Hvorfor alle arbeidsplasser bør gjennomføre opplæring i førstehjelp

Å gjennomføre regelmessige førstehjelpskurs handler om å gi de ansatte den kunnskapen og tryggheten som kan avgjøre utfallet i en kritisk situasjon. Rask og riktig håndtering av alt fra hjertestans og kvelning til mindre skader kan bokstavelig talt bety forskjellen mellom liv og død. Samtidig oppstår det en sterkere fellesskapsfølelse når alle vet at de kan ta vare på hverandre dersom uhellet inntreffer, og denne bevisste holdningen kan bidra til å forebygge ulykker i hverdagen. Førstehjelpskunnskap er ferskvare, noe som betyr at man trenger oppdatering med jevne mellomrom for at ferdighetene skal være skarpe og retningslinjene korrekte. Dette sikrer at bedriften kontinuerlig lever opp til HMS-krav og ansvar, og at ansatte opplever arbeidsplassen som et trygt og støttende miljø. Ved å investere i gode førstehjelpskurs legger man således grunnlaget for en kultur hvor ansvar, sikkerhet og omsorg går hånd i hånd.

Engasjerte deltakere på grunnkurs i arbeidsmiljø

I hjertet av en vellykket og trygg arbeidsplass ligger et solid fundament av kunnskap og engasjement. I den årlige tradisjonen til HMSI (Helse, Miljø og Sikkerhet og Internkontroll) og Skillup Network, startet vårens grunnkurs i arbeidsmiljø med en lærerik samling av deltakere fra både offentlig og privat sektor.

§ 3-18 i Forskrift om organisering og ledelse danner ryggraden i kursets faglige fokus og struktur. Det er en grundig veiledning for opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, som er nøkkelpersoner i å sikre helse, sikkerhet og trivsel på arbeidsplassen. Gjennom samlinger med læring og diskusjon, blir deltakerne guidet gjennom flere essensielle områder:

a. Arbeidsmiljøets Fundament: Deltakerne fikk innføring i hva et fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer i deres spesifikke arbeidskontekst. Rollene og ansvaret til både arbeidsgiver og arbeidstaker ble tydeliggjort, samt betydningen av aktiv deltakelse fra arbeidsmiljøutvalg, verneombud, og hver enkelt medarbeider.

b. Helse, Miljø og Sikkerhetsarbeidet: Medvirkning, dokumentasjon og systematikk ble understreket som hjørnesteiner i det kontinuerlige helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Deltakerne lærte hvordan bred deltakelse og nøyaktig dokumentasjon er avgjørende for å opprettholde et trygt og sikkert arbeidsmiljø.

c. Risikovurdering: Gjennom praktiske eksempler og case-studier, ble deltakerne utstyrt med kunnskapen og verktøyene som trengs for å gjennomføre risikovurderinger av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold på arbeidsplassen.

d. Psykososialt og Organisatorisk Arbeidsmiljø: Deltakerne lærte å identifisere faktorer som enten fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Gjennom workshops og diskusjoner ble strategier for å forbedre dette miljøet utforsket og drøftet.

e. Fysiske Arbeidsmiljøfaktorer: Fra ergonomi til støy og inneklima, deltakerne skal bli guidet gjennom de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene som kan påvirke helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Praktiske tips og retningslinjer ble delt for å redusere og forebygge skader og ulykker.

f. Lover og Regler: En grundig innføring i arbeidsmiljøloven og andre relevante forskrifter ga deltakerne en klar forståelse av deres juridiske ansvar og forpliktelser i å opprettholde et trygt arbeidsmiljø.

Videre, i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser, får deltakerne opplæring om helsefarene knyttet til kjemiske stoffer og biologisk materiale som kan være til stede på deres arbeidsplass.

Som en tilleggsbemerkning understreket § 3-18 viktigheten av spesialisert opplæring for verneombud i områder med spesielt komplekse arbeidsmiljøutfordringer. Dette understreker HMSI’s engasjement for å tilby skreddersydd opplæring som adresserer de unike behovene til hver virksomhet. Ta kontakt for mer informasjon.

Med en solid forståelse av prinsippene for et forsvarlig arbeidsmiljø er kursdeltakerne snart ferdig med grunnkurs, og klare til å gå ut og gjøre en positiv forskjell i sine organisasjoner. Masse lykke til i den viktige rollen som verneombud.

