sykefravær

Sykefravær i Norge: Er tiden inne for nytenkning og bedre samarbeid?

by

Norge er kjent for sin generøse sykelønnsordning, hvor ansatte får 100 prosent av lønnen under sykefravær. OECD har nylig uttrykt bekymring over det økende sykefraværet og de økonomiske kostnadene knyttet til denne ordningen. Dette har vekket en viktig debatt om hvordan vi kan balansere støtten til syke arbeidstakere med behovet for en bærekraftig økonomi.

Pasientens rolle i sykemeldingsprosessen

I praksis ser vi ofte at pasienter har stor innflytelse på beslutningene om sykemeldingens grad og lengde. Pasienter sier ofte til arbeidsgiveren: “Jeg må høre hva legen mener,” mens legen spør: “Hva mener du er best for deg?” Dette kan føre til at pasientene selv, i stor grad, styrer sykemeldingsprosessen. Er det positivt at pasientene har en slik innflytelse, eller bør det være mer objektive/medisinske vurderinger, med innspill fra arbeidsgiver?

Bør vi revurdere sykelønnsordningen?

OECDs rapport reiser flere spørsmål om vår nåværende sykelønnsordning:

  • Økonomisk Bærekraft: Norge bruker 22 prosent av sitt offentlige forbruk på sykelønn og uføretrygd, som utgjør 8 prosent av BNP – mer enn i noe annet OECD-land. Er dette en bærekraftig måte å støtte syke arbeidstakere på?
  • Langvarig Sykefravær: Den sjenerøse sykelønnsordningen kan muligens oppmuntre til lengre sykefravær. Er det risiko for at dette kan føre til at flere faller ut av arbeidslivet for godt? I Norge er andelen av unge uføre(personer under 30 år) økende. Hvorfor er det slik?
  • Beslutningsprosessen: Når pasienten har stor innflytelse på sykemeldingsbeslutningen, kan det medføre ulike vurderinger. Bør vi kartlegge mer rundt pasientens selvrapportering?

Kan arbeidsgivere spille en større rolle?

En viktig del av diskusjonen er hvorvidt arbeidsgivere bør involveres mer i sykefraværsprosessen. Dette kan inkludere:

  • Bedre Tilrettelegging: Arbeidsgivere har ofte innsikt i hvilke tilpasninger som kan gjøres for å hjelpe ansatte tilbake til arbeid. Kan mer tilrettelegging på arbeidsplassen bidra til å redusere behovet for lange sykemeldinger? Kanskje kunne mer fleksible ordninger mellom arbeidsplasser vært nyttig før sykemelding, på den måten kunne man tidligere kartlagt om andre arbeidsoppgaver kunne vært aktuelle kontra sykemelding.
  • Tidlig Dialog: Å starte en tidlig dialog mellom lege, arbeidsgiver og ansatt kan være nyttig. Kan dette hjelpe med å sette klare forventninger og utvikle realistiske planer for retur til jobb, eller andre tiltak?
  • Forebyggende Tiltak: Økt samarbeid mellom leger og arbeidsgivere om forebyggende helsearbeid kan være avgjørende. Gjennom dialog og samarbeid kan legene få en større innsikt i muligheter på de enkelte arbeidsplasser, men en slik løsning vil også kreve at det innføres ordninger som gir legen rom for å bruke tid utenfor legekontoret.

Hva nå?

OECDs rapport oppfordrer til å tenke nytt om hvordan vi håndterer sykefravær i Norge. Det er viktig å vurdere hvordan vi kan balansere støtten til syke arbeidstakere med behovet for økonomisk bærekraft. Bør vi justere sykelønnsordningen, og hvordan kan vi best involvere arbeidsgivere for å fremme en raskere retur til arbeid?

Referanser:

  1. NRK: OECD urolig for økende sykefravær
  2. OECD-rapporten om Norges økonomi og sykefravær

Hvordan bruke ROS-analyser som et verktøy i arbeidsmiljø-forbedring?

by
ros

Arbeidsmiljøet er en kritisk faktor som påvirker helse, sykefravær, rekrutering, omdømme, jobbengasjement og produktivitet blant ansatte. En effektiv metode for å sikre et forsvarlig og godt arbeidsmiljø er å benytte ROS-analyse, som står for risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunene er pålagt å benytte ROS som verktøy. Men hvordan kan man konkret bruke ROS i arbeidsmiljøarbeidet?

