forebygging

LEAN for effektivisering på arbeidsplasser

av
LEAN

LEAN-metoden har sin opprinnelse i produksjonsmiljøet, men dens suksess har ført til en utvidelse til ulike bransjer og arbeidsplasser. Men hvordan kan du ta i bruk metoden?

Enten du jobber på et kontor, i helsevesenet eller innenfor serviceindustrien, kan LEAN være nøkkelen til å optimalisere prosesser, eliminere sløsing og forbedre kvalitet. Dette blogginnlegget vil utforske hvordan du kan ta i bruk LEAN-prinsippene uansett hvilken type arbeidsplass du befinner deg på.

1. Forstå LEAN-Prinsippene: Før du begynner implementeringen, er det viktig å forstå de grunnleggende prinsippene bak LEAN. Definér kundeverdi, kartlegg verdistrømmen, skap flyt, bruk styringsmodeller og tilstrebe perfeksjon i alle ledd. Disse prinsippene danner fundamentet for LEAN og kan tilpasses ulike arbeidsmiljøer.

2. Anvend LEAN på Kontoret: På et kontor kan LEAN hjelpe med å effektivisere arbeidsprosesser. Identifiser unødvendige trinn i arbeidsflyten, reduser ventetid og implementer visuell styring for å gjøre prosessene mer transparente.

3. LEAN i Helsevesenet: Innen helsevesenet kan LEAN bidra til å redusere ventetid for pasienter, optimalisere ressursbruk og forbedre kommunikasjonen mellom avdelinger. Verdistrømskartlegging kan være spesielt nyttig for å visualisere og forstå pasientens reise gjennom helsevesenet.

4. Serviceindustrien og LEAN: Servicebedrifter kan dra nytte av LEAN ved å fokusere på kundeverdi, eliminere unødvendige trinn i tjenesteleveransen og forbedre responsiviteten.

5. Engasjer Ansatte: LEAN er ikke bare en ledelsesbeslutning; det er en forbedringsprosess som involverer alle ansatte. Oppmuntre til åpne diskusjoner, samarbeid og deling av ideer for å kontinuerlig forbedre arbeidsprosessene.

6.. Kontinuerlig Forbedring: En av hjørnesteinene i LEAN-filosofien er kontinuerlig forbedring. Oppmuntre til å evaluere prosesser jevnlig, samle tilbakemeldinger fra ansatte og kunder, og gjør justeringer der det er nødvendig.

7. Tilpass LEAN til din arbeidsplass: LEAN er ikke en «one-size-fits-all» løsning. Tilpass metodene og verktøyene til din arbeidsplass. Hvert miljø har unike utfordringer og muligheter, og tilpasning er viktig. For å kartlegge styrker og utfordringer på din arbeidsplass kan du benytte SWOT analyse som en del av kartleggingen, denne metoden kan du bruke i startfasen og underveis i evaluering av tiltak i en LEAN prosessen.

Seksuell trakassering på arbeidsplassen, hva slags ansvar har ledelsen og kollegaer?

av
trakassering

Seksuell trakassering på arbeidsplassen er et alvorlig problem som kan ha ødeleggende konsekvenser for den som utsettes for det. Det er derfor viktig at både arbeidsgivere og kollegaer tar aktivt ansvar for å forebygge og håndtere slike situasjoner. I dette innlegget vil vi se nærmere på hva både arbeidsgivere og kollegaer bør gjøre dersom seksuell trakassering oppstår på arbeidsplassen.

Arbeidsgivers ansvar:

  • Utforme en klar og tydelig policy: Arbeidsgivere bør sørge for at det eksisterer en tydelig politikk mot seksuell trakassering på arbeidsplassen. Denne politikken bør være tilgjengelig for alle ansatte og inneholde klare retningslinjer for hvordan man kan rapportere trakassering og hva som vil skje med slike rapporter.
  • Opplæring og bevisstgjøring: Arbeidsgivere bør sørge for at alle ansatte gjennomgår opplæring om hva seksuell trakassering er, hvorfor det er uakseptabelt, og hvordan man kan forebygge det. Bevisstgjøring er nøkkelen til å skape en trygg arbeidskultur.
  • Håndtering av rapporter: Når en ansatt rapporterer seksuell trakassering, må arbeidsgiver ta dette alvorlig. Det er viktig å sørge for at den ansatte som blir utsatt føler seg trygg og beskyttet. Men den som blir anklaget har også rett til å bli hørt i saken. Arbeidsgiver må sørge for en ryddig saksbehandling.
  • Konsekvenser for overgriperen: Dersom etterforskningen bekrefter at trakassering har funnet sted, må arbeidsgiver sørge for passende konsekvenser for overgriperen. Dette kan inkludere alt fra advarsler og opplæring til andre disiplinære tiltak, inkludert oppsigelse.

Kollegaers ansvar:

  • Støtte og empati: Dersom du er vitne til eller mottar informasjon om seksuell trakassering, bør du vise støtte og empati overfor den som er rammet. Det kan være en svært vanskelig opplevelse å rapportere trakassering, så det er viktig å være støttende.
  • Rapportering: Hvis du ser eller opplever seksuell trakassering, er det viktig å rapportere det til din overordnede, verneombud, tillitsvalgte eller til selskapets HR-avdeling.
  • Ikke delta i trakassering: Det er avgjørende å ikke bidra til, eller delta i, seksuell trakassering. Dette inkluderer å unngå å spre rykter eller delta i upasselige samtaler eller handlinger. Sifra raskt til verneombud, tillitsvalgte eller ledere for å unngå at problemet eskalerer.