Strategier for verneombudet: Slik sikrer du tilstrekkelig tid til vernearbeidet

VO tid

For å få tid til vernearbeidet, kan verneombudet følge noen strategier og tiltak. Her er noen måter verneombudet kan gå frem for å sikre tilstrekkelig tid til vernearbeidet:

  1. Kommunisere med ledelsen: Verneombudet bør ha en åpen og konstruktiv dialog med ledelsen for å diskutere behovet for tid og ressurser til vernearbeidet. Det kan være nyttig å presentere konkrete argumenter og eksempler på hvordan mer tid til vernearbeidet vil bidra til å forebygge skader og sykdommer på arbeidsplassen.
  2. Sette opp en plan: Verneombudet kan utarbeide en plan som viser hva som må gjøres og hvilken tid som kreves for ulike vernearbeidsoppgaver. Planen kan presenteres for ledelsen og brukes som et argument for å sikre tilstrekkelig tid til vernearbeidet.
  3. Prioritere og dele oppgaver: Verneombudet bør identifisere og prioritere de viktigste vernearbeidsoppgavene. Det kan være lurt å delegere noen oppgaver til andre involverte parter, som arbeidsmiljøutvalget/HMS-grupper eller ansatte som er interessert i vernearbeid. På denne måten kan byrden deles og arbeidet utføres mer effektivt.
  4. Utvikle samarbeid og involvering: Verneombudet kan søke støtte og samarbeid med andre ansatte og fagforeninger. Ved å involvere kollegaer og arbeidstakerrepresentanter kan verneombudet dra nytte av deres kunnskap og erfaring, og sammen kan de jobbe for å prioritere og sikre tid til vernearbeidet.
  5. Få opplæring og kompetanse: Verneombudet bør investere tid i å bygge sin kompetanse om arbeidsmiljø og lovgivning knyttet til vernearbeid. Dette vil gjøre dem i stand til å utføre oppgavene mer effektivt og gi dem større autoritet og legitimitet i arbeidet med å få tid til vernearbeidet.

Ved å følge disse strategiene kan verneombudet styrke sin posisjon og øke sjansene for å få tilstrekkelig tid til vernearbeidet. Det er også viktig å være vedvarende og ikke gi opp, da vernearbeid er en kontinuerlig prosess som krever fortløpende innsats.

Verneombuds rolle i avvikshåndtering: Sikring av et trygt arbeidsmiljø

Verneombudet spiller en viktig rolle i avvikshåndtering på en arbeidsplass. Deres hovedansvar er å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen i samarbeid med arbeidsgiver. Det er viktig at arbeidsgiver legger til rette for at verneombudet blir inkludert i avviksbehandlingen.

Når det gjelder avvikshåndtering, kan verneombudet bidra på følgende måter:

  1. Identifisering av avvik: Verneombudet har et godt kjennskap til arbeidsmiljøet og de HMS-kravene som gjelder. De kan derfor bidra til å identifisere avvik fra disse kravene. Dette kan omfatte alt fra farlige arbeidsforhold og manglende sikkerhetsrutiner til brudd på arbeidsmiljøloven.
  2. Rapportering av avvik: Verneombudet har plikt til å rapportere avvik til ledelsen eller arbeidsgiveren. Dette kan gjøres gjennom skriftlige rapporter eller ved å delta i møter hvor avvikene diskuteres. Rapportene fra verneombudet kan være med på å synliggjøre problemene og bidra til at tiltak blir iverksatt.
  3. Medvirkning i avviksbehandling: Verneombudet har rett til å delta i behandlingen av avvik. Dette innebærer at de kan komme med innspill og forslag til tiltak som kan rette opp avvikene. Verneombudet kan også bidra til å følge opp implementeringen av tiltakene og sørge for at de blir fulgt opp i praksis.
  4. Opplæring og informasjon: Verneombudet har en viktig rolle i å informere og gi opplæring til arbeidstakerne om HMS-krav og riktig praksis. Ved å øke bevisstheten om risikoer og riktig arbeidsutførelse, kan verneombudet bidra til å forebygge avvik og ulykker.
  5. Samarbeid med andre aktører: Verneombudet samarbeider tett med arbeidsgiver, arbeidsmiljøutvalget (AMU) og bedriftshelsetjenesten for å håndtere avvik. De kan bistå i utarbeidelsen av handlingsplaner og retningslinjer for å håndtere avvik og sikre et trygt arbeidsmiljø.

Gjennom sin involvering i avvikshåndtering spiller verneombudet en sentral rolle i å sikre et sikkert og helsefremmende arbeidsmiljø på arbeidsplassen.

Vernetjeneste

Digitalt: Grunnkurs i arbeidsmiljø (40-timers kurs)

Nå har vi i samarbeid med SkillUp Network gjennomført første samling i grunnkurs i arbeidsmiljø.

På samlingen deltok engasjerte verneombud.