Hva er ROS-analyse?

En ROS-analyse har som hovedmål å identifisere trusler og sårbarheter i arbeidsmiljøet. Gjennom denne analysen kan virksomheten sette inn forebyggende tiltak og etablere nødvendig beredskap for å håndtere eventuelle farer. ROS gir en systematisk tilnærming til å kartlegge risikoer og sårbarheter, som igjen legger grunnlaget for å forbedre arbeidsmiljøet. (KS)

Definisjon av arbeidsmiljø

Arbeidsmiljø handler om de fysiske og psykososiale forholdene på arbeidsplassen. Dette inkluderer alt fra hvordan arbeidet er organisert, til hvordan det gjennomføres. Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for arbeidstakernes trivsel og helse, og påvirker også virksomhetens resultater og produktivitet. (STAMI)

Hvordan ROS-analyse kan brukes i arbeidsmiljøarbeid

  1. Identifisering av risikoer: Første steg i en ROS-analyse er å kartlegge potensielle risikoer i arbeidsmiljøet. Dette kan være alt fra fysiske farer som maskineri og kjemikalier, til psykososiale utfordringer som stress og mobbing. Involver ansatte og verneombud i denne prosessen for å få et helhetlig bilde av risikofaktorene.
  2. Vurdering av risikoer: Etter identifiseringen må hver risiko vurderes basert på sannsynlighet og konsekvens. Dette gir et grunnlag for å prioritere hvilke risikoer som må håndteres først. En risikomatrise kan være et nyttig verktøy i denne fasen, hvor risikoene plottes inn basert på deres alvorlighetsgrad.
  3. Tiltaksplanlegging: Med utgangspunkt i risikovurderingen utarbeides konkrete tiltak for å redusere eller eliminere risikoene. Dette kan inkludere alt fra tekniske løsninger og opplæring, til endringer i arbeidsprosesser og -rutiner. Sørg for at tiltakene er realistiske og gjennomførbare.
  4. Implementering av tiltak: Når tiltakene er planlagt, må de implementeres i praksis. Dette krever ofte samarbeid på tvers av avdelinger og god kommunikasjon med de ansatte. Følg opp tiltakene for å sikre at de fungerer som tiltenkt, og gjør nødvendige justeringer underveis.
  5. Kontinuerlig overvåking og evaluering: Arbeidsmiljøet er dynamisk og endrer seg over tid. Derfor er det viktig å overvåke effekten av de iverksatte tiltakene kontinuerlig, og gjennomføre regelmessige ROS-analyser for å fange opp nye risikoer og sårbarheter. Evaluer tiltakene jevnlig og juster dem etter behov. Spesielt innenfor HMS arbeid er det viktig å oppfriske informasjon jevnlig, og det er avgjørende at denne informasjonen når ut til hele organisasjonen. De fleste ansatte har et behov for å forstå hvorfor dette er viktig, hva skal gjøres for å implementere tiltak, og hvordan skal det gjøres i praksis på arbeidsplassen. Det er derfor viktig at lederne selv har nødvendig forståelse, og innehar tilstrekkelig med opplæring i bruk av verktøyene som benyttes i arbeidsmiljø prosessene.

Nye rapporter fra Arbeidstilsynet, hva sier de om utviklingen rundt arbeidsmiljøutfordringer?

by
arbeidstilynet

Arbeidstilsynet har nylig publisert tre viktige kunnskapsrapporter som gir et dyptgående innblikk i tilstanden til arbeidsmiljøet i norsk arbeidsliv. Disse rapportene, Risikobilde, Signal, og Utsikt, gir ikke bare verdifull informasjon for Arbeidstilsynets prioriteringer, men deler også innsikt som kan være nyttig for ulike aktører, inkludert bedrifter, myndigheter, og arbeidstakere selv.

