trivsel

Økt fleksibilitet gjennom jobbdeling?

by

I dagens arbeidsliv står mange organisasjoner overfor utfordringen med å balansere behovet for effektivitet med ønsket om å tilby ansatte fleksibilitet. Tradisjonelle heltidsstillinger er ikke alltid den beste løsningen, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere. For å møte dette behovet kan jobbdelingsmodeller være en innovativ tilnærming som både gir ansatte bedre balanse mellom arbeid og privatliv og bidrar til økt trivsel på arbeidsplassen.

Hva er jobbdelingsmodeller?

Jobbdeling, også kjent som “job-sharing,” innebærer at to eller flere personer deler på ansvaret og oppgavene som normalt ville tilhørt én enkelt stilling. Dette kan være en deltidsstilling der to personer jobber halvparten av tiden hver, eller det kan være mer fleksible ordninger der ansvaret deles ut fra kompetanse, tilgjengelighet og andre faktorer. Hver medarbeider har sitt eget sett av oppgaver, men samarbeider tett med de andre i stillingen for å sikre kontinuitet og kvalitet i arbeidet.

Fleksibilitet og arbeidslivsbalanse

En av de største fordelene med jobbdeling er muligheten for ansatte til å oppnå en bedre balanse mellom arbeid og privatliv. Dette er spesielt verdifullt for personer som ønsker å redusere arbeidstiden, enten på grunn av familieforpliktelser, helsehensyn, eller andre personlige grunner. Ved å dele en stilling kan ansatte opprettholde en meningsfull karriere samtidig som de får mer tid til andre viktige aspekter av livet.

Denne typen fleksibilitet kan også bidra til å redusere stress og utbrenthet blant ansatte, noe som igjen kan føre til lavere sykefravær. Når medarbeidere føler at de har kontroll over sin arbeidshverdag, øker deres tilfredshet og engasjement, noe som er positivt både for dem selv og for virksomheten.

Jobbdeling som en løsning på demografiske utfordringer

Jobbdelingsmodeller kan også spille en viktig rolle i å møte demografiske utfordringer i arbeidslivet. For eksempel kan eldre arbeidstakere som nærmer seg pensjonsalder, men som fortsatt ønsker å være yrkesaktive, dra nytte av jobbdeling for å redusere arbeidspresset samtidig som de forblir i arbeidsstyrken. Dette bidrar til å bevare verdifull kompetanse og erfaring i virksomheten.

Videre kan jobbdeling være en attraktiv løsning for å tiltrekke seg dyktige fagfolk som ønsker redusert arbeidstid. Dette kan være foreldre med små barn, studenter som ønsker å kombinere arbeid og utdanning, eller personer som av ulike grunner ønsker å arbeide mindre. Ved å tilby jobbdelingsmuligheter kan virksomheter øke sin tiltrekningskraft og sikre seg kvalifisert arbeidskraft i et konkurransepreget marked.

Utfordringer og løsninger

Selv om jobbdeling har mange fordeler, kan det også medføre utfordringer som krever nøye planlegging og tilrettelegging. En av de største utfordringene er koordineringen mellom de som deler stillingen. Det er viktig at det er en tydelig fordeling av oppgaver og ansvar, og at det legges til rette for god kommunikasjon mellom de som deler stillingen. Dette kan innebære faste møtetidspunkter, klare rutiner for informasjonsdeling, og eventuelt bruk av digitale verktøy for å sikre at alle er oppdatert. Jobbdeling kan også kombineres med andre jobber, på den måten gir det flere valgmuligheter og større variasjon.

Er det plass for gamle holdninger blant arbeidsgivere i dagens arbeidsliv?

by

Norge står overfor betydelige utfordringer i arbeidslivet de kommende årene. Med en aldrende befolkning og færre ansatte til å dekke økende behov, må norske arbeidsgivere tenke nytt og innovativt for å opprettholde produktivitet, redusere sykefravær og sikre at folk blir i jobbene sine lenger. Men for å lykkes med dette, må vi ikke bare endre måten vi jobber på, men også holdningene som ligger til grunn for arbeidskulturen.

En av de mest inngrodde holdningene som må utfordres, er ideen om at “ingen er uerstattelige”. I en tid der spesialisert kompetanse er mer verdifull enn noen gang, er det essensielt å anerkjenne og verdsette den unike verdien hver ansatt bringer til bordet. Men for å virkelig forvandle norsk arbeidsliv, må vi kombinere denne holdningsendringen med nye og innovative arbeidsmetoder. Tradisjonelt har det ofte vært slik at lederne finner nye løsninger og presenterer dem for de ansatte. I dag er både ledere og ansatte under et større arbeidspress enn tidligere. Vi vet at stress og høyt arbeidspress ikke skaper rammer for innovative tanker. Men hva gjør vi på arbeidsplassene for å skape rom for kreativitet? Vi vet at vi må lage nye løsninger og jobbe smartere i årene som kommer, men for å bidra til endring må vi ha ideer.

En ny psykologisk kontrakt: Forventninger, verdier og vekst

Tradisjonelt har den psykologiske kontrakten mellom arbeidsgiver og ansatt vært uformell og implisitt. Men i en verden i rask endring, er det viktigere enn noen gang å gjøre denne kontrakten eksplisitt. Arbeidsgivere og ansatte bør regelmessig diskutere forventninger, verdier og mål, slik at begge parter er enige om hva de kan forvente av hverandre. Dette skaper en sterkere lojalitet, reduserer misforståelser, og kan bidra til en mer stabil arbeidsstyrke. Dersom det er psykologisk trygghet på arbeidsplassen vil det være et godt grunnlag for åpenhet, som igjen bidrar til idemyldring. Psykologisk trygghet er derfor en viktig faktor å etablere for å starte arbeidet med endring og kreative forslag.

Tid for endring

Den norske arbeidsplassen er på vei inn i en ny æra. For å lykkes, må vi kombinere nye måter å jobbe på med moderne holdninger som verdsetter hver enkelt ansatt som en uerstattelig ressurs. Ved å tenke innovativt sammen, satse på teknologi, og legge til rette for en bærekraftig arbeidskultur, kan vi møte fremtidens utfordringer med trygghet og optimisme.

Hvordan bruke ROS-analyser som et verktøy i arbeidsmiljø-forbedring?

by
ros

Arbeidsmiljøet er en kritisk faktor som påvirker helse, sykefravær, rekrutering, omdømme, jobbengasjement og produktivitet blant ansatte. En effektiv metode for å sikre et forsvarlig og godt arbeidsmiljø er å benytte ROS-analyse, som står for risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunene er pålagt å benytte ROS som verktøy. Men hvordan kan man konkret bruke ROS i arbeidsmiljøarbeidet?

Hva er ROS-analyse?

