Arbeidsmiljø

📣 KONKURRANSE! Hva gjør en arbeidsplass skikkelig bra? 🌟

by

Vi vil løfte frem det som skaper gode arbeidsdager – og gode arbeidsplasser!
Nå vil vi høre fra DEG: Hva er det som virkelig gjør en forskjell i din jobbhverdag?

📝 Slik deltar du:

  1. Følg siden vår 👍
  2. Lik dette innlegget ❤️
  3. Svar i kommentarfeltet:
    👉 Hva gir deg en god dag på jobb – og hva synes du kjennetegner en god arbeidsplass?
    (Kollegaer som backer deg? Frihet under ansvar? Humor i lunsjen? Ledelse som lytter?)

🎁 Premie: Et Supergavekort på 1000 kr fra GoGift.no
– vinneren velger selv gavekort fra over 150 kjente butikker og tjenester!
🗓 Vi trekker en heldig vinner på Arbeidernes dag, 1 mai!

💡 Del innlegget offentlig for dobbel vinnersjanse!

Vi gleder oss til å lese svarene deres – kanskje inspirerer du noen andre til å gjøre sin arbeidsplass litt bedre også? 💬

#konkurranse #arbeidsglede #godarbeidsplass #vinnpremie #følgoss #supergavekort

🔥 Brannvern på arbeidsplassen: Vanlige feil og hvordan du unngår dem

by

Brannsikkerhet er en kritisk del av arbeidsmiljøet. Feil og mangler i brannvern kan føre til alvorlige konsekvenser for både ansatte og virksomheten. I dette innlegget ser vi på noen av de vanligste feilene knyttet til brannvern på arbeidsplassen og gir råd om hvordan du kan unngå dem.​

1. Manglende eller utilstrekkelig risikovurdering

En grundig risikovurdering er grunnlaget for effektivt brannvern. Uten en slik vurdering kan potensielle brannfarer overses.​

Hvordan unngå dette:

  • Gjennomfør regelmessige risikovurderinger som identifiserer brannfarer.
  • Involver ansatte i prosessen for å få innsikt i daglige rutiner og potensielle risikoer.
  • Oppdater vurderingene ved endringer i arbeidsprosesser eller innføring av nytt utstyr.​

2. Utilstrekkelig opplæring og øvelser

Ansatte som ikke vet hvordan de skal reagere ved brann, kan sette seg selv og andre i fare.​

Hvordan unngå dette:

  • Gi alle ansatte opplæring i brannvern, inkludert bruk av slukkeutstyr og evakueringsprosedyrer.
  • Arranger jevnlige brannøvelser for å sikre at alle vet hva de skal gjøre i en nødsituasjon.
  • Tilpass opplæringen til spesifikke forhold på arbeidsplassen.​

3. Blokkerte rømningsveier og nødutganger

Rømningsveier som er blokkert av møbler, utstyr eller annet, kan hindre rask evakuering.​

Hvordan unngå dette:

  • Sørg for at rømningsveier og nødutganger alltid er frie for hindringer.
  • Merk rømningsveier tydelig med skilt og belysning.
  • Gjennomfør jevnlige inspeksjoner for å sikre at veiene er tilgjengelige.​

4. Feil bruk av elektrisk utstyr

Overbelastning av stikkontakter, bruk av skadede ledninger eller feil bruk av elektrisk utstyr kan føre til brann.​

Hvordan unngå dette:

  • Unngå overbelastning av elektriske kretser.
  • Bruk kun godkjent og intakt elektrisk utstyr.
  • La kvalifisert personell håndtere installasjon og vedlikehold av elektriske systemer.​dsb.no+1dsb.no+1

5. Manglende vedlikehold av brannvernutstyr

Brannslukkere, alarmer og sprinkleranlegg som ikke fungerer, gir en falsk trygghet.​

Hvordan unngå dette:

  • Utfør regelmessig vedlikehold og testing av alt brannvernutstyr.
  • Før logg over inspeksjoner og vedlikehold.
  • Bytt ut eller reparer defekt utstyr umiddelbart.​

6. Lagring av brannfarlige materialer

Feil lagring av brannfarlige væsker og materialer kan øke risikoen for brann.​dsb.no

Hvordan unngå dette:

  • Oppbevar brannfarlige materialer i godkjente beholdere og områder.
  • Hold slike materialer unna varmekilder og elektrisk utstyr.
  • Følg gjeldende forskrifter for lagring og håndtering av farlige stoffer.​dsb.no

7. Manglende beredskapsplan

Uten en klar plan for hva som skal gjøres ved brann, kan forvirring oppstå.​

Hvordan unngå dette:

  • Utarbeid en skriftlig beredskapsplan som beskriver roller, ansvar og prosedyrer ved brann.
  • Sørg for at alle ansatte er kjent med planen.
  • Revider og oppdater planen jevnlig.​

Å ivareta brannsikkerheten på arbeidsplassen krever kontinuerlig innsats og bevissthet. Ved å unngå de vanligste feilene og implementere gode rutiner, kan du beskytte både mennesker og eiendom mot brann.

Livslang læring og kompetanseutvikling for et inkluderende arbeidsliv

by

Det norske arbeidslivet er i rask endring, preget av digitalisering, nye arbeidsmetoder og stadig høyere krav til omstilling. Samtidig har vi en aldrende befolkning, og det blir stadig viktigere å tilrettelegge for at eldre arbeidstakere får muligheten til å stå i jobb så lenge de ønsker og kan. For å lykkes med dette, spiller livslang læring og kompetanseutvikling en sentral rolle. Hvordan kan vi ta vare på eldre arbeidstakere, ivareta deres unike ressurser, og samtidig stimulere til et inkluderende og bærekraftig arbeidsmiljø?

Eldre arbeidstakere bringer med seg en unik erfaringsbase, praktisk kompetanse og fagkunnskap som kan være avgjørende for virksomhetens stabilitet og framgang. De kjenner ofte godt til organisasjonskulturen og kan være rollemodeller for yngre kolleger. I tillegg bidrar de med stabilitet og kontinuitet i en tid der mange virksomheter gjennomgår store endringer. Eldre medarbeidere kan også spille en viktig rolle som mentorer eller veiledere, og denne erfaringsoverføringen er uvurderlig dersom en bedrift vil sikre at kunnskapen bevares og deles.

Like fullt viser undersøkelser at både arbeidstakere og virksomheter opplever at det kan være krevende for eldre ansatte å holde tritt med et arbeidsliv i stadig endring. Her kommer prinsippet om livslang læring inn som et avgjørende tiltak. Det innebærer at vi aldri blir ferdig utlært, men at vi hele tiden må fornye kompetansen vår. Eldre arbeidstakere er intet unntak – de trenger, i likhet med alle andre, både oppdatert kunnskap og påfyll av nye ferdigheter. Ved å tilby videreutdanning, kursing eller interne opplæringsprogram, får også de mest erfarne ansatte mulighet til å utvikle seg. Det øker sannsynligheten for at de ønsker å bli værende i jobben, og kan dessuten bidra til økt engasjement og ny giv i arbeidslivet.