1. Risikobilde: Identifisering av Alvorlige Arbeidsmiljøutfordringer

Risikobilde gir en grundig oversikt over de mest alvorlige arbeidsmiljøutfordringene i norsk arbeidsliv. Avdelingsdirektør Monica Seem understreker særlig bekymringen for arbeidsrelatert kreft, som utgjør omtrent halvparten av arbeidsrelaterte dødsfall. Denne typen kreft er knyttet til industri- og håndverksyrker og skyldes faktorer som asbest, dieseleksos, og sveiserøyk. Rapporten peker også på økende problemer knyttet til muskel- og skjelettplager samt psykiske plager, og identifiserer alvorlige ulykker som en viktig arbeidsmiljøutfordring.

2. Signal: Inspektørenes Unike Innsikt

Signal presenterer erfaringer fra Arbeidstilsynets inspektører, som sitter på unik kunnskap om arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Rapporten fokuserer på tre områder: vold og trusler mot lærere, ressursmangel i pleie og omsorg, og seriøsitetsproblemer i transportbransjen. Inspektørene rapporterer om økt arbeidspress og voldstrusler i undervisningssektoren og understreker behovet for økt oppmerksomhet på konsekvensene av slike utfordringer.

3. Utsikt: Fremtidens Arbeidsliv og Arbeidsmiljø

Utsikt gir en fremtidsrettet analyse av trender og faktorer som sannsynligvis vil påvirke arbeidslivet i Norge de neste 10–15 årene. Rapporten diskuterer temaer som hjemmekontor, grønn omstilling, og kunstig intelligens (KI). Kunstig intelligens, som allerede har påvirket flere arbeidsplasser, blir nøye vurdert med tanke på både positive og negative konsekvenser. I tillegg adresserer rapporten den økende etterspørselen etter ansatte i helse- og omsorgssektoren, og understreker behovet for mer forebyggende arbeidsmiljøarbeid i denne sektoren.

Arbeidstilsynets kunnskapsrapporter gir et helhetlig bilde av utfordringene og mulighetene i norsk arbeidsliv.

Et HMS-utvalg kan hjelpe dere til et enda bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær

by
HMS-utvalg

I en avdeling eller en liten bedrift er det ofte en tendens til å undervurdere betydningen av et systematisk arbeidsmiljøarbeid. Et Helse, Miljø og Sikkerhets (HMS) utvalg kan være nøkkelen til å skape en sikker og helsefremmende arbeidsplass. Men hvordan kan man etablere og jobbe med HMS-utvalget?

Trinn 1: Identifisere behovet og etablere engasjement

Det første skrittet i å opprette et HMS-utvalg er å erkjenne behovet for systematisk arbeidsmiljøarbeid. Dette kan oppnås gjennom åpne samtaler med ansatte for å identifisere potensielle utfordringer og risikoområder. Engasjement fra både ledelse og ansatte er viktig for å oppnå felles mål.

Trinn 2: Utvelgelse av medlemmer

Velg nøkkelpersoner fra ulike deler av organisasjonen for å danne HMS-utvalget. Dette inkluderer representanter fra ledelsen, fagforeninger, verneombud og ansatte. Mangfoldet i utvalget sikrer ulike perspektiver og en bredde i tilnærmingen til arbeidsmiljøspørsmål.

Trinn 3: Utvikling av arbeidsplan og målsettinger

Definer klare mål for HMS-utvalget og utvikle en arbeidsplan som inkluderer periodiske møter, evaluering av risikoområder, og implementering av konkrete tiltak. Målsettinger bør være konkrete, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbestemte (SMART).

Trinn 4: Risikovurdering og handlingsplaner

Gjennomfør en grundig risikovurdering av arbeidsmiljøet. Identifiser potensielle farer og utvikle handlingsplaner for å redusere eller eliminere risikoen. Dette kan inkludere opplæring, investering i sikkerhetsutstyr, eller endringer i arbeidsprosesser.

Fordeler ved å jobbe systematisk med arbeidsmiljøarbeid:

1. Økt trivsel og lavere sykefravær:

Et systematisk arbeidsmiljøarbeid med bred involvering gir økt trivsel for alle parter på arbeidsplassen. Flere undersøkelser viser også at arbeidsplasser som jobber systematisk med HMS-arbeid har lavere sykefravær.