En ROS-analyse har som hovedmål å identifisere trusler og sårbarheter i arbeidsmiljøet. Gjennom denne analysen kan virksomheten sette inn forebyggende tiltak og etablere nødvendig beredskap for å håndtere eventuelle farer. ROS gir en systematisk tilnærming til å kartlegge risikoer og sårbarheter, som igjen legger grunnlaget for å forbedre arbeidsmiljøet. (KS)

Definisjon av arbeidsmiljø

Arbeidsmiljø handler om de fysiske og psykososiale forholdene på arbeidsplassen. Dette inkluderer alt fra hvordan arbeidet er organisert, til hvordan det gjennomføres. Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for arbeidstakernes trivsel og helse, og påvirker også virksomhetens resultater og produktivitet. (STAMI)

Hvordan ROS-analyse kan brukes i arbeidsmiljøarbeid

  1. Identifisering av risikoer: Første steg i en ROS-analyse er å kartlegge potensielle risikoer i arbeidsmiljøet. Dette kan være alt fra fysiske farer som maskineri og kjemikalier, til psykososiale utfordringer som stress og mobbing. Involver ansatte og verneombud i denne prosessen for å få et helhetlig bilde av risikofaktorene.
  2. Vurdering av risikoer: Etter identifiseringen må hver risiko vurderes basert på sannsynlighet og konsekvens. Dette gir et grunnlag for å prioritere hvilke risikoer som må håndteres først. En risikomatrise kan være et nyttig verktøy i denne fasen, hvor risikoene plottes inn basert på deres alvorlighetsgrad.
  3. Tiltaksplanlegging: Med utgangspunkt i risikovurderingen utarbeides konkrete tiltak for å redusere eller eliminere risikoene. Dette kan inkludere alt fra tekniske løsninger og opplæring, til endringer i arbeidsprosesser og -rutiner. Sørg for at tiltakene er realistiske og gjennomførbare.
  4. Implementering av tiltak: Når tiltakene er planlagt, må de implementeres i praksis. Dette krever ofte samarbeid på tvers av avdelinger og god kommunikasjon med de ansatte. Følg opp tiltakene for å sikre at de fungerer som tiltenkt, og gjør nødvendige justeringer underveis.
  5. Kontinuerlig overvåking og evaluering: Arbeidsmiljøet er dynamisk og endrer seg over tid. Derfor er det viktig å overvåke effekten av de iverksatte tiltakene kontinuerlig, og gjennomføre regelmessige ROS-analyser for å fange opp nye risikoer og sårbarheter. Evaluer tiltakene jevnlig og juster dem etter behov. Spesielt innenfor HMS arbeid er det viktig å oppfriske informasjon jevnlig, og det er avgjørende at denne informasjonen når ut til hele organisasjonen. De fleste ansatte har et behov for å forstå hvorfor dette er viktig, hva skal gjøres for å implementere tiltak, og hvordan skal det gjøres i praksis på arbeidsplassen. Det er derfor viktig at lederne selv har nødvendig forståelse, og innehar tilstrekkelig med opplæring i bruk av verktøyene som benyttes i arbeidsmiljø prosessene.

Tilbakemeldinger fra grunnkurset: “Stor nytteverdi i rollen som verneombud”

by

Nylig gjennomførte HMSI et grunnkurs i arbeidsmiljø, og tilbakemeldingene fra deltakerne har vært overveldende positive. Med en gjennomsnittlig karakter på 5,55 på en skala fra 1 til 6, viser evalueringen at deltakerne opplevde god nytteverdi av kurset. Dette er setter vi stor pris på.

En gjennomgående kommentar blant deltakerne var at kurset var svært nyttig. Det ga dem ikke bare innsikt i viktige prinsipper og retningslinjer for arbeidsmiljø, men også praktiske verktøy som de umiddelbart kunne ta med seg tilbake til sine egne arbeidsplasser. Denne koblingen mellom teori og praksis var spesielt verdifull for deltakerne, da de kunne se direkte relevans og nytteverdi av det de lærte.

Gjennom evaluering og tilbakemeldinger kan kursene videreutvikles og forbedres, så tusen takk til vårens deltakere. Lykke til i den viktige rollen som verneombud.

Engasjerte deltakere på grunnkurs i arbeidsmiljø

by

I hjertet av en vellykket og trygg arbeidsplass ligger et solid fundament av kunnskap og engasjement. I den årlige tradisjonen til HMSI (Helse, Miljø og Sikkerhet og Internkontroll) og Skillup Network, startet vårens grunnkurs i arbeidsmiljø med en lærerik samling av deltakere fra både offentlig og privat sektor.

§ 3-18 i Forskrift om organisering og ledelse danner ryggraden i kursets faglige fokus og struktur. Det er en grundig veiledning for opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, som er nøkkelpersoner i å sikre helse, sikkerhet og trivsel på arbeidsplassen. Gjennom samlinger med læring og diskusjon, blir deltakerne guidet gjennom flere essensielle områder:

a. Arbeidsmiljøets Fundament: Deltakerne fikk innføring i hva et fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer i deres spesifikke arbeidskontekst. Rollene og ansvaret til både arbeidsgiver og arbeidstaker ble tydeliggjort, samt betydningen av aktiv deltakelse fra arbeidsmiljøutvalg, verneombud, og hver enkelt medarbeider.

b. Helse, Miljø og Sikkerhetsarbeidet: Medvirkning, dokumentasjon og systematikk ble understreket som hjørnesteiner i det kontinuerlige helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Deltakerne lærte hvordan bred deltakelse og nøyaktig dokumentasjon er avgjørende for å opprettholde et trygt og sikkert arbeidsmiljø.

c. Risikovurdering: Gjennom praktiske eksempler og case-studier, ble deltakerne utstyrt med kunnskapen og verktøyene som trengs for å gjennomføre risikovurderinger av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold på arbeidsplassen.

d. Psykososialt og Organisatorisk Arbeidsmiljø: Deltakerne lærte å identifisere faktorer som enten fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Gjennom workshops og diskusjoner ble strategier for å forbedre dette miljøet utforsket og drøftet.

e. Fysiske Arbeidsmiljøfaktorer: Fra ergonomi til støy og inneklima, deltakerne skal bli guidet gjennom de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene som kan påvirke helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Praktiske tips og retningslinjer ble delt for å redusere og forebygge skader og ulykker.

f. Lover og Regler: En grundig innføring i arbeidsmiljøloven og andre relevante forskrifter ga deltakerne en klar forståelse av deres juridiske ansvar og forpliktelser i å opprettholde et trygt arbeidsmiljø.

Videre, i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser, får deltakerne opplæring om helsefarene knyttet til kjemiske stoffer og biologisk materiale som kan være til stede på deres arbeidsplass.

