arbeidsgiveransvar

Spør, lytt, gjør: Tre steg til et bedre arbeidsmiljø

by

Arbeidsmiljøkartlegging er blitt en kjent øvelse i mange virksomheter. Et spørreskjema sendes ut, svarene samles inn, og kanskje får man en graf eller to i retur. Men hva skjer så?

Altfor ofte stopper det der. Kartleggingen blir et rituale – gjennomført fordi man “skal”, ikke fordi man faktisk ønsker innsikt, utvikling eller endring. Men når vi tar kartlegging på alvor, kan den bli et kraftfullt verktøy for å bygge trygghet, forebygge sykefravær og styrke arbeidsfellesskapet.

Mer enn bare tall og statistikk

Et godt arbeidsmiljø handler om mennesker, ikke bare målinger. Derfor bør kartleggingen også handle om tillit, involvering og en felles vilje til å gjøre ting bedre – sammen. Tallene er viktige, men de må tolkes med blikk for helheten og med rom for dialog.

I HMSI ser vi gang på gang hvor verdifullt det er når arbeidsmiljøkartlegging gjennomføres via en god prosess med involvering. Når ansatte kjenner seg sett og hørt, vokser både engasjementet og lojaliteten.

Hva bør vi kartlegge?

Et helhetlig bilde av arbeidsmiljøet krever at vi ser bredt. Det fysiske miljøet – som lys, støy, ergonomi og inneklima – er viktig, men det er sjelden hele forklaringen. Minst like avgjørende er det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet:

  • Hvordan oppleves samarbeidet og samholdet?
  • Er det tydelige roller og rimelige forventninger?
  • Blir ansatte inkludert i beslutninger som angår deres hverdag?
  • Oppleves det trygt å si fra – også om det som er vanskelig?

Spørsmålene som åpner rom

Noen ganger handler god kartlegging rett og slett om å stille bedre spørsmål – og være oppriktig interessert i svarene. I stedet for å spørre “Hvor fornøyd er du på jobb på en skala fra 1 til 5?”, kan vi spørre:

  • Hva fungerer godt her – og hva skal vi ta vare på?
  • Hva gjør arbeidshverdagen din krevende?
  • Når kjenner du deg mest trygg og motivert?
  • Hva savner du – fra kollegaer, ledelse eller organisasjon?

Slike spørsmål gir ikke nødvendigvis enkle svar. Men de gir verdifull innsikt – og mulighet til å ta tak i det som betyr noe.

Kartlegging som skaper bevegelse

Den største feilen arbeidsgivere gjør, er å be om ærlige tilbakemeldinger uten å gjøre noe med dem. For ansatte er det demotiverende – og på sikt ødeleggende – å oppleve at ærlighet ikke fører til endring.

Skal kartlegging gi mening, må den følges av handling. Det trenger ikke være store tiltak. Det viktigste er å vise at innspill tas på alvor – og at forbedringer skjer i samarbeid med de det gjelder.

Vil du vite mer om hvordan du kan gjennomføre en god arbeidsmiljøkartlegging? Ta kontakt med oss i HMSI – vi hjelper deg gjerne med å skreddersy en prosess som passer din arbeidsplass og dine behov.

Engasjerte deltakere på grunnkurs i arbeidsmiljø

by

I hjertet av en vellykket og trygg arbeidsplass ligger et solid fundament av kunnskap og engasjement. I den årlige tradisjonen til HMSI (Helse, Miljø og Sikkerhet og Internkontroll) og Skillup Network, startet vårens grunnkurs i arbeidsmiljø med en lærerik samling av deltakere fra både offentlig og privat sektor.

§ 3-18 i Forskrift om organisering og ledelse danner ryggraden i kursets faglige fokus og struktur. Det er en grundig veiledning for opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, som er nøkkelpersoner i å sikre helse, sikkerhet og trivsel på arbeidsplassen. Gjennom samlinger med læring og diskusjon, blir deltakerne guidet gjennom flere essensielle områder:

a. Arbeidsmiljøets Fundament: Deltakerne fikk innføring i hva et fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer i deres spesifikke arbeidskontekst. Rollene og ansvaret til både arbeidsgiver og arbeidstaker ble tydeliggjort, samt betydningen av aktiv deltakelse fra arbeidsmiljøutvalg, verneombud, og hver enkelt medarbeider.

b. Helse, Miljø og Sikkerhetsarbeidet: Medvirkning, dokumentasjon og systematikk ble understreket som hjørnesteiner i det kontinuerlige helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Deltakerne lærte hvordan bred deltakelse og nøyaktig dokumentasjon er avgjørende for å opprettholde et trygt og sikkert arbeidsmiljø.

c. Risikovurdering: Gjennom praktiske eksempler og case-studier, ble deltakerne utstyrt med kunnskapen og verktøyene som trengs for å gjennomføre risikovurderinger av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold på arbeidsplassen.

d. Psykososialt og Organisatorisk Arbeidsmiljø: Deltakerne lærte å identifisere faktorer som enten fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Gjennom workshops og diskusjoner ble strategier for å forbedre dette miljøet utforsket og drøftet.

e. Fysiske Arbeidsmiljøfaktorer: Fra ergonomi til støy og inneklima, deltakerne skal bli guidet gjennom de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene som kan påvirke helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Praktiske tips og retningslinjer ble delt for å redusere og forebygge skader og ulykker.

f. Lover og Regler: En grundig innføring i arbeidsmiljøloven og andre relevante forskrifter ga deltakerne en klar forståelse av deres juridiske ansvar og forpliktelser i å opprettholde et trygt arbeidsmiljø.