Arbeidstaker og sykepenger, hvilke rettigheter gjelder?

by
sykepenger

Å sikre økonomisk trygghet ved sykdom er en viktig rettighet for arbeidstakere, og det norske velferdssystemet gir en rekke garantier gjennom lover som Folketrygdloven. En sentral bestemmelse i denne loven er § 8-18, som regulerer retten til sykepenger fra arbeidsgiveren. La oss se litt nærmere på bestemmelsen for å forstå de viktige kravene og betingelsene som arbeidstakere og arbeidsgivere må være oppmerksomme på.

Opptjeningstid: Fire uker ansettelse

For å kvalifisere for sykepenger fra arbeidsgiveren må arbeidstakeren ha vært ansatt i minimum fire uker. Det er viktig å merke seg at fravær uten gyldig grunn ikke blir tatt med i opptjeningstiden. Dette betyr at enhver tid borte fra jobben uten en akseptabel grunn ikke vil bidra til opptjeningen av sykepenger.

En interessant detalj her er at hvis en arbeidstaker slutter og deretter begynner å arbeide igjen hos samme arbeidsgiver innen to uker, vil den tidligere ansettelsesperioden bli regnet med i opptjeningstiden. Dette aspektet legger til rettferdighet og fleksibilitet for de som kan ha korte mellomrom mellom to ansettelsesperioder.

Melding om arbeidsuførhet og legeerklæring

Retten til sykepenger fra arbeidsgiveren trer i kraft fra den dagen arbeidstakeren gir melding om arbeidsuførheten til arbeidsgiveren, forutsatt at det er praktisk mulig å gi en slik melding. Selv om det foreligger legeerklæring, må arbeidstakeren likevel melde fra.

Det er også kritisk å være oppmerksom på at retten til sykepenger bortfaller dersom arbeidsgiveren skal betale sykepenger basert på legeerklæring, og denne er ikke sendt innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve en slik erklæring. Igjen understreker dette behovet for effektiv kommunikasjon og oppfølging for å sikre rettighetene til arbeidstakeren.

Beregning og avslutning av rettighetene

Sykepenger fra arbeidsgiveren ytes kun for dager det normalt skulle ha vært utbetalt lønn. Dette skaper en klar kobling mellom sykefravær og den ordinære lønnsperioden.

En viktig begrensning er at retten til sykepenger fra arbeidsgiveren opphører når arbeidsforholdet avsluttes, spesielt hvis tidspunktet for opphøret var fastsatt før arbeidsuførheten oppstod. Dette understreker nødvendigheten av å være klar over de kontraktsmessige forholdene og konsekvensene av en eventuell avslutning.

IA-avtalen i Norge: Fremme av inkluderende arbeidsliv og utfordringer med å redusere sykefraværet

by
sykefravær ia-avtalen

IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv) er en avtale mellom norske myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner som har som mål å redusere sykefraværet og fremme et inkluderende arbeidsliv. Avtalen ble opprinnelig inngått i 2001 og har blitt fornyet og revidert flere ganger siden den gang.

Hovedmålet med IA-avtalen er å skape et arbeidsmiljø der arbeidstakere kan være i jobb og delta aktivt til tross for helseutfordringer. Avtalen fokuserer på forebygging av sykefravær, tidlig innsats og tilrettelegging for arbeidstakere som står i fare for å falle ut av arbeidslivet på grunn av helseproblemer.

IA-avtalen har flere tiltak, blant annet:

  1. Dialogmøter: Arbeidsgivere og arbeidstakere møtes for å diskutere og finne løsninger for å redusere sykefravær og tilrettelegge for ansatte med helseutfordringer.
  2. Oppfølgingsplaner: Når en ansatt har vært sykemeldt over 8 uker, skal det utarbeides en oppfølgingsplan i samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og eventuelt NAV.
  3. Tilrettelegging: Arbeidsgivere har ansvar for å tilrettelegge arbeidsplassen for ansatte med helseutfordringer, for eksempel gjennom tilpasning av arbeidsoppgaver eller arbeidstid.
  4. Kompetanseheving: IA-avtalen innebærer også at det skal satses på kompetanseheving blant arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud for å bedre forståelse og håndtering av helseutfordringer i arbeidslivet.