Seksuell trakassering er et alvorlig brudd på arbeidsmiljøloven og kan ha katastrofale konsekvenser for den som rammes. Både arbeidsgivere og kollegaer spiller en avgjørende rolle i å skape en arbeidskultur som er fri for trakassering. Ved å jobbe sammen for å forebygge og håndtere slike situasjoner, kan vi bidra til å skape trygge og respektfulle arbeidsplasser for alle ansatte.

Omsorgstretthet: Den usynlige byrden på arbeidstakere

av
omsorg

I en verden der vi stadig blir påminnet om viktigheten av å ta vare på hverandre, er det paradoksalt at mange av oss glemmer å ta vare på oss selv. Omsorgstretthet, også kjent som «caregiver fatigue,» er et fenomen som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Dette er en tilstand som kan påvirke alle som gir omsorg, ikke bare profesjonelle omsorgspersoner som sykepleiere eller hjemmehjelp, men også arbeidstakere som balanserer jobb, familie, og andre omsorgsoppgaver.

Omsorgstretthet oppstår når man føler seg overveldet, utmattet, og utbrent på grunn av de kontinuerlige kravene som omsorgsoppgaver medfører. Dette kan være omsorg for en eldre forelder, en syk ektefelle, barn med spesielle behov, eller til og med dyrepass. Uansett hvem man tar seg av, kan det være en krevende oppgave som kan påvirke ens fysiske, emosjonelle og mentale helse.

Men hva med arbeidstakere? Hvordan påvirker omsorgstretthet dem?

  • Redusert produktivitet: Arbeidstakere som opplever omsorgstretthet kan oppleve redusert produktivitet på jobben. De kan ha vanskeligheter med å konsentrere seg, utføre oppgaver på samme nivå som tidligere, eller oppleve hyppige fravær.
  • Økt stress og utbrenthet: Å balansere arbeid og omsorgsansvar kan føre til økt stressnivå. Dette igjen kan føre til utbrenthet, noe som kan påvirke både arbeidsytelsen og den generelle livskvaliteten.
  • Svekket fysisk helse: Omsorgstretthet kan også føre til fysiske helseproblemer hos arbeidstakere. Mangel på søvn, dårlig kosthold og mangel på mosjon kan være konsekvenser av den ekstra belastningen omsorgsoppgaver medfører.
  • Redusert karriereutvikling: Arbeidstakere som lider av omsorgstretthet kan nøle med å påta seg nye ansvarsområder eller utfordrende prosjekter på jobben. Dette kan påvirke deres karriereutvikling og muligheter for forfremmelse.
  • Tap av arbeid-liv balanse: Å balansere arbeid og omsorgsoppgaver kan føre til en ubalanse der arbeidet ofte kommer i konflikt med familieliv og personlig velvære. Dette kan føre til misnøye både på jobben og hjemme.

Så, hva kan arbeidsgivere og arbeidstakere gjøre for å håndtere omsorgstretthet?

  • Støtte og ressurser: Arbeidsgivere kan tilby støtte og ressurser for ansatte som opplever omsorgstretthet. Dette kan inkludere tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tilby fleksible arbeidstidsordninger, eller tilby rådgivningstjenester.
  • Egenomsorg: Arbeidstakere bør også prioritere egenomsorg. Dette inkluderer å søke støtte fra venner, familie eller støttegrupper, ta pauser når det er nødvendig, og sørge for å opprettholde en sunn balanse mellom arbeid og omsorgsoppgaver.
  • Kommunikasjon: Åpen kommunikasjon mellom arbeidstakere og arbeidsgivere er avgjørende. Arbeidstakere bør være ærlige om utfordringene de møter, og arbeidsgivere bør vise forståelse og fleksibilitet.

Høstens grunnkurs i arbeidsmiljø (40-timers kurs)

av

Arbeidsmiljøet på en arbeidsplass spiller en avgjørende rolle for både trivsel og produktivitet. For å sikre at arbeidsmiljøet er trygt og helsefremmende, er det viktig at både arbeidsgivere og ansatte har en grundig forståelse av relevante lover og regler samt de ulike aspektene ved HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet). Et grunnkurs i arbeidsmiljø, som oppfyller arbeidsmiljølovens krav til opplæring for medlemmer i arbeidsmiljøutvalg og verneombud, er en uvurderlig ressurs for å oppnå dette. Her er noen grunner til hvorfor det er viktig å ta et slikt kurs:

1. Lovmessig krav: Arbeidsmiljøloven stiller klare krav til opplæring av verneombud og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg. Det er ikke bare en god praksis, det er også et lovpålagt ansvar å være kompetent innen arbeidsmiljøarbeid. Dette kurset oppfyller disse lovpålagte kravene og gir deltakerne en grundig innføring i hvordan man kan bidra til å skape trivsel, et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø.

2. Økt bevissthet om plikter og rettigheter: Kurset gir deltakerne en gjennomgang av Arbeidsmiljøloven med praktiske oppgaver. Dette bidrar til økt bevissthet om både arbeidsgiveres og arbeidstakeres plikter og rettigheter i henhold til lovverket.

3. Effektivt vernearbeid: Kurset gir deltakerne kunnskap om vernearbeid, forebyggende helsefremmende arbeid og risikovurdering. Dette er essensielle verktøy for å identifisere og håndtere potensielle farer og risikoer på arbeidsplassen. Et effektivt vernearbeid kan redusere skader og ulykker betydelig.

4. Psykososialt arbeidsmiljø i fokus: Det er ikke bare fysiske forhold som påvirker arbeidsmiljøet. Psykososiale faktorer, som trivsel, arbeidspress, og samarbeidsklima, spiller også en vesentlig rolle. Dette kurset tar opp psykososialt arbeidsmiljø som en viktig del av HMS-arbeidet, noe som er avgjørende for ansattes mentale og følelsesmessige velvære.