Som en tilleggsbemerkning understreket § 3-18 viktigheten av spesialisert opplæring for verneombud i områder med spesielt komplekse arbeidsmiljøutfordringer. Dette understreker HMSI’s engasjement for å tilby skreddersydd opplæring som adresserer de unike behovene til hver virksomhet. Ta kontakt for mer informasjon.

Med en solid forståelse av prinsippene for et forsvarlig arbeidsmiljø er kursdeltakerne snart ferdig med grunnkurs, og klare til å gå ut og gjøre en positiv forskjell i sine organisasjoner. Masse lykke til i den viktige rollen som verneombud.

Hvordan finne det ideelle arbeidsmiljøet i et skiftende jobbmarked?

by
jobbmarked


Å finne en arbeidsplass og et arbeidsmiljø som passer ens behov er viktig for trivsel og engasjement for jobben. Hvilket arbeidsmiljø du er i påvirker mange faktorer, stressnivå, innsats og hvordan du utfører jobben du er satt til. En arbeidstaker alene kan ha stor påvirkning på arbeidsmiljøet og kulturen, men det vil være urealistisk å tenke at arbeidsmiljøet skal tilpasses hvert enkeltindivid. Det er derfor viktig å finne et arbeidsmiljø hvor du passer inn, og at du får brukt dine egenskaper i arbeidshverdagen. Husk også at din adferd har stor innvirkning på hvordan kollegaer har det sammen med deg, En positiv holdning og god dialog er viktig for å bidra til et godt arbeidsmiljø.

Her er noen tips for arbeidstakere:

  1. Selvrefleksjon:
    • Identifiser dine egne verdier, interesser, ferdigheter og karrieremål. Dette vil hjelpe deg med å finne et arbeidsmiljø som passer best for deg.
  2. Forskning om potensielle arbeidsplasser:
    • Les om selskaper og organisasjoner du vurderer å jobbe for. Se etter informasjon om bedriftskultur, verdier, og arbeidsmiljø. Nettsteder som LinkedIn, eller bedriftens egen nettside kan være nyttige.
  3. Nettverk:
    • Bruk ditt profesjonelle nettverk til å lære mer om forskjellige bransjer og selskaper. Snakk med tidligere kolleger, venner eller profesjonelle mentorer for innsikt og råd.
  4. Jobbsøk og rekrutteringsplattformer:
    • Utforsk jobbsøkingsplattformer som LinkedIn, Indeed, eller andre lokale jobbportaler for å finne stillinger som matcher dine ferdigheter og interesser.
  5. Informasjonal intervju:
    • Ta kontakt med folk i bransjen du er interessert i for informasjonelle intervjuer. Dette gir deg muligheten til å lære mer om bransjen og samtidig bygge nettverk.
  6. Flexibilitet og tilpasningsevne:
    • Vær åpen for nye utfordringer og være villig til å tilpasse deg endringer. Dette kan hjelpe deg med å oppdage nye og spennende muligheter.
  7. Jobbintervjuer:
    • Still spørsmål under jobbintervjuer for å få innsikt i bedriftskulturen og arbeidsmiljøet. Dette er også en anledning til å vurdere om selskapet oppfyller dine forventninger.
  8. Kontinuerlig selvutvikling:
    • Invester tid i å utvikle dine ferdigheter og kunnskaper.

Husk at det å bytte jobber ofte kan være en naturlig del av dagens arbeidsmarked, spesielt for yngre arbeidstakere som søker etter varierte erfaringer og muligheter for personlig og profesjonell vekst. Det er viktig å finne en balanse mellom å utforske nye muligheter og samtidig bygge en stabil karrierevei.

Hva er den hybride arbeidsmodellen?

by
hybrid

Den hybride arbeidsmodellen representerer en balanse mellom å arbeide på kontoret og å utføre oppgaver eksternt, enten hjemmefra eller fra andre steder utenfor det tradisjonelle kontormiljøet. Denne tilnærmingen gir arbeidstakere økt fleksibilitet og muligheten til å tilpasse arbeidstiden etter individuelle behov, samtidig som det opprettholder noe grad av fysisk tilstedeværelse på kontoret.

Påvirkning på arbeidsplasser i det offentlige

I det offentlige har den hybride arbeidsmodellen potensial til å revolusjonere tradisjonelle arbeidsstrukturer. Den kan øke effektiviteten ved å gi ansatte muligheten til å jobbe mer fleksibelt, samtidig som det opprettholdes et visst nivå av samarbeid på kontoret. For offentlige tjenester som er avhengige av jevn kommunikasjon og samarbeid, kan den hybride modellen hjelpe til med å optimalisere arbeidsprosesser og samtidig oppfylle de individuelle behovene til ansatte. En slik modell kan også gjøre offentlige arbeidsplasser mer ettertraktet, ettersom mange arbeidssøkere oppgir fleksibilitet som en viktig faktor når de leter etter arbeidsgivere. Den hybride arbeidsmodellen kan da brukes som et verktøy i rekruttering av nye arbeidstakere.

Påvirkning på arbeidsplasser i det private

I det private næringslivet har den hybride arbeidsmodellen allerede blitt omfavnet av mange organisasjoner. Dette har vist seg å være en effektiv strategi for å tiltrekke seg og beholde talenter, samtidig som det gir kostnadsbesparelser i forhold til kontorlokaler og fasiliteter. Bedrifter har innsett at en balanse mellom fjernarbeid og kontorarbeid gir ansatte større frihet, som også har positiv effekt på trivsel og arbeidsmiljø.

Fordeler og utfordringer

Den hybride arbeidsmodellen bringer med seg flere fordeler, inkludert økt fleksibilitet, bedre arbeid-livsbalanse, og muligheten for rekruttering av talenter fra ulike geografiske områder. Samtidig kan det også føre til utfordringer knyttet til kommunikasjon, teambygging og opprettholdelse av en felles bedriftskultur. Det er derfor avgjørende for organisasjoner å implementere effektive systemer for å håndtere disse utfordringene, som tilpasses den enkeltes virksomhets faktiske behov.

Veien framover

I møte med den hybride arbeidsmodellen er det viktig for både offentlige og private sektorer å tilpasse seg endringene. Dette inkluderer å investere i teknologi som støtter fjernarbeid og etablere klare retningslinjer. Samt å opprettholde en kultur som fremmer samarbeid og engasjement uavhengig av fysisk plassering.

Et HMS-utvalg kan hjelpe dere til et enda bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær

by
HMS-utvalg

I en avdeling eller en liten bedrift er det ofte en tendens til å undervurdere betydningen av et systematisk arbeidsmiljøarbeid. Et Helse, Miljø og Sikkerhets (HMS) utvalg kan være nøkkelen til å skape en sikker og helsefremmende arbeidsplass. Men hvordan kan man etablere og jobbe med HMS-utvalget?