En viktig strategi for å fremme livslang læring er å ta i bruk fleksible opplæringsformer, slik at ansatte kan lære i eget tempo. Digitale løsninger som nettbaserte kurs og webinarer er ofte en god løsning for dem som har en travel hverdag, eller som av ulike årsaker ønsker å tilegne seg kunnskap uten å reise bort. Når det er behov for mer praktisk trening, kan jobbrotasjon eller nye arbeidsoppgaver bidra til at medarbeidere lærer av hverandre, får større innsikt i andre deler av virksomheten, og føler seg mer verdsatt. Slike ordninger kan dessuten bidra til å skape tettere bånd på tvers av generasjoner.

For å sikre at eldre arbeidstakere har lyst og mulighet til å stå i jobb, er det også viktig med en helsefremmende arbeidshverdag. Dette innebærer blant annet fysisk tilrettelegging, slik som ergonomiske arbeidsplasser og god belysning, men også tiltak som fremmer psykososial trivsel, forebygger stress og minsker risikoen for utbrenthet. Fleksibel arbeidstid, mulighet for gradert stilling eller redusert arbeidsbelastning er eksempler på ordninger som kan gjøre det lettere å fortsette i jobben.

Det er også avgjørende at eldre medarbeidere opplever anerkjennelse og har mulighet til karriereutvikling. Uansett alder kan nye utfordringer, nye prosjekter eller muligheten til å lære noe nytt fungere som en kraftig motivasjon. Mange virksomheter går dessverre glipp av verdifull kompetanse ved å ikke tilby opplæring eller nye roller til eldre ansatte. Derfor bør ledere være bevisste på å inkludere alle aldersgrupper når de legger planer for kompetanseheving og utvikling. Det er ikke gitt at alle eldre arbeidstakere ønsker å fortsette i samme spor, og noen kan ha et ønske om å få utfolde seg på områder de tidligere ikke har utforsket.

Skal bedrifter lykkes med å skape en slik utviklingskultur, må ledelsen kommunisere klart at læring og kompetanseutvikling er et felles ansvar som angår alle, uansett alder. Ved å sette av tid, midler og ressurser til læring, og belønne ansatte som viser initiativ, er det mer sannsynlig at både yngre og eldre engasjerer seg i å videreutvikle egen kompetanse. Det handler om å utvikle en organisasjonskultur som er nysgjerrig, åpen for forandring og kjennetegnet av god samhandling mellom generasjonene. Ikke minst er det viktig at erfarne ansatte føler at de blir sett og inkludert i virksomhetens planer, og at de får anledning til å bruke og videreutvikle sin kompetanse.

Hvorfor alle arbeidsplasser bør gjennomføre opplæring i førstehjelp

by

Å gjennomføre regelmessige førstehjelpskurs handler om å gi de ansatte den kunnskapen og tryggheten som kan avgjøre utfallet i en kritisk situasjon. Rask og riktig håndtering av alt fra hjertestans og kvelning til mindre skader kan bokstavelig talt bety forskjellen mellom liv og død. Samtidig oppstår det en sterkere fellesskapsfølelse når alle vet at de kan ta vare på hverandre dersom uhellet inntreffer, og denne bevisste holdningen kan bidra til å forebygge ulykker i hverdagen. Førstehjelpskunnskap er ferskvare, noe som betyr at man trenger oppdatering med jevne mellomrom for at ferdighetene skal være skarpe og retningslinjene korrekte. Dette sikrer at bedriften kontinuerlig lever opp til HMS-krav og ansvar, og at ansatte opplever arbeidsplassen som et trygt og støttende miljø. Ved å investere i gode førstehjelpskurs legger man således grunnlaget for en kultur hvor ansvar, sikkerhet og omsorg går hånd i hånd.

NAV gir tilskudd til ekspertbistand, slik kan vi bistå din arbeidsplass

by

Sykefravær og arbeidsmiljøutfordringer kan være krevende for både ansatte og arbeidsgivere. NAV tilbyr tilskudd til ekspertbistand for å hjelpe arbeidsgivere med å løse slike utfordringer, og her kan HMSI-rådgivere være en hjelper og rådgiver for arbeidsplassen. Med lang erfaring innen sykefraværsoppfølging, konflikthåndtering og arbeidsmiljøutvikling, kan de bidra til å forbedre og avklare situasjoner som har ført til langvarig fravær.

HMSI-rådgivere kan hjelpe med:

  • Relasjonsbygging og kommunikasjon på arbeidsplassen
  • Sykefraværsoppfølging og tilrettelegging
  • Konflikthåndtering
  • Vurdering av arbeidsevne og tilrettelegging av arbeidsplassen

Arbeidsgivere som ønsker å benytte seg av ekspertbistand kan få dekket kostnadene opp til 23 100 kroner fra NAV. Ved å engasjere en HMSI-rådgiver, får dere kompetent hjelp til å identifisere utfordringer og utvikle konkrete tiltak som gjør det lettere for ansatte å vende tilbake til jobb.

Vil du vite mer om hvordan HMSI kan hjelpe din virksomhet? Kontakt NAV for informasjon om tilskudd til ekspertbistand og hvordan du kan gå frem for å benytte deg av denne ressursen.

Hentet fra NAV.no:

Hvis du vil vite mer om tilskudd til ekspertbistand, kan du kontakte arbeidsgivertelefonen 55 55 33 36.

Hvis virksomheten din har en kontaktperson på NAV Arbeidslivssenter, kan dere også kontakte arbeidslivssenteret.

Grunnkurs i Arbeidsmiljø – Skap et godt og helsefremmende arbeidsmiljø

by

SkillUp Network⚡GRUNNKURS I ARBEIDSMILJØ



Er du et nytt verneombud eller på leting etter mer kunnskap om arbeidsmiljøarbeid? Vårt grunnkurs i arbeidsmiljø gir deg innføring i tiltak som kan bidra til å redusere fravær og skape et godt arbeidsmiljø. Du vil få konkrete verktøy du kan implementere direkte på din egen arbeidsplass for å forbedre arbeidsmiljøet og fremme psykologisk trygghet.

Fra 1. januar 2024 er kravene til verneombud og arbeidsmiljøutvalg endret. Nå må bedrifter med minst 5 ansatte ha verneombud, og bedrifter med minst 30 ansatte må ha arbeidsmiljøutvalg. Dette kurset oppfyller arbeidsmiljølovens krav til opplæring for medlemmer i arbeidsmiljøutvalg(AMU) og verneombud. Deltakere som består kurset får tilsendt kursbevis.

Hvorfor delta på dette kurset?

