inkludere verneombud og tillitsvalgte i prosesser som angår arbeidsmiljøet. Arbeidsgivere bør derfor følge disse juridiske kravene for å sikre at de overholder loven/tariffavtaler.
  8. Inkludering av verneombud og tillitsvalgte i prosesser som angår deres arbeidshverdag vil medføre bedre beslutninger, økt arbeidstakerengasjement og et forbedret arbeidsmiljø. Dette fremmer trivsel, sikkerhet og produktivitet på arbeidsplassen.

En god prosess oppnås gjennom dialog og samarbeid mellom partene.

Digitalt: Grunnkurs i arbeidsmiljø (40-timers kurs)

by

Nå har vi i samarbeid med SkillUp Network gjennomført første samling i grunnkurs i arbeidsmiljø.

På samlingen deltok engasjerte verneombud.

Men hvorfor er det viktig å få tilstrekkelig opplæring for verneombudet eller medlemmer av arbeidsmiljøutvalget?

Grunnkurs i arbeidsmiljø er svært nyttig for verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget fordi det gir dem den nødvendige opplæringen for å kunne utføre sine verv på en forsvarlig måte, i samsvar med Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (§ 3-18).

Her er noen grunner til hvorfor det er viktig å ta grunnkurs i arbeidsmiljø:

a. Forståelse av fullt forsvarlig arbeidsmiljø: Grunnkurset gir deltakerne forståelse av hva et fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer på deres arbeidsplass. Det gir også innsikt i arbeidsgivers og arbeidstakers roller og ansvar, samt arbeidsmiljøutvalgets, verneombudets, bedriftshelsetjenestens og Arbeidstilsynets rolle og oppgaver.

b. Kunnskap om helse, miljø- og sikkerhetsarbeid: Opplæringen gir deltakerne kunnskap om det løpende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet basert på bred medvirkning, god dokumentasjon og systematikk. Dette inkluderer metoder og verktøy som er nødvendige for å identifisere, vurdere og håndtere risikoer og farer i arbeidsmiljøet.

c. Evne til å gjennomføre risikovurdering: Grunnkurset gir deltakerne kunnskap og ferdigheter til å gjennomføre en enkel risikovurdering av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet. Dette er viktig for å identifisere og håndtere potensielle risikoer og iverksette nødvendige tiltak for å forebygge skader og ulykker.

d. Identifisering av faktorer i det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet: Opplæringen gjør deltakerne i stand til å identifisere faktorer som fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i deres virksomhet. Dette inkluderer forståelse av samspillet mellom arbeidstakere, arbeidsoppgaver, ledelse og organisasjonskultur.

e. Identifisering av fysiske arbeidsmiljøfaktorer: Grunnkurset gir deltakerne evnen til å identifisere de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene på sin arbeidsplass, slik som ergonomi, støy og inneklima. Dette gjør det mulig for dem å foreslå tiltak for å redusere og forebygge skader og ulykker relatert til disse faktorene.

f. Kjennskap til lover og regler: Opplæringen gir en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven og andre relevante lover og regler. Dette sikrer at deltakerne har kunnskap om rettighetene og pliktene som er knyttet til arbeidsmiljø

Hvorfor bruke tid på medarbeidersamtale?

by
Medarbeidersamtale

Medarbeidersamtaler er en samtale mellom en ansatt og en leder, der man går gjennom arbeidsforholdet og gir feedback på den ansattes prestasjoner og utviklingsmuligheter. Slike samtaler kan virke tidkrevende og unødvendige, men de kan faktisk være svært verdifulle for både arbeidsgiver og ansatte. I dette innlegget vil vi se nærmere på hvorfor man bør utføre medarbeidersamtaler.