Men hvorfor er det viktig å få tilstrekkelig opplæring for verneombudet eller medlemmer av arbeidsmiljøutvalget?

Grunnkurs i arbeidsmiljø er svært nyttig for verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget fordi det gir dem den nødvendige opplæringen for å kunne utføre sine verv på en forsvarlig måte, i samsvar med Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (§ 3-18).

Her er noen grunner til hvorfor det er viktig å ta grunnkurs i arbeidsmiljø:

a. Forståelse av fullt forsvarlig arbeidsmiljø: Grunnkurset gir deltakerne forståelse av hva et fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer på deres arbeidsplass. Det gir også innsikt i arbeidsgivers og arbeidstakers roller og ansvar, samt arbeidsmiljøutvalgets, verneombudets, bedriftshelsetjenestens og Arbeidstilsynets rolle og oppgaver.

b. Kunnskap om helse, miljø- og sikkerhetsarbeid: Opplæringen gir deltakerne kunnskap om det løpende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet basert på bred medvirkning, god dokumentasjon og systematikk. Dette inkluderer metoder og verktøy som er nødvendige for å identifisere, vurdere og håndtere risikoer og farer i arbeidsmiljøet.

c. Evne til å gjennomføre risikovurdering: Grunnkurset gir deltakerne kunnskap og ferdigheter til å gjennomføre en enkel risikovurdering av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet. Dette er viktig for å identifisere og håndtere potensielle risikoer og iverksette nødvendige tiltak for å forebygge skader og ulykker.

d. Identifisering av faktorer i det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet: Opplæringen gjør deltakerne i stand til å identifisere faktorer som fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i deres virksomhet. Dette inkluderer forståelse av samspillet mellom arbeidstakere, arbeidsoppgaver, ledelse og organisasjonskultur.

e. Identifisering av fysiske arbeidsmiljøfaktorer: Grunnkurset gir deltakerne evnen til å identifisere de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene på sin arbeidsplass, slik som ergonomi, støy og inneklima. Dette gjør det mulig for dem å foreslå tiltak for å redusere og forebygge skader og ulykker relatert til disse faktorene.

f. Kjennskap til lover og regler: Opplæringen gir en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven og andre relevante lover og regler. Dette sikrer at deltakerne har kunnskap om rettighetene og pliktene som er knyttet til arbeidsmiljø

Verneombudets oppgaver – hva sier loven?

verneombud

Verneombudet har en viktig rolle i arbeidsmiljøet og skal ivareta arbeidstakernes interesser når det gjelder sikkerhet, helse og velferd. Arbeidsmiljøloven § 6-2 beskriver verneombudets oppgaver, og her er det mye å ta tak i.

For det første skal verneombudet se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt på en måte som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd i samsvar med bestemmelsene i loven. Videre skal verneombudet påse at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare, og at det finnes tilstrekkelig med verneinnretninger og personlig verneutstyr som er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand.

Verneombudet skal sørge for at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring, og at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre det på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Verneombudet skal sende meldinger om arbeidsulykker og liknende i henhold til lovens bestemmelser.

Dersom verneombudet blir kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare, skal vedkommende straks varsle arbeidstakerne på stedet, og arbeidsgiveren eller dennes representant skal gjøres oppmerksom på forholdet dersom verneombudet selv ikke kan avverge faren. Arbeidsgiveren skal gi verneombudet svar på henvendelsen. Hvis det ikke innen rimelig tid tas hensyn til meldingen, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget.

Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Verneombudet skal gjøres kjent med alle yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker innenfor sitt område, om yrkeshygieniske rapporter og målinger, og om eventuelle feil og mangler som er påvist.

Til slutt skal verneombudet gjøre seg kjent med gjeldende verneregler, instrukser, pålegg og henstillinger som er gitt av Arbeidstilsynet eller arbeidsgiveren, og delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner i virksomheten.

Hva er en bedriftshelsetjeneste?

bedriftshelsetjeneste, BHT, helse, trivsel, sikkerhet, arbeidstakerne, rådgivning, opplæring, helseundersøkelser, arbeidsmiljø, risikofaktorer, ergonomi, psykososiale faktorer, sykdomsforebygging, bevissthet, stressmestring, kosthold, fysisk aktivitet, sykefravær, produktivitet, skreddersydde tjenester, Arbeidsmiljøloven, krav, BHT-leverandør, offentlig godkjent BHT, HMS-perspektiv, arbeidsrelaterte sykdommer, skader, kunnskap, veiledning.