Utvid din kompetanse: Få dypere innsikt i arbeidsmiljøarbeid og dine plikter som verneombud/arbeidsgiver/ansatt eller medlem av AMU.
Reduser fravær: Lær om effektive tiltak for å minimere sykefravær.
Konkrete verktøy: Få tilgang til praktiske verktøy du kan bruke i eget arbeid.
Godt arbeidsmiljø: Tips til hvordan du kan bidra til å skape et positivt og trygt arbeidsmiljø.
Psykologisk trygghet: Lær hvordan du fremmer åpenhet og tillit blant ansatte.
Oppdatert kunnskap: Bli kjent med de nyeste lovendringene og hva de betyr for din arbeidshverdag.

Innhold i kurset:

Arbeidsmiljøloven og forskrifter: Gjennomgang med praktiske oppgaver.
Plikter og rettigheter: Hva sier lovverket?
Vernearbeid: Hvordan jobbe forebyggende og helsefremmende.
Psykososialt arbeidsmiljø: Skap trivsel og godt samarbeid.
Fysiske arbeidsforhold: Støy, inneklima og håndtering av kjemikalier.
Kartlegging og risikovurdering: Ulike metoder og verktøy.
Ergonomi: Forebygg muskel- og skjelettplager.
AKAN-arbeid: Håndtering av rus- og avhengighetsproblematikk.
Roller og aktører: Forstå de ulike rollene i arbeidslivet.

Praktisk informasjon:

Varighet: Kurset går over 3 dager.
Metodikk: Praktisk tilrettelagt med individuelle og gruppeoppgaver.
Hjemmeoppgaver: Utføres mellom samlingsdagene. 

Obs: Kursdeltaker må delta på minimum to kursdager og få bestått på hjemmeoppgaver for å få godkjent kurset med kursbevis. 

Kursholder

Ingrid Bjørnli

Ingrid Bjørnli er daglig leder og HR-HMS-rådgiver med lang erfaring som leder og rådgiver innen både privat og offentlig sektor. Hun har en master i kunnskapsledelse og er utdannet sykepleier med videreutdanninger innen HMS, bedriftshelsetjeneste, markedsføringsledelse, helsejus og personalledelse. Siden 2014 har Ingrid vært en engasjerende foreleser og fagansvarlig for HMS-kurs.


Kursavgift

Kr. 4900 ,-

Påmeldingsfrist (Innen)

22.11.2024

Påmelding er bindende

Dato & Tidspunkt

02/12/24 kl. 09:00 – 15:00

03/12/24 kl. 09:00 – 15:00

10/12/24 kl. 09:00 – 15:00

Påmelding: https://skillupnetwork.no/#/events/160

Vil framtiden være mer tilrettelagt for resultatbasert arbeidstid?

by

I mange år har produktivitet på arbeidsplassen vært tett knyttet til antall timer tilbrakt på kontoret. Arbeidstid ble ofte målt i hvor lenge man satt ved pulten, snarere enn hva man faktisk oppnådde. Men i en tid hvor fleksibilitet og balanse mellom arbeid og privatliv er stadig viktigere, er det kanskje på tide å revurdere denne tilnærmingen. Resultatbasert arbeidstid, der fokuset er på det som blir oppnådd i stedet for tiden brukt, kan være nøkkelen til en mer effektiv og tilfredsstillende arbeidshverdag.

Hva er resultatbasert arbeidstid?

Resultatbasert arbeidstid innebærer at arbeidstakere blir målt på resultatene de oppnår, snarere enn på antall timer de jobber. Dette betyr at ansatte har større frihet til å organisere sin egen arbeidshverdag, tilpasse arbeidstidene etter personlige preferanser og forpliktelser, og fokusere på å levere høy kvalitet i stedet for bare å fylle et visst antall arbeidstimer.

Denne tilnærmingen skiller seg fra tradisjonelle arbeidstidsmodeller ved å flytte fokuset fra tilstedeværelse til produktivitet. Det gir ansatte friheten til å jobbe når de føler seg mest effektive, enten det er tidlig om morgenen eller sent på kvelden, og skaper en arbeidsplass som er mer tilpasset moderne livsstil og forventninger.

Fordeler med resultatbasert arbeidstid

Økt produktivitet: Når ansatte får friheten til å planlegge sin egen arbeidstid, kan de jobbe når de er mest konsentrerte og kreative. Dette kan føre til høyere produktivitet, ettersom de kan unngå distraksjoner og utnytte sine personlige høydepunktstider.

Lavere stressnivå: Den tradisjonelle arbeidsdagen kan være en kilde til stress, spesielt når den kolliderer med personlige forpliktelser eller hindrer ansatte i å opprettholde en sunn balanse mellom arbeid og privatliv. Resultatbasert arbeidstid gir ansatte muligheten til å tilpasse arbeidstiden etter sitt eget liv, noe som kan redusere stress og øke trivselen.

Fokus på kvalitet: Når tiden ikke lenger er den viktigste målestokken, kan ansatte fokusere mer på kvaliteten av sitt arbeid. Dette skaper en kultur hvor det som virkelig teller, er resultatene og verdien som blir skapt, ikke antallet timer som blir brukt på å oppnå dem.

Bedre tilpasning til moderne livsstil: Moderne arbeidstakere forventer i stadig større grad fleksibilitet fra sine arbeidsgivere. Ved å innføre resultatbasert arbeidstid kan bedrifter tiltrekke seg og beholde talentfulle medarbeidere som setter pris på muligheten til å tilpasse arbeidet til sin livsstil, enten de trenger tid til familie, studier, eller andre aktiviteter.

Utfordringer med implementering og oppfølging

Selv om resultatbasert arbeidstid har mange fordeler, krever det også en endring i hvordan ledelse og ansatte tenker om arbeid. Det krever klare målsettinger, god kommunikasjon, og et sterkt fokus på tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Innen enkelte bransjer med krav og tilstedeværelse, for eksempel ovenfor pasientsikkerhet vil det være utfordrende med full fleksibilitet rundt arbeidstiden. Her bør man kanskje heller fokusere på turnusordninger som tilpasses ansattes og pasientgruppas behov.

Klar målsetting: For at resultatbasert arbeidstid skal fungere, må det være klare mål og forventninger til hva som skal oppnås. Uten tydelige mål kan det være vanskelig å måle suksess, og det kan oppstå forvirring om hva som er forventet. Ledelsen vil kunne evaluere arbeidet gjennom resultater som oppnås fortløpende.

Kommunikasjon og samarbeid: Selv om ansatte har frihet til å organisere sin egen tid, må det fortsatt være gode rutiner for kommunikasjon og samarbeid. Teamarbeid og prosjekter som krever koordinering må fortsatt fungere smidig, noe som krever tydelig planlegging og åpne kommunikasjonslinjer.

Tillit: Denne modellen krever en høy grad av tillit fra arbeidsgivers side. Ledelsen må være komfortabel med å gi fra seg noe av kontrollen og stole på at ansatte vil levere resultater uten kontinuerlig overvåkning.