Effekten av IA-avtalen på sykefraværet i Norge har vært gjenstand for debatt. Mens noen studier har vist en positiv effekt med reduksjon i sykefraværet, har andre studier ikke funnet en slik sammenheng. Det er flere faktorer som påvirker sykefraværet i samfunnet, og det kan være vanskelig å isolere effekten av IA-avtalen alene. Likevel har IA-avtalen bidratt til å sette fokus på forebygging av sykefravær og tilrettelegging på arbeidsplassen, og den har vært viktig for å fremme dialog og samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

Hvordan tilrettelegge ved delvis sykemelding?

by

Delvis sykemeldte arbeidstakere kan ha en rekke utfordringer på arbeidsplassen. Det kan være vanskelig å finne en balanse mellom arbeidsoppgaver og helsebehov, og det kan være vanskelig å opprettholde produktiviteten og samtidig ta vare på seg selv. Her er noen tips om hvordan arbeidsplassen kan tilrettelegge for delvis sykemeldte arbeidstakere.

  1. Fleksibel arbeidstid

En av de største utfordringene for delvis sykemeldte arbeidstakere kan være å opprettholde en jevn arbeidsbelastning over tid. Arbeidsplassen kan tilrettelegge for dette ved å tilby fleksibel arbeidstid. Dette kan bety å tilby redusert arbeidstid eller muligheten til å arbeide fra hjemmekontor eller en annen lokasjon. Dette kan gi arbeidstakeren mer fleksibilitet til å tilpasse arbeidsoppgavene til helsebehovene.

  1. Tilpassede arbeidsoppgaver

Det kan også være nyttig å tilpasse arbeidsoppgavene til den delvis sykemeldte arbeidstakerens helsebehov. Dette kan bety å tilby oppgaver som er mindre fysiske eller mentalt krevende, eller å tilpasse tidsplanen slik at arbeidstakeren kan ta hyppigere pauser. Dette kan bidra til å redusere stress og øke produktiviteten.

  1. Kommunikasjon og støtte

Det er også viktig å ha god kommunikasjon og støtte fra arbeidsgiver og kolleger. Dette kan bety å ha regelmessige møter for å diskutere arbeidsoppgavene og eventuelle utfordringer. Arbeidsgiver kan også tilby støtte fra en rådgiver. Dette kan bidra til å opprettholde en god arbeidsrelasjon og skape en mer inkluderende arbeidsplass. Noen ganger er det også nødvendig å involvere fastlegen til den sykemeldte så tidlig som mulig i dialogen.

  1. Tilrettelegging av arbeidsmiljøet

Arbeidsmiljøet kan også ha stor betydning for den delvis sykemeldte arbeidstakerens helse og produktivitet. Arbeidsplassen kan tilrettelegge for dette ved å tilby tilpassede arbeidsstasjoner, ergonomiske stoler og bord, eller tilrettelegging av lydnivå og belysning. Dette kan bidra til å redusere stress og øke produktiviteten.

  1. Ekstern funksjonskartlegging

Arbeidsgiver og den sykemeldte kan benytte ekstern rådgiver som utfører funksjonskartlegging. I en slik kartlegging får bestiller konkrete forslag til tiltak rundt tilrettelegging og oppfølgingen av den sykemeldte.

Tilrettelegging for delvis sykemeldte arbeidstakere kan være en utfordring, men det kan også være en mulighet til å skape en mer inkluderende og produktiv arbeidsplass

Hva er en bedriftshelsetjeneste?

by
bedriftshelsetjeneste, BHT, helse, trivsel, sikkerhet, arbeidstakerne, rådgivning, opplæring, helseundersøkelser, arbeidsmiljø, risikofaktorer, ergonomi, psykososiale faktorer, sykdomsforebygging, bevissthet, stressmestring, kosthold, fysisk aktivitet, sykefravær, produktivitet, skreddersydde tjenester, Arbeidsmiljøloven, krav, BHT-leverandør, offentlig godkjent BHT, HMS-perspektiv, arbeidsrelaterte sykdommer, skader, kunnskap, veiledning.