5. Kompetanse i ergonomi: Ergonomi handler om tilpasning av arbeidssted og arbeidsmetoder for å forebygge belastningsskader og helseproblemer. Kurset gir deltakerne kunnskap om ergonomiske prinsipper, noe som kan bidra til å forhindre muskel- og skjelettplager.

6. Akan-arbeid: Alkohol- og narkotikaproblemer kan ha alvorlige konsekvenser på arbeidsplassen. Kurset inkluderer opplæring om Akan-arbeid, som hjelper deltakerne med å identifisere og håndtere slike utfordringer på en støttende og konstruktiv måte.

7. Dyktige kursholdere: Kurset ledes av kvalifiserte instruktører som har bred erfaring og kunnskap innenfor arbeidsmiljøarbeid. Dette sikrer at deltakerne får relevant og oppdatert informasjon.

8. Eksempler fra arbeidsplasser om tiltak for å redusere sykefravær og hvordan jobbe med HMS-arbeid: Gjennom kurset vises filmer med eksempler fra virksomheter på Helgeland som har implementert gode rutiner på feltet. Filmene skal bidra til tips og inspirasjon som du kan ta med deg til egen arbeidsplass.

I tillegg til den teoretiske opplæringen, tilrettelegger kurset også for praktisk læring gjennom individuelle oppgaver og gruppearbeid. Hjemmeoppgaver som skal utføres mellom samlingsdagene bidrar til å forankre kunnskapen og gjøre den anvendbar i deltakernes egne arbeidssituasjoner.

For de som består kurset, blir det utstedt kursbevis som dokumenterer kompetansen i arbeidsmiljøarbeid.

Alt i alt er grunnkurs i arbeidsmiljø en viktig investering for både arbeidsgivere og ansatte. Det bidrar til å skape tryggere, sunnere og mer produktive arbeidsplasser.

For påmelding: SkillUp Network⚡GRUNNKURS I ARBEIDSMILJØ

Skap et Aktivt Arbeidsmiljø: Verdien av Variasjon og Fysisk Aktivitet på Jobben

av
trening

I en tid der moderne arbeidsliv kan være preget av lange timer foran dataskjermer og statisk sittende arbeid, er det viktigere enn noen gang å vurdere hvordan man kan integrere mer fysisk aktivitet og variasjon i arbeidsdagen. Arbeidsmiljøloven har allerede understreket betydningen av dette ved å kreve at arbeidsgivere vurderer tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne. La oss utforske hvorfor det bør tilrettelegges for variasjon og fysisk aktivitet på jobben.

Fysisk Aktivitet for Helse og Velvære

Stillesittende arbeid kan ha en rekke negative helsemessige konsekvenser. Muskel- og skjelettplager, vektøkning og redusert kardiovaskulær helse er bare noen av utfordringene som kan oppstå når man tilbringer store deler av dagen sittende. Å tilrettelegge for fysisk aktivitet på jobben kan bidra til å bekjempe disse problemene.

Regelmessig fysisk aktivitet har en rekke helsefordeler, inkludert bedre hjerte- og lungefunksjon, økt styrke og fleksibilitet, og en generell følelse av velvære. Ved å oppmuntre til bevegelse i arbeidstiden kan arbeidsgivere bidra til å redusere risikoen for livsstilssykdommer og forbedre arbeidstakernes totale helse.

Økt Produktivitet og Kreativitet

En variert arbeidsdag som inkluderer perioder med fysisk aktivitet kan faktisk føre til økt produktivitet. Korte pauser for å strekke på bena, gå en tur eller gjøre noen enkle øvelser kan bidra til å forfriske tankene og øke konsentrasjonen. Dette kan igjen føre til bedre arbeidsytelse og økt effektivitet.

I tillegg kan fysisk aktivitet stimulere kreativiteten. Når man beveger seg, øker blodsirkulasjonen til hjernen, og dette kan føre til nye ideer og perspektiver. Dermed kan små pauser med fysisk aktivitet ikke bare bidra til økt velvære, men også til økt kreativitet og innovative løsninger.

Fremme Trivsel og Arbeidsglede

Et arbeidsmiljø som inkluderer fysisk aktivitet og variasjon kan også bidra til trivsel og arbeidsglede. Dette kan føre til bedre samarbeid, redusert stress og en mer positiv atmosfære på arbeidsplassen. Når ansatte føler seg verdsatt og får muligheten til å ta pauser for å bevege seg, kan det skape en bedre balanse mellom arbeid og velvære.

Implementering av Tiltak

Arbeidsmiljøloven understreker arbeidsgivers ansvar for å vurdere tiltak for fysisk aktivitet blant arbeidstakerne. Dette kan inkludere alt fra å tilby tilrettelegging for trening i arbeidstiden, organisere aktiviteter som gågrupper eller yoga, til å oppmuntre til korte pauser for strekking og bevegelse.

Å skape et aktivt arbeidsmiljø handler ikke nødvendigvis om å innføre drastiske endringer, men heller å inkludere små, men effektive, tiltak som kan gjøre en stor forskjell for arbeidstakernes helse og trivsel.

Variasjon og fysisk aktivitet bør være en naturlig del av enhver arbeidsdag. Å tilrettelegge for bevegelse og pauser kan ha en positiv innvirkning på helsen, produktiviteten, kreativiteten og trivselen til arbeidstakerne. Med Arbeidsmiljøloven som støtte, er det på tide for arbeidsgivere å omfavne den viktige rollen fysisk aktivitet spiller i å skape et sunt og balansert arbeidsmiljø.