Er det plass for gamle holdninger blant arbeidsgivere i dagens arbeidsliv?

by

Norge står overfor betydelige utfordringer i arbeidslivet de kommende årene. Med en aldrende befolkning og færre ansatte til å dekke økende behov, må norske arbeidsgivere tenke nytt og innovativt for å opprettholde produktivitet, redusere sykefravær og sikre at folk blir i jobbene sine lenger. Men for å lykkes med dette, må vi ikke bare endre måten vi jobber på, men også holdningene som ligger til grunn for arbeidskulturen.

En av de mest inngrodde holdningene som må utfordres, er ideen om at “ingen er uerstattelige”. I en tid der spesialisert kompetanse er mer verdifull enn noen gang, er det essensielt å anerkjenne og verdsette den unike verdien hver ansatt bringer til bordet. Men for å virkelig forvandle norsk arbeidsliv, må vi kombinere denne holdningsendringen med nye og innovative arbeidsmetoder. Tradisjonelt har det ofte vært slik at lederne finner nye løsninger og presenterer dem for de ansatte. I dag er både ledere og ansatte under et større arbeidspress enn tidligere. Vi vet at stress og høyt arbeidspress ikke skaper rammer for innovative tanker. Men hva gjør vi på arbeidsplassene for å skape rom for kreativitet? Vi vet at vi må lage nye løsninger og jobbe smartere i årene som kommer, men for å bidra til endring må vi ha ideer.

En ny psykologisk kontrakt: Forventninger, verdier og vekst

Tradisjonelt har den psykologiske kontrakten mellom arbeidsgiver og ansatt vært uformell og implisitt. Men i en verden i rask endring, er det viktigere enn noen gang å gjøre denne kontrakten eksplisitt. Arbeidsgivere og ansatte bør regelmessig diskutere forventninger, verdier og mål, slik at begge parter er enige om hva de kan forvente av hverandre. Dette skaper en sterkere lojalitet, reduserer misforståelser, og kan bidra til en mer stabil arbeidsstyrke. Dersom det er psykologisk trygghet på arbeidsplassen vil det være et godt grunnlag for åpenhet, som igjen bidrar til idemyldring. Psykologisk trygghet er derfor en viktig faktor å etablere for å starte arbeidet med endring og kreative forslag.

Tid for endring

Den norske arbeidsplassen er på vei inn i en ny æra. For å lykkes, må vi kombinere nye måter å jobbe på med moderne holdninger som verdsetter hver enkelt ansatt som en uerstattelig ressurs. Ved å tenke innovativt sammen, satse på teknologi, og legge til rette for en bærekraftig arbeidskultur, kan vi møte fremtidens utfordringer med trygghet og optimisme.

Forebygging og håndtering av konflikter på jobb

by
konflikt

Konflikter på arbeidsplassen kan ikke fullstendig unngås, men med riktig tilnærming kan deres negative innvirkning minimeres. Noen ganger kan også konflikter bidra til nye løsninger, så lenge de håndteres riktig. Da er det viktig at både ledere og personell har noen verktøy for å identifisere og håndtere potensielle konflikter, før det eskalerer til å bli et unødvendig arbeidsmiljøproblem. En av de mest effektive måtene å forebygge konflikter på er gjennom å skape en kultur for åpen kommunikasjon og tydelige forventninger. Når ansatte forstår sine roller og ansvarsområder, reduseres risikoen for misforståelser som kan føre til konflikter. Trening i konflikthåndtering og et støttende arbeidsmiljø bidrar også til å forebygge uoverensstemmelser.

Når konflikter likevel oppstår, er det viktig med tidlig inngripen. Dette forhindrer eskalering og gjør det mulig å finne løsninger før problemene vokser. En nøytral megler kan være avgjørende for å fasilitere en konstruktiv dialog. Fokuser på løsninger fremfor skyld, og dokumenter alle steg i prosessen.

Eksempler på effektiv konflikthåndtering

Eksempel 1: Uenighet om arbeidsoppgaver I en situasjon der to ansatte er uenige om fordeling av arbeidsoppgaver, kan en tidlig inngripen fra en leder forhindre at konflikten eskalerer. Ved å arrangere et møte der begge parter kan uttrykke sine synspunkter, kan lederen bidra til å klargjøre ansvarsområdene og omfordele oppgaver dersom det er nødvendig. Dette reduserer misnøye og forbedrer samarbeidet.

Eksempel 2: Personlig konflikt mellom kolleger Når personlige konflikter oppstår, kan en ekstern nøytral megler bistå. Konsulenter hos HMSI har erfaring med å gjennomføre meklingsprosesser der begge parter får uttrykke seg i en trygg og strukturert setting. Gjennom dialog og veiledning finner vi ofte løsninger som begge parter kan akseptere, noe som gjenoppretter et godt arbeidsmiljø. Da har vi formøter og evaluering i etterkant for å sikre et ryddig forløp.

Eksempel 3: Kultur- og kommunikasjonsproblemer I en bedrift med et mangfold av kulturer kan kommunikasjonssvikt føre til konflikter. HMSI kan tilby kulturforståelses- og kommunikasjonstrening, som hjelper ansatte med å forstå og respektere hverandres ulikheter. Dette forebygger konflikter og fremmer et inkluderende arbeidsmiljø. Våre kurs tilpasses etter behov hos virksomheten.

Kontakt HMSI for råd og veiledning

HMSI har lang erfaring med konflikthåndtering og tilbyr profesjonell rådgivning og veiledning. Ta kontakt for mer informasjon.

Tiltak i jobber med høy emosjonell belastning: Kollegastøtte

by
kollegastøtte

I dagens arbeidsliv opplever mange yrkesgrupper høy emosjonell belastning, spesielt innen helsevesen, sosialt arbeid, politi, brannvesen og undervisning. Daglig håndtering av stress, kriser og menneskelig lidelse kan føre til utbrenthet og psykiske helseutfordringer. Derfor kan et forebyggende tiltak være å innføre systematisk kollegastøtte som et tiltak for å opprettholde trivsel og omsorg for de ansatte.

Kollegastøtte innebærer at ansatte støtter hverandre emosjonelt og faglig i arbeidshverdagen. Ved å etablere formelle kanaler, som veiledning og samtalegrupper, sikrer man at støtten blir systematisk og tilgjengelig for alle. Det er viktig å jobbe med å etablere “det trygge rommet” som skaper takhøyde for god dialog. Dette skaper et arbeidsmiljø der medarbeiderne føler seg trygge, sett og hørt, og hvor de kan dele sine opplevelser og utfordringer.

Fordelene med kollegastøtte er mange. For det første kan det redusere stress og forhindre utbrenthet ved at ansatte kan dele belastende opplevelser med kolleger som forstår situasjonen. Å vite at man ikke er alene om utfordringene kan være en stor trøst. Videre bidrar kollegastøtte til bedre psykisk helse ved å gi en plattform for emosjonell ventilering, noe som kan redusere risikoen for angst og depresjon. Det øker også jobbtilfredsheten, da ansatte som føler seg støttet av kolleger er mer motiverte og engasjerte.