Trinn 1: Identifisere behovet og etablere engasjement

Det første skrittet i å opprette et HMS-utvalg er å erkjenne behovet for systematisk arbeidsmiljøarbeid. Dette kan oppnås gjennom åpne samtaler med ansatte for å identifisere potensielle utfordringer og risikoområder. Engasjement fra både ledelse og ansatte er viktig for å oppnå felles mål.

Trinn 2: Utvelgelse av medlemmer

Velg nøkkelpersoner fra ulike deler av organisasjonen for å danne HMS-utvalget. Dette inkluderer representanter fra ledelsen, fagforeninger, verneombud og ansatte. Mangfoldet i utvalget sikrer ulike perspektiver og en bredde i tilnærmingen til arbeidsmiljøspørsmål.

Trinn 3: Utvikling av arbeidsplan og målsettinger

Definer klare mål for HMS-utvalget og utvikle en arbeidsplan som inkluderer periodiske møter, evaluering av risikoområder, og implementering av konkrete tiltak. Målsettinger bør være konkrete, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbestemte (SMART).

Trinn 4: Risikovurdering og handlingsplaner

Gjennomfør en grundig risikovurdering av arbeidsmiljøet. Identifiser potensielle farer og utvikle handlingsplaner for å redusere eller eliminere risikoen. Dette kan inkludere opplæring, investering i sikkerhetsutstyr, eller endringer i arbeidsprosesser.

Fordeler ved å jobbe systematisk med arbeidsmiljøarbeid:

1. Økt trivsel og lavere sykefravær:

Et systematisk arbeidsmiljøarbeid med bred involvering gir økt trivsel for alle parter på arbeidsplassen. Flere undersøkelser viser også at arbeidsplasser som jobber systematisk med HMS-arbeid har lavere sykefravær.

Endringer i Arbeidsmiljøloven fra 2024 styrker beskyttelsen mot trakassering, og gir verneombudet en enda mer definert rolle.

by
aml

Fra og med neste år vil det tre i kraft betydningsfulle endringer i Arbeidsmiljøloven som vil ha en direkte innvirkning på hvordan arbeidstakere blir beskyttet mot trakassering og hvordan arbeidsmiljøet blir ivaretatt. Den reviderte § 4-3 har som mål å tydeliggjøre og styrke arbeidstakernes rettigheter ved å definere trakassering og seksuell trakassering på en mer omfattende måte.

§ 4-3 – Beskyttelse mot trakassering og seksuell trakassering:

Den oppdaterte lovteksten under § 4-3 fastslår at arbeidstakere ikke skal utsettes for trakassering, inkludert seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden. Trakassering defineres som handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Seksuell trakassering inkluderer enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

Denne oppdateringen representerer et viktig skritt mot å skape et tryggere arbeidsmiljø ved å gi en klar definisjon av hva som anses som trakassering og seksuell trakassering. Dette gir arbeidstakere bedre beskyttelse mot uønsket oppførsel på arbeidsplassen.

§ 6-2 andre ledd – Styrket rolle for verneombudet:

Endringer i § 6-2 andre ledd gir verneombudet en mer aktiv rolle i å sikre arbeidsmiljøet. Verneombudet skal særlig påse:

a. Maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser: Verneombudet må forsikre seg om at disse ikke utsetter arbeidstakerne for fare.

b. Verneinnretninger og personlig verneutstyr: Det skal være til stede i passende antall, være lett tilgjengelig og i forsvarlig stand.

c. Nødvendig instruksjon, øvelse og opplæring: Verneombudet skal sørge for at arbeidstakerne får den nødvendige opplæringen for å kunne utføre arbeidet sikkert.

d. Arbeidet er tilrettelagt: Arbeidstakerne skal kunne utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

e. Meldinger om arbeidsulykker mv.: Verneombudet skal sikre at meldinger om arbeidsulykker blir sendt i henhold til gjeldende bestemmelser.

f. Arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø: Det er også verneombudets ansvar å ivareta arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø.

Disse endringene gir verneombudet en mer sentral rolle i å opprettholde et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø. Ved å påse at både fysiske og psykososiale forhold er ivaretatt, styrker loven beskyttelsen av arbeidstakernes velferd.

De nye endringene representerer et positivt skritt mot å skape en arbeidsplass som er fri for trakassering og hvor helse og sikkerhet står i fokus. Disse lovfestede retningslinjene skal ikke bare beskytte arbeidstakerne, men også bidra til å bygge et arbeidsmiljø preget av respekt, trygghet og trivsel.

Hvordan bruke HMS som en del av rekrutteringsarbeidet?

by
rekruttering

Arbeidsmarkedet har aldri vært mer utfordrende enn det er nå. Mange organisasjoner sliter med å fylle stillinger, og det å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte har blitt en reell kamp. I denne krevende tiden kan et sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen være nøkkelen til å tiltrekke seg og beholde kvalifisert arbeidskraft. La oss utforske hvordan HMS-prinsipper kan bidra til et mer attraktivt og bærekraftig rekrutteringsarbeid.

1. HMS skaper en trygg arbeidsplass: Potensielle ansatte ønsker å jobbe et sted der de føler seg trygge og beskyttet. Et dedikert HMS-program som fokuserer på å minimere risiko og ulykker sender et sterkt signal om at organisasjonen tar ansattes velvære alvorlig. Det å være en arbeidsplass som jobber kontinuerlig for ansatte trivsel er viktig. Dette kan bidra til å tiltrekke seg søkere som er opptatt av sine jobb omgivelser.

2. HMS viser omsorg for ansatte: Et godt HMS-fokus viser at organisasjonen bryr seg om sine ansatte. Dette inkluderer deres fysiske og mentale helse. Et HMS-program som inkluderer tilgang til helsetjenester, støtte for arbeidstakernes mentale helse og et helsefremmende miljø kan tiltrekke seg ansatte som verdsetter omsorg og støtte fra arbeidsgiveren.

3. Bærekraftige HMS-praksiser er attraktive: De som søker jobber er ofte opptatt av bærekraft og miljøansvar. Organisasjoner som implementerer bærekraftige HMS-praksiser, som resirkulering, energieffektivitet og reduksjon av avfall, vil appellere til kandidater som er opptatt av å arbeide for en mer bærekraftig fremtid.

4. Positiv arbeidskultur og HMS: HMS handler ikke bare om å unngå skader; det handler også om å skape en sunn og positiv arbeidskultur. Dette inkluderer å fremme samarbeid, kommunikasjon og å gi ansatte muligheter for opplæring og utvikling. En sunn arbeidskultur tiltrekker seg ansatte som ønsker å vokse og trives i sin karriere.

5. Reduserer ansattes turnover: God HMS bidrar til å redusere ansattes turnover. Når ansatte føler seg trygge, verdsatt og har muligheter for vekst, er de mer tilbøyelige til å bli i organisasjonen over tid. Dette reduserer kostnadene og tiden som brukes på rekruttering og opplæring av nye medarbeidere.