Videre, i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser, får deltakerne opplæring om helsefarene knyttet til kjemiske stoffer og biologisk materiale som kan være til stede på deres arbeidsplass.

Som en tilleggsbemerkning understreket § 3-18 viktigheten av spesialisert opplæring for verneombud i områder med spesielt komplekse arbeidsmiljøutfordringer. Dette understreker HMSI’s engasjement for å tilby skreddersydd opplæring som adresserer de unike behovene til hver virksomhet. Ta kontakt for mer informasjon.

Med en solid forståelse av prinsippene for et forsvarlig arbeidsmiljø er kursdeltakerne snart ferdig med grunnkurs, og klare til å gå ut og gjøre en positiv forskjell i sine organisasjoner. Masse lykke til i den viktige rollen som verneombud.

Sikkerhetsdatablad: Verktøyet som sikrer trygg håndtering av farlige kjemikalier

by

Når det kommer til håndtering av farlige kjemikalier, er det avgjørende å ha tilgang til riktig informasjon for å kunne jobbe trygt og effektivt. Et av de viktigste verktøyene i denne sammenhengen er sikkerhetsdatabladet. Et sikkerhetsdatablad gir detaljert informasjon om de farlige egenskapene til kjemikalier og anbefalte tiltak for å beskytte helse og miljø. I dette innlegget vil vi utforske betydningen av sikkerhetsdatabladet og hvordan det sikrer en sikker arbeidsplass.

Leverandørens ansvar: I henhold til REACH, den europeiske forordningen om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier, er det leverandørens ansvar å stille sikkerhetsdatabladet til rådighet for mottakerne. Dette inkluderer både produsenter, importører og distributører av kjemikalier. Leverandøren må aktivt sørge for at sikkerhetsdatabladet er tilgjengelig, enten elektronisk eller på papir, og bare å legge det ut på en nettside eller i en database er ikke tilstrekkelig.

Hva kreves av sikkerhetsdatabladet: Et sikkerhetsdatablad må oppfylle visse krav til format og innhold i henhold til REACH-regelverket. Det skal gi nødvendig informasjon om farlige stoffer, deres klassifisering og merking i henhold til CLP-forskriften (Classification, Labelling, and Packaging). I tillegg skal det inkludere eksponeringsscenarioer for identifisert bruk når det gjelder stoffer som produseres i store mengder. Dette bidrar til å gi en mer helhetlig forståelse av hvordan kjemikalier kan påvirke helse og miljø.

Omfang av sikkerhetsdatabladet: Sikkerhetsdatabladet skal utarbeides for kjemikalier som har farlige egenskaper, inkludert helsefarlige, brannfarlige, eksplosive eller miljøskadelige egenskaper. Dette gjelder også for stoffer som er klassifisert som persistente, bioakkumulerende og toksiske (PBT) eller svært persistente og svært bioakkumulerende (vPvB), samt stoffer på kandidatlisten for REACH-godkjenningsordningen. Selv for stoffblandinger som ikke er klassifisert som farlige, kan sikkerhetsdatabladet bli påkrevd hvis de inneholder spesifikke farlige stoffer i visse konsentrasjoner.

Arbeidsgivers ansvar: I henhold til regelverket har arbeidsgivere ansvaret for å sikre at det finnes sikkerhetsdatablad for farlige stoffer og helsefarlig biologisk materiale som brukes i virksomheten. Dette inkluderer å opprette et stoffkartotek, spesielt for virksomheter som håndterer, lagrer eller bruker helsefarlige stoffer. Arbeidsgivere må også sørge for at de ansatte har tilgang til sikkerhetsdatabladene og er opplært i riktig bruk og håndtering av kjemikaliene.

Konklusjon: Sikkerhetsdatabladet er en avgjørende ressurs for å sikre sikker håndtering av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Leverandørens plikt til å stille til rådighet, og arbeidsgivers ansvar for å sørge for tilgang og opplæring, bidrar til å skape en trygg arbeidsmiljø. Ved å forstå viktigheten av sikkerhetsdatabladet og handle i samsvar med regelverket, kan vi alle bidra til å opprettholde helse, sikkerhet og bærekraft på arbeidsplassen.

kjemikalie