IA-avtalen i Norge: Fremme av inkluderende arbeidsliv og utfordringer med å redusere sykefraværet

av
sykefravær ia-avtalen

IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv) er en avtale mellom norske myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner som har som mål å redusere sykefraværet og fremme et inkluderende arbeidsliv. Avtalen ble opprinnelig inngått i 2001 og har blitt fornyet og revidert flere ganger siden den gang.

Hovedmålet med IA-avtalen er å skape et arbeidsmiljø der arbeidstakere kan være i jobb og delta aktivt til tross for helseutfordringer. Avtalen fokuserer på forebygging av sykefravær, tidlig innsats og tilrettelegging for arbeidstakere som står i fare for å falle ut av arbeidslivet på grunn av helseproblemer.

IA-avtalen har flere tiltak, blant annet:

  1. Dialogmøter: Arbeidsgivere og arbeidstakere møtes for å diskutere og finne løsninger for å redusere sykefravær og tilrettelegge for ansatte med helseutfordringer.
  2. Oppfølgingsplaner: Når en ansatt har vært sykemeldt over 8 uker, skal det utarbeides en oppfølgingsplan i samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og eventuelt NAV.
  3. Tilrettelegging: Arbeidsgivere har ansvar for å tilrettelegge arbeidsplassen for ansatte med helseutfordringer, for eksempel gjennom tilpasning av arbeidsoppgaver eller arbeidstid.
  4. Kompetanseheving: IA-avtalen innebærer også at det skal satses på kompetanseheving blant arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud for å bedre forståelse og håndtering av helseutfordringer i arbeidslivet.

Effekten av IA-avtalen på sykefraværet i Norge har vært gjenstand for debatt. Mens noen studier har vist en positiv effekt med reduksjon i sykefraværet, har andre studier ikke funnet en slik sammenheng. Det er flere faktorer som påvirker sykefraværet i samfunnet, og det kan være vanskelig å isolere effekten av IA-avtalen alene. Likevel har IA-avtalen bidratt til å sette fokus på forebygging av sykefravær og tilrettelegging på arbeidsplassen, og den har vært viktig for å fremme dialog og samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

Skap et trivelig og produktivt arbeidsmiljø: Faktorer som påvirker og betydningen av det

av

Et godt arbeidsmiljø er en viktig faktor for trivsel, helse og produktivitet blant ansatte. Når vi tilbringer store deler av livene våre på jobb, er det avgjørende å ha et miljø som fremmer trivsel, støtter helse og inspirerer til gode prestasjoner. I dette innlegget skal vi se nærmere på ulike faktorer som påvirker arbeidsmiljøet og betydningen av å skape en positiv arbeidsplasskultur.

  1. Fysiske arbeidsforhold: Fysiske arbeidsforhold spiller en viktig rolle for ansattes trivsel og helse. En behagelig temperatur, god luftkvalitet, riktig belysning og ergonomiske arbeidsstasjoner er alle avgjørende for å redusere risikoen for fysiske plager som muskel- og skjelettsmerter samt øye- og luftveisproblemer. En grundig vurdering og tilpasning av arbeidsplassen etter ergonomiske prinsipper kan bidra til å forebygge slike helseproblemer.
  2. Psykososiale faktorer: Arbeidsmiljøet påvirkes også av psykososiale faktorer, som inkluderer relasjoner, ledelse, kommunikasjon og arbeidsbelastning. Et godt samarbeidsklima, respektfulle relasjoner og positiv kommunikasjon er alle elementer som bidrar til et trivelig arbeidsmiljø. En balansert arbeidsbelastning og klare forventninger fra ledelsen er også viktige for å redusere stress og øke produktiviteten.
  3. Organisatoriske forhold: Den organisatoriske strukturen og arbeidsprosesser i en organisasjon kan også påvirke arbeidsmiljøet. Tydelige og klare arbeidsbeskrivelser, god organisering av oppgaver og ansvar, samt muligheter for faglig utvikling og karrierevekst er faktorer som kan bidra til økt tilfredshet og engasjement blant de ansatte. En organisasjon som verdsetter medarbeidernes innsats og gir dem muligheten til å utvikle seg, vil ofte oppnå bedre resultater.
  4. Arbeid-liv balanse: Balansen mellom arbeid og privatliv spiller en vesentlig rolle for ansattes trivsel og helse. Når arbeidsoppgaver tar opp for mye tid og energi, kan det føre til stress, utbrenthet og redusert produktivitet. Arbeidsgivere bør legge til rette for fleksible arbeidstidsordninger, tilby muligheter for avspasering og oppmuntre til ferie og fritid for å sikre en sunn balanse mellom arbeid og privatliv.
  5. Opplæring og utvikling: Muligheten for opplæring og faglig utvikling er viktige faktorer for å opprettholde et godt arbeidsmiljø. Gjennom kontinuerlig læring og utvikling får ansatte muligheten til å utvide sine ferdigheter og kunnskaper, og det kan bidra til økt motivasjon og engasjement. Bedrifter bør derfor investere i opplæringsprogrammer og tilrettelegge for faglig utvikling for å sikre at de ansatte føler seg verdsatt og har muligheter for vekst.