6. Styrker omdømmet: Organisasjoner med et sterkt HMS-fokus har ofte et godt omdømme blant både ansatte og samfunnet. Dette kan gjøre organisasjonen mer attraktiv for potensielle ansatte som ønsker å jobbe for en respektert og ansvarlig arbeidsgiver.

Skap et Aktivt Arbeidsmiljø: Verdien av Variasjon og Fysisk Aktivitet på Jobben

by
trening

I en tid der moderne arbeidsliv kan være preget av lange timer foran dataskjermer og statisk sittende arbeid, er det viktigere enn noen gang å vurdere hvordan man kan integrere mer fysisk aktivitet og variasjon i arbeidsdagen. Arbeidsmiljøloven har allerede understreket betydningen av dette ved å kreve at arbeidsgivere vurderer tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne. La oss utforske hvorfor det bør tilrettelegges for variasjon og fysisk aktivitet på jobben.

Fysisk Aktivitet for Helse og Velvære

Stillesittende arbeid kan ha en rekke negative helsemessige konsekvenser. Muskel- og skjelettplager, vektøkning og redusert kardiovaskulær helse er bare noen av utfordringene som kan oppstå når man tilbringer store deler av dagen sittende. Å tilrettelegge for fysisk aktivitet på jobben kan bidra til å bekjempe disse problemene.

Regelmessig fysisk aktivitet har en rekke helsefordeler, inkludert bedre hjerte- og lungefunksjon, økt styrke og fleksibilitet, og en generell følelse av velvære. Ved å oppmuntre til bevegelse i arbeidstiden kan arbeidsgivere bidra til å redusere risikoen for livsstilssykdommer og forbedre arbeidstakernes totale helse.

Økt Produktivitet og Kreativitet

En variert arbeidsdag som inkluderer perioder med fysisk aktivitet kan faktisk føre til økt produktivitet. Korte pauser for å strekke på bena, gå en tur eller gjøre noen enkle øvelser kan bidra til å forfriske tankene og øke konsentrasjonen. Dette kan igjen føre til bedre arbeidsytelse og økt effektivitet.

I tillegg kan fysisk aktivitet stimulere kreativiteten. Når man beveger seg, øker blodsirkulasjonen til hjernen, og dette kan føre til nye ideer og perspektiver. Dermed kan små pauser med fysisk aktivitet ikke bare bidra til økt velvære, men også til økt kreativitet og innovative løsninger.

Fremme Trivsel og Arbeidsglede

Et arbeidsmiljø som inkluderer fysisk aktivitet og variasjon kan også bidra til trivsel og arbeidsglede. Dette kan føre til bedre samarbeid, redusert stress og en mer positiv atmosfære på arbeidsplassen. Når ansatte føler seg verdsatt og får muligheten til å ta pauser for å bevege seg, kan det skape en bedre balanse mellom arbeid og velvære.

Implementering av Tiltak

Arbeidsmiljøloven understreker arbeidsgivers ansvar for å vurdere tiltak for fysisk aktivitet blant arbeidstakerne. Dette kan inkludere alt fra å tilby tilrettelegging for trening i arbeidstiden, organisere aktiviteter som gågrupper eller yoga, til å oppmuntre til korte pauser for strekking og bevegelse.

Å skape et aktivt arbeidsmiljø handler ikke nødvendigvis om å innføre drastiske endringer, men heller å inkludere små, men effektive, tiltak som kan gjøre en stor forskjell for arbeidstakernes helse og trivsel.

Variasjon og fysisk aktivitet bør være en naturlig del av enhver arbeidsdag. Å tilrettelegge for bevegelse og pauser kan ha en positiv innvirkning på helsen, produktiviteten, kreativiteten og trivselen til arbeidstakerne. Med Arbeidsmiljøloven som støtte, er det på tide for arbeidsgivere å omfavne den viktige rollen fysisk aktivitet spiller i å skape et sunt og balansert arbeidsmiljø.

Skap et trivelig og produktivt arbeidsmiljø: Faktorer som påvirker og betydningen av det

by

Et godt arbeidsmiljø er en viktig faktor for trivsel, helse og produktivitet blant ansatte. Når vi tilbringer store deler av livene våre på jobb, er det avgjørende å ha et miljø som fremmer trivsel, støtter helse og inspirerer til gode prestasjoner. I dette innlegget skal vi se nærmere på ulike faktorer som påvirker arbeidsmiljøet og betydningen av å skape en positiv arbeidsplasskultur.

  1. Fysiske arbeidsforhold: Fysiske arbeidsforhold spiller en viktig rolle for ansattes trivsel og helse. En behagelig temperatur, god luftkvalitet, riktig belysning og ergonomiske arbeidsstasjoner er alle avgjørende for å redusere risikoen for fysiske plager som muskel- og skjelettsmerter samt øye- og luftveisproblemer. En grundig vurdering og tilpasning av arbeidsplassen etter ergonomiske prinsipper kan bidra til å forebygge slike helseproblemer.
  2. Psykososiale faktorer: Arbeidsmiljøet påvirkes også av psykososiale faktorer, som inkluderer relasjoner, ledelse, kommunikasjon og arbeidsbelastning. Et godt samarbeidsklima, respektfulle relasjoner og positiv kommunikasjon er alle elementer som bidrar til et trivelig arbeidsmiljø. En balansert arbeidsbelastning og klare forventninger fra ledelsen er også viktige for å redusere stress og øke produktiviteten.
  3. Organisatoriske forhold: Den organisatoriske strukturen og arbeidsprosesser i en organisasjon kan også påvirke arbeidsmiljøet. Tydelige og klare arbeidsbeskrivelser, god organisering av oppgaver og ansvar, samt muligheter for faglig utvikling og karrierevekst er faktorer som kan bidra til økt tilfredshet og engasjement blant de ansatte. En organisasjon som verdsetter medarbeidernes innsats og gir dem muligheten til å utvikle seg, vil ofte oppnå bedre resultater.
  4. Arbeid-liv balanse: Balansen mellom arbeid og privatliv spiller en vesentlig rolle for ansattes trivsel og helse. Når arbeidsoppgaver tar opp for mye tid og energi, kan det føre til stress, utbrenthet og redusert produktivitet. Arbeidsgivere bør legge til rette for fleksible arbeidstidsordninger, tilby muligheter for avspasering og oppmuntre til ferie og fritid for å sikre en sunn balanse mellom arbeid og privatliv.
  5. Opplæring og utvikling: Muligheten for opplæring og faglig utvikling er viktige faktorer for å opprettholde et godt arbeidsmiljø. Gjennom kontinuerlig læring og utvikling får ansatte muligheten til å utvide sine ferdigheter og kunnskaper, og det kan bidra til økt motivasjon og engasjement. Bedrifter bør derfor investere i opplæringsprogrammer og tilrettelegge for faglig utvikling for å sikre at de ansatte føler seg verdsatt og har muligheter for vekst.