For å implementere systematisk kollegastøtte kan bedrifter etablere formelle støtteprogrammer som veiledning, mentorordninger og strukturerte samtalegrupper. Ledelsen bør fremme en kultur for åpenhet og tillit, der ansatte føler seg trygge på å dele sine opplevelser. Trening i emosjonell intelligens kan hjelpe ansatte med å forstå og håndtere følelser bedre, noe som styrker kollegastøtten og forbedrer kommunikasjonen. Regelmessige møter og debriefing etter krevende hendelser gir ansatte en strukturert mulighet til å dele sine opplevelser og få nødvendig støtte. Tilgang til ressurser som psykologer og rådgivere kan også være et viktig supplement til den kollegiale støtten.

Systematisk kollegastøtte er en avgjørende komponent for å håndtere den emosjonelle belastningen som mange yrkesgrupper opplever. Ved å fremme en kultur av støtte og åpenhet, og ved å implementere formelle støtteprogrammer, kan arbeidsplasser bidra til bedre psykisk helse, redusert stress og økt jobbtilfredshet blant ansatte. I en tid der emosjonell belastning er en del av arbeidshverdagen for mange, er det viktigere enn noen gang å ta vare på hverandre gjennom systematisk og organisert kollegastøtte.

Hvordan bruke ROS-analyser som et verktøy i arbeidsmiljø-forbedring?

by
ros

Arbeidsmiljøet er en kritisk faktor som påvirker helse, sykefravær, rekrutering, omdømme, jobbengasjement og produktivitet blant ansatte. En effektiv metode for å sikre et forsvarlig og godt arbeidsmiljø er å benytte ROS-analyse, som står for risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunene er pålagt å benytte ROS som verktøy. Men hvordan kan man konkret bruke ROS i arbeidsmiljøarbeidet?

Hva er ROS-analyse?

En ROS-analyse har som hovedmål å identifisere trusler og sårbarheter i arbeidsmiljøet. Gjennom denne analysen kan virksomheten sette inn forebyggende tiltak og etablere nødvendig beredskap for å håndtere eventuelle farer. ROS gir en systematisk tilnærming til å kartlegge risikoer og sårbarheter, som igjen legger grunnlaget for å forbedre arbeidsmiljøet. (KS)

Definisjon av arbeidsmiljø

Arbeidsmiljø handler om de fysiske og psykososiale forholdene på arbeidsplassen. Dette inkluderer alt fra hvordan arbeidet er organisert, til hvordan det gjennomføres. Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for arbeidstakernes trivsel og helse, og påvirker også virksomhetens resultater og produktivitet. (STAMI)

Hvordan ROS-analyse kan brukes i arbeidsmiljøarbeid

  1. Identifisering av risikoer: Første steg i en ROS-analyse er å kartlegge potensielle risikoer i arbeidsmiljøet. Dette kan være alt fra fysiske farer som maskineri og kjemikalier, til psykososiale utfordringer som stress og mobbing. Involver ansatte og verneombud i denne prosessen for å få et helhetlig bilde av risikofaktorene.
  2. Vurdering av risikoer: Etter identifiseringen må hver risiko vurderes basert på sannsynlighet og konsekvens. Dette gir et grunnlag for å prioritere hvilke risikoer som må håndteres først. En risikomatrise kan være et nyttig verktøy i denne fasen, hvor risikoene plottes inn basert på deres alvorlighetsgrad.
  3. Tiltaksplanlegging: Med utgangspunkt i risikovurderingen utarbeides konkrete tiltak for å redusere eller eliminere risikoene. Dette kan inkludere alt fra tekniske løsninger og opplæring, til endringer i arbeidsprosesser og -rutiner. Sørg for at tiltakene er realistiske og gjennomførbare.
  4. Implementering av tiltak: Når tiltakene er planlagt, må de implementeres i praksis. Dette krever ofte samarbeid på tvers av avdelinger og god kommunikasjon med de ansatte. Følg opp tiltakene for å sikre at de fungerer som tiltenkt, og gjør nødvendige justeringer underveis.
  5. Kontinuerlig overvåking og evaluering: Arbeidsmiljøet er dynamisk og endrer seg over tid. Derfor er det viktig å overvåke effekten av de iverksatte tiltakene kontinuerlig, og gjennomføre regelmessige ROS-analyser for å fange opp nye risikoer og sårbarheter. Evaluer tiltakene jevnlig og juster dem etter behov. Spesielt innenfor HMS arbeid er det viktig å oppfriske informasjon jevnlig, og det er avgjørende at denne informasjonen når ut til hele organisasjonen. De fleste ansatte har et behov for å forstå hvorfor dette er viktig, hva skal gjøres for å implementere tiltak, og hvordan skal det gjøres i praksis på arbeidsplassen. Det er derfor viktig at lederne selv har nødvendig forståelse, og innehar tilstrekkelig med opplæring i bruk av verktøyene som benyttes i arbeidsmiljø prosessene.

Tilbakemeldinger fra grunnkurset: “Stor nytteverdi i rollen som verneombud”

by

Nylig gjennomførte HMSI et grunnkurs i arbeidsmiljø, og tilbakemeldingene fra deltakerne har vært overveldende positive. Med en gjennomsnittlig karakter på 5,55 på en skala fra 1 til 6, viser evalueringen at deltakerne opplevde god nytteverdi av kurset. Dette er setter vi stor pris på.

En gjennomgående kommentar blant deltakerne var at kurset var svært nyttig. Det ga dem ikke bare innsikt i viktige prinsipper og retningslinjer for arbeidsmiljø, men også praktiske verktøy som de umiddelbart kunne ta med seg tilbake til sine egne arbeidsplasser. Denne koblingen mellom teori og praksis var spesielt verdifull for deltakerne, da de kunne se direkte relevans og nytteverdi av det de lærte.

Gjennom evaluering og tilbakemeldinger kan kursene videreutvikles og forbedres, så tusen takk til vårens deltakere. Lykke til i den viktige rollen som verneombud.

Engasjerte deltakere på grunnkurs i arbeidsmiljø

by

I hjertet av en vellykket og trygg arbeidsplass ligger et solid fundament av kunnskap og engasjement. I den årlige tradisjonen til HMSI (Helse, Miljø og Sikkerhet og Internkontroll) og Skillup Network, startet vårens grunnkurs i arbeidsmiljø med en lærerik samling av deltakere fra både offentlig og privat sektor.