Konklusjon: Et trivelig og produktivt arbeidsmiljø er av stor betydning for både ansattes velvære og bedriftens suksess. Ved å ta hensyn til faktorer som fysiske arbeidsforhold, psykososiale faktorer, organisatoriske forhold, arbeid-liv balanse og muligheter for opplæring og utvikling, kan bedrifter og organisasjoner skape et arbeidsmiljø som fremmer trivsel, helse og produktivitet. Ved å investere i et godt arbeidsmiljø, investerer man i sine ansatte og legger grunnlaget for en blomstrende og hyggelig arbeidsplass.

arbeidsmiljø

Hvorfor er medvirkning fra ansatte så avgjørende for resultatet av prosesser?

av
medvirkning


Arbeidsgivere bør og skal i følge arbeidsmiljøloven inkludere verneombud og tillitsvalgte eller ansatte representanter, i prosesser som angår deres arbeidsmiljø, dette er viktig av flere årsaker.

Vi hører ofte at endringsprosesser må være forankret i toppledelsen i en organisasjon. Men er det mulig for ledelsen å oppnå ønskede endringer uten at prosessen også er forankret hos de ansatte?

Her er noen måter og hvorfor det er viktig å involvere ansatte:

  1. Ekspertise og innsikt: Verneombud og tillitsvalgte har ofte bred kunnskap og innsikt i arbeidstakernes behov, utfordringer og arbeidsmiljøet. Deres erfaring og ekspertise kan bidra til å identifisere potensielle problemer, avvik eller forbedringsområder i arbeidsmiljøet.
  2. Representasjon: Verneombud og tillitsvalgte representerer arbeidstakerne og deres interesser. Ved å inkludere dem, sikrer arbeidsgiveren at beslutninger og prosesser tar hensyn til arbeidstakernes synspunkter, behov og rettigheter. Dette bidrar til bedre kommunikasjon, tillit og samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.
  3. Medvirkning og deltakelse: Inkludering av verneombud og tillitsvalgte i beslutningsprosesser gir arbeidstakerne mulighet til å delta aktivt og påvirke avgjørelser som påvirker deres arbeidshverdag. Dette kan føre til bedre arbeidsmiljø, økt trivsel og produktivitet blant arbeidstakerne.
  4. Bedre implementering av tiltak: Når verneombud og tillitsvalgte er involvert i prosesser, øker sjansen for at foreslåtte tiltak blir implementert og etterlevd på en effektiv måte. Deres deltakelse sikrer at de praktiske og operative aspektene tas i betraktning, og at beslutningene er realistiske og gjennomførbare i praksis.
  5. Forebygging av konflikter og sykefravær: Ved å inkludere verneombud og tillitsvalgte i prosesser viser arbeidsgiveren respekt for deres rolle og betydning. Dette kan bidra til å unngå konflikter, misforståelser og sykefravær, og skape et bedre samarbeidsklima mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.
  6. Unngå turnover: Ansatte som blir sett og hørt trives bedre på jobb. Medvirkning og inkludering kan bidra til at ansatte opplever et større eierskap til arbeidsplassen sin.
  7. Lovmessige krav: Det er lovpålagt å inkludere verneombud og tillitsvalgte i prosesser som angår arbeidsmiljøet. Arbeidsgivere bør derfor følge disse juridiske kravene for å sikre at de overholder loven/tariffavtaler.
  8. Inkludering av verneombud og tillitsvalgte i prosesser som angår deres arbeidshverdag vil medføre bedre beslutninger, økt arbeidstakerengasjement og et forbedret arbeidsmiljø. Dette fremmer trivsel, sikkerhet og produktivitet på arbeidsplassen.

En god prosess oppnås gjennom dialog og samarbeid mellom partene.

Digitalt: Grunnkurs i arbeidsmiljø (40-timers kurs)

av

Nå har vi i samarbeid med SkillUp Network gjennomført første samling i grunnkurs i arbeidsmiljø.

På samlingen deltok engasjerte verneombud.

Men hvorfor er det viktig å få tilstrekkelig opplæring for verneombudet eller medlemmer av arbeidsmiljøutvalget?

Grunnkurs i arbeidsmiljø er svært nyttig for verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget fordi det gir dem den nødvendige opplæringen for å kunne utføre sine verv på en forsvarlig måte, i samsvar med Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (§ 3-18).

Her er noen grunner til hvorfor det er viktig å ta grunnkurs i arbeidsmiljø:

a. Forståelse av fullt forsvarlig arbeidsmiljø: Grunnkurset gir deltakerne forståelse av hva et fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer på deres arbeidsplass. Det gir også innsikt i arbeidsgivers og arbeidstakers roller og ansvar, samt arbeidsmiljøutvalgets, verneombudets, bedriftshelsetjenestens og Arbeidstilsynets rolle og oppgaver.

b. Kunnskap om helse, miljø- og sikkerhetsarbeid: Opplæringen gir deltakerne kunnskap om det løpende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet basert på bred medvirkning, god dokumentasjon og systematikk. Dette inkluderer metoder og verktøy som er nødvendige for å identifisere, vurdere og håndtere risikoer og farer i arbeidsmiljøet.

c. Evne til å gjennomføre risikovurdering: Grunnkurset gir deltakerne kunnskap og ferdigheter til å gjennomføre en enkel risikovurdering av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet. Dette er viktig for å identifisere og håndtere potensielle risikoer og iverksette nødvendige tiltak for å forebygge skader og ulykker.

d. Identifisering av faktorer i det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet: Opplæringen gjør deltakerne i stand til å identifisere faktorer som fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i deres virksomhet. Dette inkluderer forståelse av samspillet mellom arbeidstakere, arbeidsoppgaver, ledelse og organisasjonskultur.

e. Identifisering av fysiske arbeidsmiljøfaktorer: Grunnkurset gir deltakerne evnen til å identifisere de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene på sin arbeidsplass, slik som ergonomi, støy og inneklima. Dette gjør det mulig for dem å foreslå tiltak for å redusere og forebygge skader og ulykker relatert til disse faktorene.

f. Kjennskap til lover og regler: Opplæringen gir en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven og andre relevante lover og regler. Dette sikrer at deltakerne har kunnskap om rettighetene og pliktene som er knyttet til arbeidsmiljø

Hva betyr HMSI?

av

HMSI står for : Helse, miljø, sikkerhet og internkontroll.