En bedriftshelsetjeneste (BHT) er en tjeneste som er tilgjengelig for bedrifter for å ivareta helsen, trivselen og sikkerheten til arbeidstakerne. BHT tilbyr rådgivning, opplæring, helseundersøkelser og andre tjenester som er rettet mot å skape en trygg og bærekraftig arbeidsplass.

BHT er et viktig verktøy for bedrifter i dagens arbeidsmiljø, der stadig flere arbeidsgivere er opptatt av å tilby en god og sunn arbeidsplass. BHT bidrar til å identifisere risikofaktorer som kan påvirke helsen til arbeidstakerne, og kan tilby veiledning om hvordan disse risikofaktorene kan reduseres eller fjernes helt. Dette kan for eksempel inkludere råd om ergonomi, psykososiale faktorer og forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer.

BHT kan også bidra til å øke bevisstheten om viktigheten av helse og trivsel på arbeidsplassen, og kan tilby opplæring og workshops for ansatte og ledere om temaer som stressmestring, kosthold og fysisk aktivitet. Dette kan bidra til å redusere sykefraværet og øke produktiviteten, samtidig som det skaper en sunn og trivelig arbeidsplass.

Bedriftshelsetjenester er tilgjengelige for alle typer bedrifter, uavhengig av størrelse eller bransje. BHT kan tilpasses de spesifikke behovene til hver bedrift og tilbyr skreddersydde tjenester som er tilpasset bedriftens størrelse, arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver.

I tillegg til å bidra til en sunn og trygg arbeidsplass, er bedriftshelsetjenester også pålagt av Arbeidsmiljøloven. Alle bedrifter med ansatte er pålagt å ha tilgang til en BHT, enten gjennom en egen avtale med en BHT-leverandør eller gjennom en avtale med en offentlig godkjent BHT.

I HMS-perspektiv er BHT en viktig aktør for å sikre at bedrifter oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet. BHT bidrar til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader og kan gi bedriftene den nødvendige kunnskapen og veiledningen for å skape en sunn og trygg arbeidsplass for alle ansatte.

Hvordan forebygge sykefravær?

by
forebygge sykefravær

Å jobbe forebyggende mot fravær er en viktig oppgave for ledere og HR-personell i bedrifter og organisasjoner. Fravær kan føre til betydelige kostnader og utfordringer for arbeidsgivere, inkludert tapt produktivitet, økt arbeidsbelastning for andre ansatte og økte kostnader knyttet til sykefraværsordninger og rekruttering av vikarer.

Her er noen tips for å jobbe forebyggende mot fravær på arbeidsplassen:

  1. Skap en god arbeidskultur: En god arbeidskultur som inkluderer et sunt arbeidsmiljø, fleksibilitet og muligheter for personlig og faglig utvikling kan bidra til å redusere fraværet. Fokuser på å skape en positiv og støttende atmosfære på arbeidsplassen.
  2. Kommuniser forventninger: Kommuniser tydelig hva som forventes av de ansatte med hensyn til arbeidsoppgaver og ansvar. Sørg for at ansatte har en klar forståelse av hva som kreves av dem, og gi tilbakemeldinger og støtte der det er nødvendig.
  3. Prioriter arbeidsmiljøet: Sørg for at arbeidsmiljøet er trygt og ergonomisk tilrettelagt for de ansatte. Ta tak i eventuelle problemer som kan føre til fysiske og psykiske belastninger.
  4. Tilby tilpassede arbeidsoppgaver: Noen ansatte kan ha behov for tilpassede arbeidsoppgaver eller en justert arbeidstid på grunn av helseproblemer eller andre utfordringer. Vurder å tilby slike tilpasninger der det er mulig.
  5. Følg opp sykefravær: Ha en klar og tydelig rutine for oppfølging av sykefravær. Sørg for at ansatte får riktig oppfølging og støtte under sykefravær, og følg opp med jevnlige møter og tilbakemeldinger.
  6. Tilby støtte til ansatte: Tilby støtte og hjelp til ansatte som opplever utfordringer på arbeidsplassen eller i privatlivet. Dette kan være gjennom tilgang til rådgivning eller andre støttetjenester.
  7. Fokuser på forebyggende helse: Fokuser på forebyggende helse og oppmuntre ansatte til å ta vare på sin egen helse

Helsefremmende arbeid: Slik kan arbeidsplassen din bidra til bedre helse og trivsel

by
helsefremmende

Et helsefremmende arbeidsplass er en arbeidsplass som tar hensyn til de ansattes helse og velvære. En helsefremmende arbeidsplass vil legge til rette for at de ansatte skal kunne trives og utvikle seg, og det vil legges vekt på forebyggende tiltak for å hindre sykdom og skader.