§ 3-18 i Forskrift om organisering og ledelse danner ryggraden i kursets faglige fokus og struktur. Det er en grundig veiledning for opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, som er nøkkelpersoner i å sikre helse, sikkerhet og trivsel på arbeidsplassen. Gjennom samlinger med læring og diskusjon, blir deltakerne guidet gjennom flere essensielle områder:

a. Arbeidsmiljøets Fundament: Deltakerne fikk innføring i hva et fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer i deres spesifikke arbeidskontekst. Rollene og ansvaret til både arbeidsgiver og arbeidstaker ble tydeliggjort, samt betydningen av aktiv deltakelse fra arbeidsmiljøutvalg, verneombud, og hver enkelt medarbeider.

b. Helse, Miljø og Sikkerhetsarbeidet: Medvirkning, dokumentasjon og systematikk ble understreket som hjørnesteiner i det kontinuerlige helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Deltakerne lærte hvordan bred deltakelse og nøyaktig dokumentasjon er avgjørende for å opprettholde et trygt og sikkert arbeidsmiljø.

c. Risikovurdering: Gjennom praktiske eksempler og case-studier, ble deltakerne utstyrt med kunnskapen og verktøyene som trengs for å gjennomføre risikovurderinger av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold på arbeidsplassen.

d. Psykososialt og Organisatorisk Arbeidsmiljø: Deltakerne lærte å identifisere faktorer som enten fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Gjennom workshops og diskusjoner ble strategier for å forbedre dette miljøet utforsket og drøftet.

e. Fysiske Arbeidsmiljøfaktorer: Fra ergonomi til støy og inneklima, deltakerne skal bli guidet gjennom de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene som kan påvirke helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Praktiske tips og retningslinjer ble delt for å redusere og forebygge skader og ulykker.

f. Lover og Regler: En grundig innføring i arbeidsmiljøloven og andre relevante forskrifter ga deltakerne en klar forståelse av deres juridiske ansvar og forpliktelser i å opprettholde et trygt arbeidsmiljø.

Videre, i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser, får deltakerne opplæring om helsefarene knyttet til kjemiske stoffer og biologisk materiale som kan være til stede på deres arbeidsplass.

Som en tilleggsbemerkning understreket § 3-18 viktigheten av spesialisert opplæring for verneombud i områder med spesielt komplekse arbeidsmiljøutfordringer. Dette understreker HMSI’s engasjement for å tilby skreddersydd opplæring som adresserer de unike behovene til hver virksomhet. Ta kontakt for mer informasjon.

Med en solid forståelse av prinsippene for et forsvarlig arbeidsmiljø er kursdeltakerne snart ferdig med grunnkurs, og klare til å gå ut og gjøre en positiv forskjell i sine organisasjoner. Masse lykke til i den viktige rollen som verneombud.

Erfaringer fra en avlastningsbolig, hvordan styrke arbeidsmiljøet?

by
arbeidsmiljø

På sidene til Stami finner vi en artikkel som omhandler et godt eksempel på hvordan en virksomhet kan jobbe for å styrke eget arbeidsmiljø.

I hjertet av Skien kommune har Einaren Avlastingsbustad tatt et betydelig skritt mot å styrke sitt arbeidsmiljø gjennom implementeringen av ‘En bra dag på jobb’. Denne nyskapende tilnærmingen til å fremme trivsel og effektivitet på arbeidsplassen har ikke bare fanget interessen til ledelsen, men også engasjert de ansatte i en kollektiv innsats for å forbedre deres arbeidsforhold.

Mens mange bedrifter kanskje ser på sitt arbeidsmiljø som tilfredsstillende, var det hos Einaren Avlastingsbustad et ønske om å heve standarden ytterligere som førte til valget av ‘En bra dag på jobb’. Ledelsen erkjente at selv om situasjonen ikke var dårlig, fantes det alltid rom for forbedring. Å ta tak i utfordrende situasjoner, spesielt de knyttet til krevende pasientforhold og høye emosjonelle krav, var av høyeste prioritet for de ansatte.

Gjennom en dedikert prosess med ‘En bra dag på jobb’ har Einaren Avlastingsbustad ikke bare styrket samarbeidet mellom kollegaer, men også etablert gode rutiner for å håndtere ubehagelige situasjoner. Denne inkluderende tilnærmingen har skapt en lavere terskel for å ta opp vanskelige temaer og har ført til økt åpenhet og forståelse blant de ansatte.

En av nøkkelfaktorene for suksessen til ‘En bra dag på jobb’ hos Einaren Avlastingsbustad har vært den praktiske tilretteleggingen av verktøyet. Ved å sette av dedikert tid til å gjennomføre møtene, har ledelsen sikret full deltakelse fra alle nivåer av personalet. Dette har resultert i produktive diskusjoner og konkrete tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet.

En viktig observasjon er at ‘En bra dag på jobb’ ikke bare er et verktøy for å identifisere utfordringer, men også for å finne løsninger. Ved å følge opp med jevnlige evalueringer og målsettinger, sikrer Einaren Avlastingsbustad at trivselen på arbeidsplassen forblir en kontinuerlig prioritet.

Det er tydelig at Einaren Avlastingsbustad ser verdien av å investere i sitt arbeidsmiljø. Som enhetsleder Hanne Broby påpeker, er et godt arbeidsmiljø grunnmuren for enhver virksomhet. Ved å skape et trygt og trivelig miljø for de ansatte, legger de også grunnlaget for høy kvalitet i tjenestene de leverer til sine brukere.

Gjennom deres suksesshistorie med ‘En bra dag på jobb’ har Einaren Avlastingsbustad vist vei for hvordan bedrifter kan styrke sitt arbeidsmiljø og dermed skape en mer produktiv og trivelig arbeidsplass for alle. HMSI har lang erfaring med arbeidsmiljøutvikling. Vi har verktøy som bidrar til dialog og systematisk jobbing, som igjen resulterer i gode resultater for virksomheten. Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon.

Nye rapporter fra Arbeidstilsynet, hva sier de om utviklingen rundt arbeidsmiljøutfordringer?

by
arbeidstilynet

Arbeidstilsynet har nylig publisert tre viktige kunnskapsrapporter som gir et dyptgående innblikk i tilstanden til arbeidsmiljøet i norsk arbeidsliv. Disse rapportene, Risikobilde, Signal, og Utsikt, gir ikke bare verdifull informasjon for Arbeidstilsynets prioriteringer, men deler også innsikt som kan være nyttig for ulike aktører, inkludert bedrifter, myndigheter, og arbeidstakere selv.

1. Risikobilde: Identifisering av Alvorlige Arbeidsmiljøutfordringer

Risikobilde gir en grundig oversikt over de mest alvorlige arbeidsmiljøutfordringene i norsk arbeidsliv. Avdelingsdirektør Monica Seem understreker særlig bekymringen for arbeidsrelatert kreft, som utgjør omtrent halvparten av arbeidsrelaterte dødsfall. Denne typen kreft er knyttet til industri- og håndverksyrker og skyldes faktorer som asbest, dieseleksos, og sveiserøyk. Rapporten peker også på økende problemer knyttet til muskel- og skjelettplager samt psykiske plager, og identifiserer alvorlige ulykker som en viktig arbeidsmiljøutfordring.