Disse er viktige faktorer som refererer til ulike aspekter av arbeidsmiljøet i en organisasjon.

Helse handler om å sikre at arbeidstakerne har et arbeidsmiljø som ikke påvirker helsen negativt. Dette inkluderer alt fra å tilby ergonomiske arbeidsforhold for å unngå skader og belastningsskader, til å sørge for at arbeidstakerne har tilgang til rent drikkevann og tilstrekkelig belysning. Arbeidstaker har også et individuelt ansvar for å ivareta egen helse. Dersom det er eksponeringer på jobb som arbeidstaker mener kan påvirke helsen negativt, så skal dette meldes til arbeidsgiver.

Miljøfaktorer er også viktige å vurdere, og refererer til hvordan arbeidet påvirker omgivelsene rundt arbeidsplassen. Dette kan inkludere ting som utslipp av farlige stoffer og avfallshåndtering, samt bruk av ressurser som energi og vann. Det er viktig å ha kontroll på disse faktorene for å unngå miljøskade og bidra til en bærekraftig utvikling.

Sikkerhet er et annet viktig aspekt ved HMS, og handler om å forebygge ulykker og skader på arbeidsplassen. Dette kan inkludere tiltak som å sørge for riktig bruk av verneutstyr, sikre at arbeidstakerne har tilstrekkelig opplæring i bruk av farlige maskiner, eller i andre situasjoner på jobb som kan medføre risiko, og å ha en plan for hvordan man skal håndtere nødsituasjoner som brann eller evakuering. Dette omhandler både fysisk ,organisatorisk og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer.

Til slutt er internkontroll et begrep som refererer til systemet en organisasjon bruker for å sikre at HMS- og IK-kravene blir overholdt. Dette kan inkludere tiltak som å ha rutiner for risikovurdering og forbedringsarbeid, og å sørge for at det er en tydelig ansvarsfordeling og kommunikasjonsstruktur i organisasjonen.

hmsi betyr

Hva er Arbeidstilsynets rolle?

av
Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet er en offentlig tilsynsmyndighet som har ansvar for å føre tilsyn med at arbeidsmiljøloven og forskriftene til loven blir overholdt i norske virksomheter. Dette innebærer at Arbeidstilsynet har en svært viktig rolle når det kommer til å sikre trygge og sunne arbeidsforhold for arbeidstakere i Norge.

Arbeidstilsynet har en rekke oppgaver, inkludert å føre tilsyn med arbeidsmiljøet i norske virksomheter, gi veiledning og informasjon om arbeidsmiljøloven og forskriftene, behandle klager og pålegg, og samarbeide med andre tilsynsmyndigheter og organisasjoner for å sikre trygge og sunne arbeidsforhold.

Tilsynet utføres av Arbeidstilsynets inspektører, som har myndighet til å gjennomføre inspeksjoner i norske virksomheter og avdekke eventuelle brudd på arbeidsmiljøloven og forskriftene. Dersom inspektørene avdekker brudd, kan de gi pålegg om å rette opp forholdene, og i noen tilfeller ilegge overtredelsesgebyr eller politianmelde virksomheten.

Arbeidstilsynet har også en viktig rolle når det kommer til å forebygge arbeidsulykker og arbeidsrelatert sykdom. Dette gjøres blant annet gjennom informasjonsarbeid og veiledning til virksomheter om hvordan de kan forebygge ulykker og sykdom, samt gjennom tilsynsaktiviteter og oppfølging av virksomheter som har hatt ulykker eller sykdomstilfeller.

Generelle krav til arbeidsmiljøet

av
krav

Arbeidsmiljølovens §4-1 fastsetter generelle krav til arbeidsmiljøet i en virksomhet. Loven sier at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Dette innebærer at arbeidsmiljøet skal være tilpasset arbeidstakernes behov og sørge for at arbeidstakerne kan jobbe på en trygg og helsefremmende måte.

Arbeidsgivere har et ansvar for å sørge for at arbeidsmiljøet er tilfredsstillende og sørge for at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Dette inkluderer blant annet å tilrettelegge arbeidet på en måte som forebygger skader og sykdommer. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med representanter for de ansatte i arbeidsmiljøspørsmål, som for eksempel verneombud.

I tillegg skal virksomheten være innrettet for arbeidstakere av begge kjønn, og atkomstveier, sanitæranlegg, arbeidsutstyr og andre faktorer skal være utformet og innrettet slik at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne kan arbeide i virksomheten. Dette er viktig for å sikre like muligheter og unngå diskriminering. Dette vil likevel ikke alltid kunne la seg gjøre i alle typer virksomheter, det vil variere utfra virksomhetens art og risikoforhold om det er forsvarlig i praksis.

Videre skal det vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Dersom det er risiko forbundet med alenearbeid, skal det iverksettes tiltak for å forebygge og redusere eventuell risiko. Dette er viktig for å sikre at arbeidstakerne ikke utsettes for unødvendige farer.

Arbeidsmiljøloven §4-1 inneholder også bestemmelser om HMS-kort og godkjenning av virksomheter som tilbyr renholdstjenester eller tjenester i forbindelse med vedlikehold og reparasjon av motorvogn. Dette er tiltak som er viktige for å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet, og som kan bidra til å redusere risiko og forebygge ulykker.