En bedriftshelsetjeneste (BHT) er en tjeneste som er tilgjengelig for bedrifter for å ivareta helsen, trivselen og sikkerheten til arbeidstakerne. BHT tilbyr rådgivning, opplæring, helseundersøkelser og andre tjenester som er rettet mot å skape en trygg og bærekraftig arbeidsplass.

BHT er et viktig verktøy for bedrifter i dagens arbeidsmiljø, der stadig flere arbeidsgivere er opptatt av å tilby en god og sunn arbeidsplass. BHT bidrar til å identifisere risikofaktorer som kan påvirke helsen til arbeidstakerne, og kan tilby veiledning om hvordan disse risikofaktorene kan reduseres eller fjernes helt. Dette kan for eksempel inkludere råd om ergonomi, psykososiale faktorer og forebygging av arbeidsrelaterte sykdommer.

BHT kan også bidra til å øke bevisstheten om viktigheten av helse og trivsel på arbeidsplassen, og kan tilby opplæring og workshops for ansatte og ledere om temaer som stressmestring, kosthold og fysisk aktivitet. Dette kan bidra til å redusere sykefraværet og øke produktiviteten, samtidig som det skaper en sunn og trivelig arbeidsplass.

Bedriftshelsetjenester er tilgjengelige for alle typer bedrifter, uavhengig av størrelse eller bransje. BHT kan tilpasses de spesifikke behovene til hver bedrift og tilbyr skreddersydde tjenester som er tilpasset bedriftens størrelse, arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver.

I tillegg til å bidra til en sunn og trygg arbeidsplass, er bedriftshelsetjenester også pålagt av Arbeidsmiljøloven. Alle bedrifter med ansatte er pålagt å ha tilgang til en BHT, enten gjennom en egen avtale med en BHT-leverandør eller gjennom en avtale med en offentlig godkjent BHT.

I HMS-perspektiv er BHT en viktig aktør for å sikre at bedrifter oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet. BHT bidrar til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader og kan gi bedriftene den nødvendige kunnskapen og veiledningen for å skape en sunn og trygg arbeidsplass for alle ansatte.

Slik implementerer du internkontroll i din virksomhet

imp

Internkontroll er en systematisk tilnærming til å håndtere risikoer og sikre at en virksomhet overholder lovkrav og standarder. Implementering av internkontroll er avgjørende for å beskytte både ansatte og organisasjonen som helhet. Det er flere trinn involvert i å implementere internkontroll, og dette blogginnlegget vil gi noen tips og råd om hvordan man kan gjøre det på en effektiv måte.

  1. Skaff deg en god forståelse av hva internkontroll er

Det første trinnet i å implementere internkontroll er å forstå hva det faktisk betyr. Internkontroll er ikke bare et sett med dokumenter eller en sjekkliste som skal følges. Det er en systematisk tilnærming som involverer hele organisasjonen og krever at alle ansatte er engasjert og involvert.

  1. Identifiser kravene som gjelder for din virksomhet

Det neste trinnet er å identifisere kravene som gjelder for din virksomhet. Dette kan omfatte lover, forskrifter, standarder eller retningslinjer som er relevante for din bransje eller virksomhet. Du må også ta hensyn til risikofaktorer og størrelsen på organisasjonen din når du identifiserer disse kravene.

  1. Kartlegg farer og problemer

Det neste trinnet er å kartlegge farer og problemer som kan påvirke helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Dette kan inkludere risikofaktorer som fysiske farer, ergonomiske utfordringer, kjemikalier, brannrisiko og mer. Kartleggingen skal gi deg en oversikt over hvilke tiltak som må iverksettes for å redusere risiko og farer.

  1. Sett opp mål for helse, miljø og sikkerhet

Sett opp mål for helse, miljø og sikkerhet basert på resultatene av kartleggingen av farer og problemer. Disse målene bør være realistiske, målbare og spesifikke, slik at du kan evaluere om målene er oppnådd. Målene bør også være relevante for virksomhetens størrelse og risikofaktorer.

  1. Involver ansatte

Implementering av internkontroll krever at alle ansatte er involvert. Du må sørge for at ansatte har tilstrekkelig kunnskap om internkontroll og deres rolle i å opprettholde et sikkert og helsefremmende arbeidsmiljø. Involver ansatte i kartleggingen av farer og problemer, og la dem bidra til utarbeidelse av tiltak for å redusere risiko.

  1. Dokumenter alt

Det er viktig å dokumentere alle trinn i implementeringen av internkontroll. Dette inkluderer kartleggingen av farer og problemer, målsetning, tiltak og evaluering. Dokumentasjonen bør være lett tilgjengelig og oppdatert, og alle ansatte bør ha tilgang til relevant dokumentasjon.

  1. Gjennomfør regelmessig evaluering og forbedring