2. Signal: Inspektørenes Unike Innsikt

Signal presenterer erfaringer fra Arbeidstilsynets inspektører, som sitter på unik kunnskap om arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Rapporten fokuserer på tre områder: vold og trusler mot lærere, ressursmangel i pleie og omsorg, og seriøsitetsproblemer i transportbransjen. Inspektørene rapporterer om økt arbeidspress og voldstrusler i undervisningssektoren og understreker behovet for økt oppmerksomhet på konsekvensene av slike utfordringer.

3. Utsikt: Fremtidens Arbeidsliv og Arbeidsmiljø

Utsikt gir en fremtidsrettet analyse av trender og faktorer som sannsynligvis vil påvirke arbeidslivet i Norge de neste 10–15 årene. Rapporten diskuterer temaer som hjemmekontor, grønn omstilling, og kunstig intelligens (KI). Kunstig intelligens, som allerede har påvirket flere arbeidsplasser, blir nøye vurdert med tanke på både positive og negative konsekvenser. I tillegg adresserer rapporten den økende etterspørselen etter ansatte i helse- og omsorgssektoren, og understreker behovet for mer forebyggende arbeidsmiljøarbeid i denne sektoren.

Arbeidstilsynets kunnskapsrapporter gir et helhetlig bilde av utfordringene og mulighetene i norsk arbeidsliv.

Hvordan finne det ideelle arbeidsmiljøet i et skiftende jobbmarked?

by
jobbmarked


Å finne en arbeidsplass og et arbeidsmiljø som passer ens behov er viktig for trivsel og engasjement for jobben. Hvilket arbeidsmiljø du er i påvirker mange faktorer, stressnivå, innsats og hvordan du utfører jobben du er satt til. En arbeidstaker alene kan ha stor påvirkning på arbeidsmiljøet og kulturen, men det vil være urealistisk å tenke at arbeidsmiljøet skal tilpasses hvert enkeltindivid. Det er derfor viktig å finne et arbeidsmiljø hvor du passer inn, og at du får brukt dine egenskaper i arbeidshverdagen. Husk også at din adferd har stor innvirkning på hvordan kollegaer har det sammen med deg, En positiv holdning og god dialog er viktig for å bidra til et godt arbeidsmiljø.

Her er noen tips for arbeidstakere:

  1. Selvrefleksjon:
    • Identifiser dine egne verdier, interesser, ferdigheter og karrieremål. Dette vil hjelpe deg med å finne et arbeidsmiljø som passer best for deg.
  2. Forskning om potensielle arbeidsplasser:
    • Les om selskaper og organisasjoner du vurderer å jobbe for. Se etter informasjon om bedriftskultur, verdier, og arbeidsmiljø. Nettsteder som LinkedIn, eller bedriftens egen nettside kan være nyttige.
  3. Nettverk:
    • Bruk ditt profesjonelle nettverk til å lære mer om forskjellige bransjer og selskaper. Snakk med tidligere kolleger, venner eller profesjonelle mentorer for innsikt og råd.
  4. Jobbsøk og rekrutteringsplattformer:
    • Utforsk jobbsøkingsplattformer som LinkedIn, Indeed, eller andre lokale jobbportaler for å finne stillinger som matcher dine ferdigheter og interesser.
  5. Informasjonal intervju:
    • Ta kontakt med folk i bransjen du er interessert i for informasjonelle intervjuer. Dette gir deg muligheten til å lære mer om bransjen og samtidig bygge nettverk.
  6. Flexibilitet og tilpasningsevne:
    • Vær åpen for nye utfordringer og være villig til å tilpasse deg endringer. Dette kan hjelpe deg med å oppdage nye og spennende muligheter.
  7. Jobbintervjuer:
    • Still spørsmål under jobbintervjuer for å få innsikt i bedriftskulturen og arbeidsmiljøet. Dette er også en anledning til å vurdere om selskapet oppfyller dine forventninger.
  8. Kontinuerlig selvutvikling:
    • Invester tid i å utvikle dine ferdigheter og kunnskaper.

Husk at det å bytte jobber ofte kan være en naturlig del av dagens arbeidsmarked, spesielt for yngre arbeidstakere som søker etter varierte erfaringer og muligheter for personlig og profesjonell vekst. Det er viktig å finne en balanse mellom å utforske nye muligheter og samtidig bygge en stabil karrierevei.

Hva er den hybride arbeidsmodellen?

by
hybrid

Den hybride arbeidsmodellen representerer en balanse mellom å arbeide på kontoret og å utføre oppgaver eksternt, enten hjemmefra eller fra andre steder utenfor det tradisjonelle kontormiljøet. Denne tilnærmingen gir arbeidstakere økt fleksibilitet og muligheten til å tilpasse arbeidstiden etter individuelle behov, samtidig som det opprettholder noe grad av fysisk tilstedeværelse på kontoret.

Påvirkning på arbeidsplasser i det offentlige

I det offentlige har den hybride arbeidsmodellen potensial til å revolusjonere tradisjonelle arbeidsstrukturer. Den kan øke effektiviteten ved å gi ansatte muligheten til å jobbe mer fleksibelt, samtidig som det opprettholdes et visst nivå av samarbeid på kontoret. For offentlige tjenester som er avhengige av jevn kommunikasjon og samarbeid, kan den hybride modellen hjelpe til med å optimalisere arbeidsprosesser og samtidig oppfylle de individuelle behovene til ansatte. En slik modell kan også gjøre offentlige arbeidsplasser mer ettertraktet, ettersom mange arbeidssøkere oppgir fleksibilitet som en viktig faktor når de leter etter arbeidsgivere. Den hybride arbeidsmodellen kan da brukes som et verktøy i rekruttering av nye arbeidstakere.

Påvirkning på arbeidsplasser i det private

I det private næringslivet har den hybride arbeidsmodellen allerede blitt omfavnet av mange organisasjoner. Dette har vist seg å være en effektiv strategi for å tiltrekke seg og beholde talenter, samtidig som det gir kostnadsbesparelser i forhold til kontorlokaler og fasiliteter. Bedrifter har innsett at en balanse mellom fjernarbeid og kontorarbeid gir ansatte større frihet, som også har positiv effekt på trivsel og arbeidsmiljø.

Fordeler og utfordringer

Den hybride arbeidsmodellen bringer med seg flere fordeler, inkludert økt fleksibilitet, bedre arbeid-livsbalanse, og muligheten for rekruttering av talenter fra ulike geografiske områder. Samtidig kan det også føre til utfordringer knyttet til kommunikasjon, teambygging og opprettholdelse av en felles bedriftskultur. Det er derfor avgjørende for organisasjoner å implementere effektive systemer for å håndtere disse utfordringene, som tilpasses den enkeltes virksomhets faktiske behov.