Hvorfor vernerunder er viktige for å ivareta arbeidsmiljøet

av
vernerunde

Vernerunder er en viktig del av det systematiske HMS-arbeidet i en virksomhet. Dette er regelmessige runder hvor man går gjennom arbeidsplassen for å avdekke eventuelle farer og uønskede situasjoner, samt å sikre at virksomheten etterlever gjeldende krav og forskrifter.

Her er noen av grunnene til hvorfor man bør gå vernerunder regelmessig:

  1. Forebygging av skader og ulykker Vernerunder gir mulighet for å avdekke farer og uønskede situasjoner som kan føre til skader eller ulykker. Ved å identifisere disse risikoene kan man iverksette tiltak for å redusere risikoen og hindre at ulykker skjer.
  2. Overholdelse av regelverk Vernerunder er en viktig del av å sikre at virksomheten etterlever gjeldende regelverk, og at arbeidsplassen er i samsvar med kravene til HMS-arbeid.
  3. Forbedring av arbeidsmiljøet Vernerunder kan bidra til å forbedre arbeidsmiljøet, og til å redusere belastninger på de ansatte. Ved å identifisere potensielle problemer kan man iverksette tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet og sikre trivsel og produktivitet hos de ansatte.
  4. Økt bevissthet om HMS-arbeidet Vernerunder gir mulighet for å øke bevisstheten om HMS-arbeidet blant de ansatte. Ved å delta i vernerunder kan de ansatte få en bedre forståelse av hvorfor HMS-arbeidet er viktig, og hvordan de selv kan bidra til å forbedre arbeidsmiljøet og sikkerheten på arbeidsplassen.
  5. Redusert sykefravær Vernerunder kan bidra til å redusere sykefraværet ved å identifisere og iverksette tiltak for å redusere belastninger og stressfaktorer på arbeidsplassen.

Steg for steg: Slik utarbeider du en effektiv HMS-handlingsplan

av
handlingsplan

En HMS-handlingsplan, eller en handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet, er et verktøy som brukes til å planlegge og gjennomføre tiltak som skal sikre et godt arbeidsmiljø og forebygge ulykker og skader på arbeidsplassen. En HMS-handlingsplan er en konkret og systematisk plan for hvordan virksomheten skal arbeide med HMS-utfordringer, og den er et viktig verktøy for å oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.

En HMS-handlingsplan skal være forankret i virksomhetens HMS-policy og HMS-mål, og den skal ta utgangspunkt i en grundig risikovurdering av arbeidsmiljøet. Planen skal inneholde en oversikt over de tiltakene som er nødvendige for å oppnå en tilfredsstillende HMS-standard i virksomheten, og den skal være tidsfestet og konkret slik at det er enkelt å følge opp og evaluere tiltakene.

HMS-handlingsplanen skal også inneholde en beskrivelse av ansvarsfordelingen og hvordan arbeidet med HMS skal organiseres og gjennomføres. Det er viktig at alle ansatte kjenner til planen og er med på å gjennomføre tiltakene som er satt opp.

En god HMS-handlingsplan kan bidra til å skape et trygt og trivelig arbeidsmiljø, redusere sykefravær og skader på arbeidsplassen, samt oppfylle lovkravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Det er også viktig å evaluere og oppdatere HMS-handlingsplanen jevnlig for å sikre at den er relevant og tilpasset virksomhetens behov og risikoforhold.

For å utvikle en god HMS-handlingsplan, er det viktig å involvere alle ansatte og sikre at det er et tverrfaglig samarbeid. En grundig risikovurdering av arbeidsmiljøet er også en viktig forutsetning for å utvikle en god plan. Det er også viktig å ha fokus på dokumentasjon av planen og tiltakene som gjennomføres, slik at det er enkelt å evaluere og følge opp HMS-arbeidet.

Helsefremmende arbeid: Slik kan arbeidsplassen din bidra til bedre helse og trivsel

av
helsefremmende

Et helsefremmende arbeidsplass er en arbeidsplass som tar hensyn til de ansattes helse og velvære. En helsefremmende arbeidsplass vil legge til rette for at de ansatte skal kunne trives og utvikle seg, og det vil legges vekt på forebyggende tiltak for å hindre sykdom og skader.

Helsefremmende arbeidsplasser har mange positive effekter, både for arbeidsgivere og ansatte. Når arbeidsgivere tar hensyn til de ansattes helse og velvære, vil dette kunne gi økt produktivitet og reduserte kostnader knyttet til sykefravær og turnover. Samtidig vil de ansatte føle seg mer fornøyd med jobben sin, og de vil være mer motiverte og engasjerte.

For å skape en helsefremmende arbeidsplass, må arbeidsgivere tenke på ulike områder som kan påvirke de ansattes helse og velvære. Dette kan inkludere fysiske forhold, som tilrettelegging av arbeidsplassen og ergonomi, og psykososiale faktorer som arbeidsmiljø, sosial støtte og trivsel på jobben. Arbeidsgivere kan også legge til rette for en sunnere livsstil blant de ansatte ved å tilby trening, sunn mat og tilgang til helsetjenester.

En viktig del av helsefremmende arbeid er å ha en god dialog med de ansatte. Arbeidsgivere bør lytte til de ansattes behov og ønsker, og de bør involvere de ansatte i utviklingen av tiltak for å fremme helse og velvære på arbeidsplassen. Dette kan skape en følelse av fellesskap og samarbeid, og det kan øke motivasjonen og engasjementet blant de ansatte.