  1. Feedback og anerkjennelse: Medarbeidersamtaler gir mulighet for å gi feedback og anerkjennelse til den ansatte. Dette kan være svært viktig for motivasjon og trivsel på jobben, og kan bidra til å øke produktiviteten og kvaliteten på arbeidet.
  2. Kompetanseutvikling: Medarbeidersamtaler gir mulighet for å diskutere kompetanse og vekstmuligheter. Dette kan være svært viktig for å beholde gode ansatte og sikre at de utvikler seg og vokser i rollen sin.
  3. Identifisere utfordringer: Medarbeidersamtaler gir mulighet for å identifisere utfordringer og hindringer som den ansatte kan møte på i arbeidet sitt. Dette kan bidra til å finne løsninger på problemene og forbedre arbeidsmiljøet og arbeidsforholdene.
  4. Samarbeid og kommunikasjon: Medarbeidersamtaler bidrar til å bygge et bedre samarbeid og kommunikasjon mellom leder og ansatt. Dette kan bidra til å skape en mer åpen og tillitsfull arbeidskultur og redusere konflikter og misforståelser.
  5. Fokus på mål: Medarbeidersamtaler kan hjelpe til med å fokusere på mål og resultater. Dette kan bidra til å øke motivasjonen og prestasjonene til den ansatte og bidra til å nå bedriftens mål og strategier.

Hvordan tilrettelegge ved delvis sykemelding?

by

Delvis sykemeldte arbeidstakere kan ha en rekke utfordringer på arbeidsplassen. Det kan være vanskelig å finne en balanse mellom arbeidsoppgaver og helsebehov, og det kan være vanskelig å opprettholde produktiviteten og samtidig ta vare på seg selv. Her er noen tips om hvordan arbeidsplassen kan tilrettelegge for delvis sykemeldte arbeidstakere.

  1. Fleksibel arbeidstid

En av de største utfordringene for delvis sykemeldte arbeidstakere kan være å opprettholde en jevn arbeidsbelastning over tid. Arbeidsplassen kan tilrettelegge for dette ved å tilby fleksibel arbeidstid. Dette kan bety å tilby redusert arbeidstid eller muligheten til å arbeide fra hjemmekontor eller en annen lokasjon. Dette kan gi arbeidstakeren mer fleksibilitet til å tilpasse arbeidsoppgavene til helsebehovene.

  1. Tilpassede arbeidsoppgaver

Det kan også være nyttig å tilpasse arbeidsoppgavene til den delvis sykemeldte arbeidstakerens helsebehov. Dette kan bety å tilby oppgaver som er mindre fysiske eller mentalt krevende, eller å tilpasse tidsplanen slik at arbeidstakeren kan ta hyppigere pauser. Dette kan bidra til å redusere stress og øke produktiviteten.

  1. Kommunikasjon og støtte

Det er også viktig å ha god kommunikasjon og støtte fra arbeidsgiver og kolleger. Dette kan bety å ha regelmessige møter for å diskutere arbeidsoppgavene og eventuelle utfordringer. Arbeidsgiver kan også tilby støtte fra en rådgiver. Dette kan bidra til å opprettholde en god arbeidsrelasjon og skape en mer inkluderende arbeidsplass. Noen ganger er det også nødvendig å involvere fastlegen til den sykemeldte så tidlig som mulig i dialogen.

  1. Tilrettelegging av arbeidsmiljøet

Arbeidsmiljøet kan også ha stor betydning for den delvis sykemeldte arbeidstakerens helse og produktivitet. Arbeidsplassen kan tilrettelegge for dette ved å tilby tilpassede arbeidsstasjoner, ergonomiske stoler og bord, eller tilrettelegging av lydnivå og belysning. Dette kan bidra til å redusere stress og øke produktiviteten.

  1. Ekstern funksjonskartlegging

Arbeidsgiver og den sykemeldte kan benytte ekstern rådgiver som utfører funksjonskartlegging. I en slik kartlegging får bestiller konkrete forslag til tiltak rundt tilrettelegging og oppfølgingen av den sykemeldte.

Tilrettelegging for delvis sykemeldte arbeidstakere kan være en utfordring, men det kan også være en mulighet til å skape en mer inkluderende og produktiv arbeidsplass