Veien framover

I møte med den hybride arbeidsmodellen er det viktig for både offentlige og private sektorer å tilpasse seg endringene. Dette inkluderer å investere i teknologi som støtter fjernarbeid og etablere klare retningslinjer. Samt å opprettholde en kultur som fremmer samarbeid og engasjement uavhengig av fysisk plassering.

Vårens grunnkurs 2024 gir deg innføring i viktige lovendringer

by
HMS kurs

Innføringen av nye regelverk og endringer i lover skjer jevnlig, og det er viktig for arbeidstakere, verneombud og ledere å holde seg oppdatert for å sikre et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø. Fra 1. januar 2024 ble det gjort betydelige endringer i arbeidsmiljøloven, disse vil bli gjennomgått i vårens kurs. Du vil få en innføring i hva som er relevant for din virksomhet.

En av hovedgrunnene til å ta grunnkurs i arbeidsmiljø etter endringene fra 1.1.24 er å sikre at man har riktig kunnskap om de oppdaterte retningslinjene og kravene som gjelder på arbeidsplassen. Å være klar over slike endringer er avgjørende for å unngå brudd på regelverket og for å skape et godt arbeidsmiljø.

Videre gir grunnkurs i arbeidsmiljø en mulighet til å lære om de nyeste verktøyene og metodene for å håndtere utfordringer knyttet til arbeidsmiljø. Dette kan inkludere opplæring i konflikthåndtering, stressmestring og forebygging av arbeidsrelaterte skader. Ved å oppdatere ferdigheter og kunnskap, kan ansatte bedre bidra til et positivt arbeidsmiljø og redusere risikoen for ulykker og helseproblemer.

Kurset dekker det lovpålagte kravet for opplæring for verneombud og medlemmer i arbeidsmiljø (40 timers kurs) Men kurs innholdet er like relevant og viktig for alle arbeidstakere som samhandler med kollegaer og ledere.

Vil du vite mer eller bli med på vårens grunnkurs? Se lenke: SkillUp Network⚡GRUNNKURS I ARBEIDSMILJØ

Et HMS-utvalg kan hjelpe dere til et enda bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær

by
HMS-utvalg

I en avdeling eller en liten bedrift er det ofte en tendens til å undervurdere betydningen av et systematisk arbeidsmiljøarbeid. Et Helse, Miljø og Sikkerhets (HMS) utvalg kan være nøkkelen til å skape en sikker og helsefremmende arbeidsplass. Men hvordan kan man etablere og jobbe med HMS-utvalget?

Trinn 1: Identifisere behovet og etablere engasjement

Det første skrittet i å opprette et HMS-utvalg er å erkjenne behovet for systematisk arbeidsmiljøarbeid. Dette kan oppnås gjennom åpne samtaler med ansatte for å identifisere potensielle utfordringer og risikoområder. Engasjement fra både ledelse og ansatte er viktig for å oppnå felles mål.

Trinn 2: Utvelgelse av medlemmer

Velg nøkkelpersoner fra ulike deler av organisasjonen for å danne HMS-utvalget. Dette inkluderer representanter fra ledelsen, fagforeninger, verneombud og ansatte. Mangfoldet i utvalget sikrer ulike perspektiver og en bredde i tilnærmingen til arbeidsmiljøspørsmål.

Trinn 3: Utvikling av arbeidsplan og målsettinger

Definer klare mål for HMS-utvalget og utvikle en arbeidsplan som inkluderer periodiske møter, evaluering av risikoområder, og implementering av konkrete tiltak. Målsettinger bør være konkrete, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbestemte (SMART).

Trinn 4: Risikovurdering og handlingsplaner

Gjennomfør en grundig risikovurdering av arbeidsmiljøet. Identifiser potensielle farer og utvikle handlingsplaner for å redusere eller eliminere risikoen. Dette kan inkludere opplæring, investering i sikkerhetsutstyr, eller endringer i arbeidsprosesser.

Fordeler ved å jobbe systematisk med arbeidsmiljøarbeid:

1. Økt trivsel og lavere sykefravær:

Et systematisk arbeidsmiljøarbeid med bred involvering gir økt trivsel for alle parter på arbeidsplassen. Flere undersøkelser viser også at arbeidsplasser som jobber systematisk med HMS-arbeid har lavere sykefravær.

Veien til en grønnere fremtid: Omstilling for bedrifter og offentlige arbeidsplasser

by
grønne skifte

I dagens stadig mer miljøbevisste samfunn blir behovet for bærekraftige praksiser stadig mer presserende. Bedrifter og offentlige arbeidsplasser har en unik mulighet til å påvirke positiv endring ved å omstille seg for å møte det grønne skiftet. Her er noen nøkkelpunkter som selskaper kan vurdere for å bli mer miljøvennlige:

1. Energiomstilling:

Overgangen til fornybar energi er en hjørnestein i det grønne skiftet. Bedrifter bør utforske og implementere fornybare energikilder som solenergi, vindkraft og vannkraft. Dette ikke bare reduserer karbonavtrykket, men kan også gi kostnadsbesparelser på lang sikt.

2. Bærekraftig transport:

Bedrifter kan redusere sitt karbonavtrykk ved å fremme bærekraftige transportmetoder, som elbiler, sykling eller kollektivtransport, for ansatte. Å tilrettelegge for hjemmekontor og fleksible arbeidstidsordninger kan også redusere behovet for daglig pendling.

3. Grønnere forsyningskjeder:

Bedrifter bør nøye vurdere sine forsyningskjeder og velge leverandører som deler deres forpliktelse til bærekraft. Dette kan bidra til å minimere miljøpåvirkningen gjennom hele produktets livssyklus.

4. Bærekraftige produkter og tjenester:

Å tilby bærekraftige produkter og tjenester er ikke bare etterspurt av kunder, men det kan også gi bedriften en konkurransefordel. Selskaper bør vurdere materialvalg, produksjonsprosesser og emballasje for å minimere miljøpåvirkningen.

5. Bærekraftig bygningsdesign:

Offentlige og private organisasjoner kan investere i grønn bygningsdesign for å redusere energiforbruket og minimere avfall. Dette kan omfatte bruk av energieffektive apparater, materialer med lavt karbonavtrykk og effektive avfallshåndteringsmetoder.

6. Miljøopplæring og bevissthet:

For å lykkes med det grønne skiftet, er det essensielt å engasjere ansatte gjennom opplæring og bevisstgjøring. Bedrifter kan implementere programmer for å øke miljøbevisstheten og oppfordre ansatte til å ta ansvar for sitt eget karbonavtrykk.

7. Samarbeid og kunnskapsdeling:

Bedrifter og offentlige organisasjoner bør oppmuntre til samarbeid og kunnskapsdeling innenfor bransjen for å akselerere det grønne skiftet. Dette kan inkludere deltakelse i bærekraftige initiativer, bransjeforeninger og forskningsprosjekter.

Ved å implementere disse tiltakene kan bedrifter og offentlige arbeidsplasser ikke bare bidra til det grønne skiftet, men også oppnå langsiktig bærekraftige løsninger.