Helsefremmende arbeidsplasser har mange positive effekter, både for arbeidsgivere og ansatte. Når arbeidsgivere tar hensyn til de ansattes helse og velvære, vil dette kunne gi økt produktivitet og reduserte kostnader knyttet til sykefravær og turnover. Samtidig vil de ansatte føle seg mer fornøyd med jobben sin, og de vil være mer motiverte og engasjerte.

For å skape en helsefremmende arbeidsplass, må arbeidsgivere tenke på ulike områder som kan påvirke de ansattes helse og velvære. Dette kan inkludere fysiske forhold, som tilrettelegging av arbeidsplassen og ergonomi, og psykososiale faktorer som arbeidsmiljø, sosial støtte og trivsel på jobben. Arbeidsgivere kan også legge til rette for en sunnere livsstil blant de ansatte ved å tilby trening, sunn mat og tilgang til helsetjenester.

En viktig del av helsefremmende arbeid er å ha en god dialog med de ansatte. Arbeidsgivere bør lytte til de ansattes behov og ønsker, og de bør involvere de ansatte i utviklingen av tiltak for å fremme helse og velvære på arbeidsplassen. Dette kan skape en følelse av fellesskap og samarbeid, og det kan øke motivasjonen og engasjementet blant de ansatte.

Det finnes flere verktøy og metoder som kan brukes for å utvikle og implementere et helsefremmende arbeidsmiljø. Dette kan inkludere risikovurderinger, medvirkningsprosesser, HMS-tiltak og en HMS-policy som inkluderer helsefremmende arbeid. Det er også viktig å ha en systematisk oppfølging av tiltakene som er satt i gang, og å jevnlig evaluere og justere arbeidet.

Helsefremmende arbeid er en investering i de ansattes helse og velvære, og det kan gi mange positive effekter både for arbeidsgivere og ansatte. Ved å legge til rette for en sunn og trivelig arbeidsplass kan arbeidsgivere skape et arbeidsmiljø som gir økt produktivitet og arbeidsglede, og som gir en god følelse av tilhørighet og fellesskap blant de ansatte.

Sykefravær i Norge: En oversikt over statistikken fra SSB for 4. kvartal 2022

by

Sykefravær er et viktig tema i arbeidslivet, og det påvirker både arbeidstakere og arbeidsgivere. Sykefravær kan ha mange årsaker, og det kan være både fysiske og psykiske grunner til at noen må være borte fra jobben en periode. I Norge har vi et godt utbygd sykefraværssystem som gir arbeidstakere økonomisk støtte og mulighet til å komme tilbake til jobb når de er friske nok til det.

Statistikken fra SSB viser at sykefraværsprosenten for lønnstakere mellom 16 og 69 år i 4. kvartal 2022 var 6,71%, noe som er en økning på 3,6% fra kvartalet før. Dette inkluderer både egenmeldt og legemeldt sykefravær. Hvis vi ser på kjønnene separat, ser vi at både menn og kvinner opplevde en økning i sykefraværsprosenten, men det er kvinner som har høyest sykefravær.

For menn var sykefraværsprosenten i 4. kvartal 2022 på 5,22%, en økning på 4,3% fra kvartalet før. For kvinner var sykefraværsprosenten på hele 8,46%, en økning på 3,1% fra kvartalet før. Det er også verdt å merke seg at egenmeldt sykefravær økte betydelig mer enn legemeldt sykefravær for begge kjønn.

Når vi ser på egenmeldt og legemeldt sykefravær separat, kan vi se at egenmeldt sykefravær økte med hele 10,9% for begge kjønn og med 12,1% for kvinner.

sykefravær