Det finnes flere verktøy og metoder som kan brukes for å utvikle og implementere et helsefremmende arbeidsmiljø. Dette kan inkludere risikovurderinger, medvirkningsprosesser, HMS-tiltak og en HMS-policy som inkluderer helsefremmende arbeid. Det er også viktig å ha en systematisk oppfølging av tiltakene som er satt i gang, og å jevnlig evaluere og justere arbeidet.

Helsefremmende arbeid er en investering i de ansattes helse og velvære, og det kan gi mange positive effekter både for arbeidsgivere og ansatte. Ved å legge til rette for en sunn og trivelig arbeidsplass kan arbeidsgivere skape et arbeidsmiljø som gir økt produktivitet og arbeidsglede, og som gir en god følelse av tilhørighet og fellesskap blant de ansatte.

Risikovurderinger: Hvorfor det er viktig og hvordan det kan gjøres?

av
risiko

Risikovurderinger er en viktig del av enhver virksomhets eller organisasjons helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Risikovurderingene skal bidra til å identifisere potensielle farer og problemer som kan oppstå på arbeidsplassen, og utvikle tiltak for å unngå eller redusere disse risikoene.

En risikovurdering bør starte med en systematisk kartlegging av farer og problemer på arbeidsplassen. Dette kan omfatte alt fra fysiske farer som støy og fallrisiko, til kjemiske farer som eksponering for giftige stoffer. En grundig kartlegging kan avdekke risikoer som ikke umiddelbart er åpenbare, og dermed gi grunnlag for mer effektive tiltak.

Når farer og problemer er identifisert, er neste skritt å vurdere risikoen som disse faktorene representerer. Dette innebærer å vurdere sannsynligheten for at hendelsen vil oppstå og konsekvensene av at den faktisk skjer. Ved å kombinere disse to faktorene, kan man bestemme hvilke risikoer som krever de mest presserende tiltakene.

Basert på risikovurderingen, kan virksomheten utvikle en plan for å redusere eller eliminere risikoen. Dette kan omfatte alt fra tekniske løsninger som ventilasjonssystemer og sikkerhetsutstyr, til organisatoriske tiltak som opplæring og informasjon til ansatte. Det er viktig å merke seg at risikovurderingen ikke bare bør inneholde tiltak som kan iverksettes umiddelbart, men også langsiktige tiltak som kan bidra til å redusere risikoen på sikt.

Det er viktig å gjennomføre jevnlige risikovurderinger for å sikre at virksomheten holder tritt med endringer i arbeidsforhold, teknologi og lovgivning. Risikovurderinger bør også gjennomføres når det skjer endringer i arbeidsforholdene, som for eksempel ved innføring av nye maskiner, prosesser eller arbeidsoppgaver.

En grundig risikovurdering er et viktig verktøy for å sikre at virksomheten har en effektiv og helhetlig tilnærming til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Ved å identifisere og redusere risikoer på arbeidsplassen, kan man bidra til å skape en trygg og sikker arbeidsplass for alle ansatte.

Slik implementerer du internkontroll i din virksomhet

av
imp

Internkontroll er en systematisk tilnærming til å håndtere risikoer og sikre at en virksomhet overholder lovkrav og standarder. Implementering av internkontroll er avgjørende for å beskytte både ansatte og organisasjonen som helhet. Det er flere trinn involvert i å implementere internkontroll, og dette blogginnlegget vil gi noen tips og råd om hvordan man kan gjøre det på en effektiv måte.

  1. Skaff deg en god forståelse av hva internkontroll er

Det første trinnet i å implementere internkontroll er å forstå hva det faktisk betyr. Internkontroll er ikke bare et sett med dokumenter eller en sjekkliste som skal følges. Det er en systematisk tilnærming som involverer hele organisasjonen og krever at alle ansatte er engasjert og involvert.

  1. Identifiser kravene som gjelder for din virksomhet

Det neste trinnet er å identifisere kravene som gjelder for din virksomhet. Dette kan omfatte lover, forskrifter, standarder eller retningslinjer som er relevante for din bransje eller virksomhet. Du må også ta hensyn til risikofaktorer og størrelsen på organisasjonen din når du identifiserer disse kravene.

  1. Kartlegg farer og problemer

Det neste trinnet er å kartlegge farer og problemer som kan påvirke helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Dette kan inkludere risikofaktorer som fysiske farer, ergonomiske utfordringer, kjemikalier, brannrisiko og mer. Kartleggingen skal gi deg en oversikt over hvilke tiltak som må iverksettes for å redusere risiko og farer.

  1. Sett opp mål for helse, miljø og sikkerhet

Sett opp mål for helse, miljø og sikkerhet basert på resultatene av kartleggingen av farer og problemer. Disse målene bør være realistiske, målbare og spesifikke, slik at du kan evaluere om målene er oppnådd. Målene bør også være relevante for virksomhetens størrelse og risikofaktorer.

  1. Involver ansatte

Implementering av internkontroll krever at alle ansatte er involvert. Du må sørge for at ansatte har tilstrekkelig kunnskap om internkontroll og deres rolle i å opprettholde et sikkert og helsefremmende arbeidsmiljø. Involver ansatte i kartleggingen av farer og problemer, og la dem bidra til utarbeidelse av tiltak for å redusere risiko.

  1. Dokumenter alt

Det er viktig å dokumentere alle trinn i implementeringen av internkontroll. Dette inkluderer kartleggingen av farer og problemer, målsetning, tiltak og evaluering. Dokumentasjonen bør være lett tilgjengelig og oppdatert, og alle ansatte bør ha tilgang til relevant dokumentasjon.

  1. Gjennomfør regelmessig evaluering og forbedring