Konklusjon: Et trivelig og produktivt arbeidsmiljø er av stor betydning for både ansattes velvære og bedriftens suksess. Ved å ta hensyn til faktorer som fysiske arbeidsforhold, psykososiale faktorer, organisatoriske forhold, arbeid-liv balanse og muligheter for opplæring og utvikling, kan bedrifter og organisasjoner skape et arbeidsmiljø som fremmer trivsel, helse og produktivitet. Ved å investere i et godt arbeidsmiljø, investerer man i sine ansatte og legger grunnlaget for en blomstrende og hyggelig arbeidsplass.

arbeidsmiljø

Hvorfor er medvirkning fra ansatte så avgjørende for resultatet av prosesser?

by
medvirkning


Arbeidsgivere bør og skal i følge arbeidsmiljøloven inkludere verneombud og tillitsvalgte eller ansatte representanter, i prosesser som angår deres arbeidsmiljø, dette er viktig av flere årsaker.

Vi hører ofte at endringsprosesser må være forankret i toppledelsen i en organisasjon. Men er det mulig for ledelsen å oppnå ønskede endringer uten at prosessen også er forankret hos de ansatte?

Her er noen måter og hvorfor det er viktig å involvere ansatte:

  1. Ekspertise og innsikt: Verneombud og tillitsvalgte har ofte bred kunnskap og innsikt i arbeidstakernes behov, utfordringer og arbeidsmiljøet. Deres erfaring og ekspertise kan bidra til å identifisere potensielle problemer, avvik eller forbedringsområder i arbeidsmiljøet.
  2. Representasjon: Verneombud og tillitsvalgte representerer arbeidstakerne og deres interesser. Ved å inkludere dem, sikrer arbeidsgiveren at beslutninger og prosesser tar hensyn til arbeidstakernes synspunkter, behov og rettigheter. Dette bidrar til bedre kommunikasjon, tillit og samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.
  3. Medvirkning og deltakelse: Inkludering av verneombud og tillitsvalgte i beslutningsprosesser gir arbeidstakerne mulighet til å delta aktivt og påvirke avgjørelser som påvirker deres arbeidshverdag. Dette kan føre til bedre arbeidsmiljø, økt trivsel og produktivitet blant arbeidstakerne.
  4. Bedre implementering av tiltak: Når verneombud og tillitsvalgte er involvert i prosesser, øker sjansen for at foreslåtte tiltak blir implementert og etterlevd på en effektiv måte. Deres deltakelse sikrer at de praktiske og operative aspektene tas i betraktning, og at beslutningene er realistiske og gjennomførbare i praksis.
  5. Forebygging av konflikter og sykefravær: Ved å inkludere verneombud og tillitsvalgte i prosesser viser arbeidsgiveren respekt for deres rolle og betydning. Dette kan bidra til å unngå konflikter, misforståelser og sykefravær, og skape et bedre samarbeidsklima mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.
  6. Unngå turnover: Ansatte som blir sett og hørt trives bedre på jobb. Medvirkning og inkludering kan bidra til at ansatte opplever et større eierskap til arbeidsplassen sin.
  7. Lovmessige krav: Det er lovpålagt å inkludere verneombud og tillitsvalgte i prosesser som angår arbeidsmiljøet. Arbeidsgivere bør derfor følge disse juridiske kravene for å sikre at de overholder loven/tariffavtaler.
  8. Inkludering av verneombud og tillitsvalgte i prosesser som angår deres arbeidshverdag vil medføre bedre beslutninger, økt arbeidstakerengasjement og et forbedret arbeidsmiljø. Dette fremmer trivsel, sikkerhet og produktivitet på arbeidsplassen.

En god prosess oppnås gjennom dialog og samarbeid mellom partene.

Hvorfor bruke tid på medarbeidersamtale?

by
Medarbeidersamtale

Medarbeidersamtaler er en samtale mellom en ansatt og en leder, der man går gjennom arbeidsforholdet og gir feedback på den ansattes prestasjoner og utviklingsmuligheter. Slike samtaler kan virke tidkrevende og unødvendige, men de kan faktisk være svært verdifulle for både arbeidsgiver og ansatte. I dette innlegget vil vi se nærmere på hvorfor man bør utføre medarbeidersamtaler.

  1. Feedback og anerkjennelse: Medarbeidersamtaler gir mulighet for å gi feedback og anerkjennelse til den ansatte. Dette kan være svært viktig for motivasjon og trivsel på jobben, og kan bidra til å øke produktiviteten og kvaliteten på arbeidet.
  2. Kompetanseutvikling: Medarbeidersamtaler gir mulighet for å diskutere kompetanse og vekstmuligheter. Dette kan være svært viktig for å beholde gode ansatte og sikre at de utvikler seg og vokser i rollen sin.
  3. Identifisere utfordringer: Medarbeidersamtaler gir mulighet for å identifisere utfordringer og hindringer som den ansatte kan møte på i arbeidet sitt. Dette kan bidra til å finne løsninger på problemene og forbedre arbeidsmiljøet og arbeidsforholdene.
  4. Samarbeid og kommunikasjon: Medarbeidersamtaler bidrar til å bygge et bedre samarbeid og kommunikasjon mellom leder og ansatt. Dette kan bidra til å skape en mer åpen og tillitsfull arbeidskultur og redusere konflikter og misforståelser.
  5. Fokus på mål: Medarbeidersamtaler kan hjelpe til med å fokusere på mål og resultater. Dette kan bidra til å øke motivasjonen og prestasjonene til den ansatte og bidra til å nå bedriftens mål og strategier.

Helsefremmende arbeidsplass: 5 tiltak for å fremme trivsel og produktivitet

by
helsefremmende

Arbeidsgivere har en viktig rolle i å fremme helse og trivsel blant ansatte og ledere.

En helsefremmende arbeidsplass handler om å skape et miljø som fremmer fysisk, psykisk og sosial helse for alle ansatte. Dette kan føre til økt produktivitet, redusert sykefravær og økt trivsel på arbeidsplassen. Her er noen måter arbeidsplasser kan jobbe helsefremmende:

  1. Fysisk arbeidsmiljø: En viktig faktor for en helsefremmende arbeidsplass er et fysisk arbeidsmiljø som er ergonomisk tilpasset og sikkert. Det bør være god belysning, ventilasjon og temperaturkontroll. Der det er aktuelt bør arbeidstakere ha tilgang på riktig verneutstyr og arbeidsplassen bør være tilrettelagt så langt som mulig etter behov.
  2. Aktiviteter og trening: Arbeidsplasser kan også fremme fysisk helse ved å tilby for eksempel trening eller aktiviteter som bidrar til økt bevegelse. Dette kan inkludere å tilby rabatterte medlemskap på treningssentre, organisere felles treningsøkter eller tilby ergonomiske hjelpemidler som ståbord eller ergonomiske stoler.
  3. Tilgang på sunn mat: Arbeidsgivere kan også bidra til sunn livsstil ved å tilby sunn mat i kantina eller gjennom avtaler med lokale spisesteder. Dette kan også bidra til å øke trivsel og samhold på arbeidsplassen ved å gi ansatte mulighet til å spise sammen og bygge relasjoner.
  4. Psykososialt arbeidsmiljø: En viktig faktor for å fremme psykisk helse på arbeidsplassen er å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø. Dette kan inkludere tiltak som å ha en åpen kommunikasjon mellom ansatte og ledelse, ha klare forventninger og mål, og å tilby støtte og oppfølging ved behov.
  5. Fleksible arbeidsordninger: Arbeidsplasser kan fremme helse og trivsel blant ansatte ved å tilby fleksible arbeidsordninger, som for eksempel hjemmekontor eller fleksitid. Dette kan bidra til å redusere stress og gi ansatte mer kontroll over sin egen arbeidssituasjon.

Kommunikasjon: Hvorfor det er viktig og hvordan man kan forbedre det

by
kommunikasjon

Kommunikasjon er en av de mest grunnleggende og viktige ferdighetene vi mennesker har. Vi kommuniserer hele tiden med andre mennesker, både verbalt og non-verbalt. I arbeidslivet er god kommunikasjon avgjørende for å oppnå suksess og nå bedriftens mål. I dette innlegget vil vi se på hvorfor god kommunikasjon er så viktig, og hvordan man kan forbedre det.

Hvorfor er god kommunikasjon viktig?

God kommunikasjon kan bidra til å forbedre produktiviteten, redusere stress, forbedre samarbeidet og øke trivselen blant ansatte. Det kan også bidra til å skape en positiv arbeidskultur som kan forbedre bedriftens omdømme og tiltrekke seg de beste kandidatene.

Hvordan kan man forbedre kommunikasjonen?

  1. Lytt aktivt: Lytting er en av de viktigste ferdighetene for god kommunikasjon. Når man lytter aktivt, viser man interesse og respekt for den andre personen. Det kan også bidra til å forbedre forståelsen og redusere misforståelser.
  2. Vær tydelig og klar: Det er viktig å være tydelig og klar når man kommuniserer. Dette kan bidra til å redusere misforståelser og sikre at alle er på samme side når det gjelder oppgaver og mål.
  3. Tilpass kommunikasjonen: Det er viktig å tilpasse kommunikasjonen til den enkelte person. Noen mennesker foretrekker å motta informasjon skriftlig, mens andre foretrekker å ha møter ansikt til ansikt. Det er viktig å finne ut hva som fungerer best for den enkelte.
  4. Unngå antakelser: Antakelser kan føre til misforståelser og konflikter. Det er derfor viktig å unngå å anta at man forstår hva den andre personen mener, og heller spørre om man er usikker.
  5. Gi og motta tilbakemeldinger: Tilbakemeldinger kan være en effektiv måte å forbedre kommunikasjonen på. Ved å gi og motta tilbakemeldinger, kan man identifisere hva som fungerer bra og hva som kan forbedres.

Psykososialt arbeidsmiljø: Hvorfor det er viktig og hva vi kan gjøre for å forbedre det

by
Psykososialt arbeid

Et godt psykososialt arbeidsmiljø handler om hvordan arbeidstakerne opplever arbeidet sitt og de sosiale og psykologiske faktorene rundt det. Det inkluderer relasjoner med kolleger og ledere, grad av selvstendighet og kontroll, arbeidsoppgaver og arbeidsbelastning, og mulighetene for personlig utvikling og karrierevekst. Det psykososiale arbeidsmiljøet påvirker ikke bare arbeidstakerne, men også bedriftens resultater og omdømme.

Hvorfor er det viktig med et godt psykososialt arbeidsmiljø?

Et dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan føre til fysiske og psykiske plager, som stress, utmattelse, depresjon, angst og søvnproblemer. Dette kan føre til høyt sykefravær, redusert produktivitet, høy turnover og dårligere arbeidsmiljø. I verste fall kan det også føre til arbeidskonflikter og juridiske problemer for bedriften.

På den andre siden kan et godt psykososialt arbeidsmiljø føre til økt trivsel, engasjement, motivasjon og produktivitet blant arbeidstakerne. Det kan også føre til at bedriften tiltrekker seg og beholder talentfulle medarbeidere, og det kan øke bedriftens omdømme og attraktivitet som arbeidsgiver.

Hva kan vi gjøre for å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet på norske arbeidsplasser?

  1. Involver arbeidstakerne: Arbeidstakerne er eksperter på hvordan det er å jobbe i bedriften, og de bør involveres i prosessen med å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet. Bedriften bør ha åpne kommunikasjonskanaler og ta imot tilbakemeldinger og forslag fra arbeidstakerne.
  2. Prioriter lederskap og kommunikasjon: Ledere har en viktig rolle i å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø. De bør være gode rollemodeller, ha gode kommunikasjonsferdigheter og være åpne for tilbakemeldinger og forslag.
  3. Ha klare forventninger og tilbakemeldinger: Arbeidstakerne bør ha klare forventninger til arbeidsoppgaver, mål og ansvar. Bedriften bør også gi regelmessige tilbakemeldinger og anerkjennelse til arbeidstakerne.
  4. Ha fokus på arbeidsmiljøet: Bedriften bør ha en kultur som verdsetter arbeidsmiljøet og tar det på alvor. Det bør være tydelige rutiner og prosedyrer for konflikthåndtering og arbeidsmiljøproblemer.
  5. Gi muligheter for utvikling og læring: Arbeidstakerne bør ha muligheter for personlig utvikling.

Inneklimaet på arbeidsplassen

by
HMS inneklima

Inneklimaet på arbeidsplassen kan ha stor innvirkning på trivsel, produktivitet og helse hos de ansatte. Som arbeidsgiver eller ansvarlig for HMS (Helse, miljø og sikkerhet) er det viktig å sørge for at inneklimaet på arbeidsplassen er optimalt. Her er fem tips for å forbedre inneklimaet på et lite kontormiljø i et HMS-perspektiv.

  1. Sørg for god ventilasjon God ventilasjon er avgjørende for å opprettholde et sunt og komfortabelt inneklima på arbeidsplassen. Hvis ventilasjonen er dårlig, kan det føre til overoppheting, høy luftfuktighet og høye konsentrasjoner av CO2, som alle kan føre til helseproblemer og nedsatt produktivitet. Derfor er det viktig å sørge for at det er tilstrekkelig med frisk luft i rommet og at luften sirkulerer jevnlig.
  2. Hold kontoret rent og ryddig Et rent og ryddig kontor gir en hyggelig og profesjonell arbeidsmiljø. Støv og skitt kan føre til allergier og irritasjoner i luftveiene, så det er viktig å holde kontoret så rent som mulig. En jevnlig renholdsrutine bør inkludere støvsuging, mopping og vask av overflater. I tillegg bør man sørge for å ha en ryddig arbeidsplass uten unødvendig rot.
  3. Investere i riktig belysning Riktig belysning kan forbedre produktiviteten og redusere øyeplager og hodepine. Derfor er det viktig å ha tilstrekkelig med naturlig lys og/eller god kunstig belysning på kontoret. Unngå blending og bruk av for sterke farger i interiøret som kan reflektere lyset og føre til ubehag.
  4. Kontroller luftfuktighet Luftfuktighet er en viktig faktor for inneklimaet på arbeidsplassen. Høy luftfuktighet kan føre til fukt- og muggproblemer, mens lav luftfuktighet kan føre til tørrhet i luftveiene og hud. Ideell luftfuktighet på et kontor er rundt 40-60%, og dette kan oppnås ved bruk av luftfuktere og avfuktere.
  5. Velg riktig møbler og materialer Materialer og møbler på arbeidsplassen kan påvirke luftkvaliteten. Velg møbler og materialer som er allergivennlige og ikke avgir skadelige stoffer. Miljøsertifiserte materialer som M1, Blå Engel og Svanen kan gi en trygg og sunn arbeidsmiljø.

Oppsummert er det viktig å ha god ventilasjon, holde kontoret rent og ryddig, investere i riktig belysning, kontrollere luftfuktighet og velge riktige møbler og materialer for å opprettholde et optimalt inneklima på arbeidsplassen.

Hva er en bedriftshelsetjeneste?

by
bedriftshelsetjeneste, BHT, helse, trivsel, sikkerhet, arbeidstakerne, rådgivning, opplæring, helseundersøkelser, arbeidsmiljø, risikofaktorer, ergonomi, psykososiale faktorer, sykdomsforebygging, bevissthet, stressmestring, kosthold, fysisk aktivitet, sykefravær, produktivitet, skreddersydde tjenester, Arbeidsmiljøloven, krav, BHT-leverandør, offentlig godkjent BHT, HMS-perspektiv, arbeidsrelaterte sykdommer, skader, kunnskap, veiledning.

En bedriftshelsetjeneste (BHT) er en tjeneste som er tilgjengelig for bedrifter for å ivareta helsen, trivselen og sikkerheten til arbeidstakerne. BHT tilbyr rådgivning, opplæring, helseundersøkelser og andre tjenester som er rettet mot å skape en trygg og bærekraftig arbeidsplass.

BHT er et viktig verktøy for bedrifter i dagens arbeidsmiljø, der stadig flere arbeidsgivere er opptatt av å tilby en god og sunn arbeidsplass. BHT bidrar til å identifisere risikofaktorer som kan påvirke helsen til arbeidstakerne, og kan tilby veiledning om hvordan disse risikofaktorene kan reduseres eller fjernes helt. Dette kan for eksempel inkludere råd om ergonomi, psykososiale faktorer og forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer.

BHT kan også bidra til å øke bevisstheten om viktigheten av helse og trivsel på arbeidsplassen, og kan tilby opplæring og workshops for ansatte og ledere om temaer som stressmestring, kosthold og fysisk aktivitet. Dette kan bidra til å redusere sykefraværet og øke produktiviteten, samtidig som det skaper en sunn og trivelig arbeidsplass.

Bedriftshelsetjenester er tilgjengelige for alle typer bedrifter, uavhengig av størrelse eller bransje. BHT kan tilpasses de spesifikke behovene til hver bedrift og tilbyr skreddersydde tjenester som er tilpasset bedriftens størrelse, arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver.

I tillegg til å bidra til en sunn og trygg arbeidsplass, er bedriftshelsetjenester også pålagt av Arbeidsmiljøloven. Alle bedrifter med ansatte er pålagt å ha tilgang til en BHT, enten gjennom en egen avtale med en BHT-leverandør eller gjennom en avtale med en offentlig godkjent BHT.

I HMS-perspektiv er BHT en viktig aktør for å sikre at bedrifter oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet. BHT bidrar til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader og kan gi bedriftene den nødvendige kunnskapen og veiledningen for å skape en sunn og trygg arbeidsplass for alle ansatte.

Hvordan forebygge sykefravær?

by
forebygge sykefravær

Å jobbe forebyggende mot fravær er en viktig oppgave for ledere og HR-personell i bedrifter og organisasjoner. Fravær kan føre til betydelige kostnader og utfordringer for arbeidsgivere, inkludert tapt produktivitet, økt arbeidsbelastning for andre ansatte og økte kostnader knyttet til sykefraværsordninger og rekruttering av vikarer.

Her er noen tips for å jobbe forebyggende mot fravær på arbeidsplassen:

  1. Skap en god arbeidskultur: En god arbeidskultur som inkluderer et sunt arbeidsmiljø, fleksibilitet og muligheter for personlig og faglig utvikling kan bidra til å redusere fraværet. Fokuser på å skape en positiv og støttende atmosfære på arbeidsplassen.
  2. Kommuniser forventninger: Kommuniser tydelig hva som forventes av de ansatte med hensyn til arbeidsoppgaver og ansvar. Sørg for at ansatte har en klar forståelse av hva som kreves av dem, og gi tilbakemeldinger og støtte der det er nødvendig.
  3. Prioriter arbeidsmiljøet: Sørg for at arbeidsmiljøet er trygt og ergonomisk tilrettelagt for de ansatte. Ta tak i eventuelle problemer som kan føre til fysiske og psykiske belastninger.
  4. Tilby tilpassede arbeidsoppgaver: Noen ansatte kan ha behov for tilpassede arbeidsoppgaver eller en justert arbeidstid på grunn av helseproblemer eller andre utfordringer. Vurder å tilby slike tilpasninger der det er mulig.
  5. Følg opp sykefravær: Ha en klar og tydelig rutine for oppfølging av sykefravær. Sørg for at ansatte får riktig oppfølging og støtte under sykefravær, og følg opp med jevnlige møter og tilbakemeldinger.
  6. Tilby støtte til ansatte: Tilby støtte og hjelp til ansatte som opplever utfordringer på arbeidsplassen eller i privatlivet. Dette kan være gjennom tilgang til rådgivning eller andre støttetjenester.
  7. Fokuser på forebyggende helse: Fokuser på forebyggende helse og oppmuntre ansatte til å ta vare på sin egen helse