Sykefravær i Norge: Er tiden inne for nytenkning og bedre samarbeid?

Norge er kjent for sin generøse sykelønnsordning, hvor ansatte får 100 prosent av lønnen under sykefravær. OECD har nylig uttrykt bekymring over det økende sykefraværet og de økonomiske kostnadene knyttet til denne ordningen. Dette har vekket en viktig debatt om hvordan vi kan balansere støtten til syke arbeidstakere med behovet for en bærekraftig økonomi.

Pasientens rolle i sykemeldingsprosessen

I praksis ser vi ofte at pasienter har stor innflytelse på beslutningene om sykemeldingens grad og lengde. Pasienter sier ofte til arbeidsgiveren: “Jeg må høre hva legen mener,” mens legen spør: “Hva mener du er best for deg?” Dette kan føre til at pasientene selv, i stor grad, styrer sykemeldingsprosessen. Er det positivt at pasientene har en slik innflytelse, eller bør det være mer objektive/medisinske vurderinger, med innspill fra arbeidsgiver?

Bør vi revurdere sykelønnsordningen?

OECDs rapport reiser flere spørsmål om vår nåværende sykelønnsordning:

  • Økonomisk Bærekraft: Norge bruker 22 prosent av sitt offentlige forbruk på sykelønn og uføretrygd, som utgjør 8 prosent av BNP – mer enn i noe annet OECD-land. Er dette en bærekraftig måte å støtte syke arbeidstakere på?
  • Langvarig Sykefravær: Den sjenerøse sykelønnsordningen kan muligens oppmuntre til lengre sykefravær. Er det risiko for at dette kan føre til at flere faller ut av arbeidslivet for godt? I Norge er andelen av unge uføre(personer under 30 år) økende. Hvorfor er det slik?
  • Beslutningsprosessen: Når pasienten har stor innflytelse på sykemeldingsbeslutningen, kan det medføre ulike vurderinger. Bør vi kartlegge mer rundt pasientens selvrapportering?

Kan arbeidsgivere spille en større rolle?

En viktig del av diskusjonen er hvorvidt arbeidsgivere bør involveres mer i sykefraværsprosessen. Dette kan inkludere:

  • Bedre Tilrettelegging: Arbeidsgivere har ofte innsikt i hvilke tilpasninger som kan gjøres for å hjelpe ansatte tilbake til arbeid. Kan mer tilrettelegging på arbeidsplassen bidra til å redusere behovet for lange sykemeldinger? Kanskje kunne mer fleksible ordninger mellom arbeidsplasser vært nyttig før sykemelding, på den måten kunne man tidligere kartlagt om andre arbeidsoppgaver kunne vært aktuelle kontra sykemelding.
  • Tidlig Dialog: Å starte en tidlig dialog mellom lege, arbeidsgiver og ansatt kan være nyttig. Kan dette hjelpe med å sette klare forventninger og utvikle realistiske planer for retur til jobb, eller andre tiltak?
  • Forebyggende Tiltak: Økt samarbeid mellom leger og arbeidsgivere om forebyggende helsearbeid kan være avgjørende. Gjennom dialog og samarbeid kan legene få en større innsikt i muligheter på de enkelte arbeidsplasser, men en slik løsning vil også kreve at det innføres ordninger som gir legen rom for å bruke tid utenfor legekontoret.

Hva nå?

OECDs rapport oppfordrer til å tenke nytt om hvordan vi håndterer sykefravær i Norge. Det er viktig å vurdere hvordan vi kan balansere støtten til syke arbeidstakere med behovet for økonomisk bærekraft. Bør vi justere sykelønnsordningen, og hvordan kan vi best involvere arbeidsgivere for å fremme en raskere retur til arbeid?

Referanser:

  1. NRK: OECD urolig for økende sykefravær
  2. OECD-rapporten om Norges økonomi og sykefravær

Arbeidstaker og sykepenger, hvilke rettigheter gjelder?

sykepenger

Å sikre økonomisk trygghet ved sykdom er en viktig rettighet for arbeidstakere, og det norske velferdssystemet gir en rekke garantier gjennom lover som Folketrygdloven. En sentral bestemmelse i denne loven er § 8-18, som regulerer retten til sykepenger fra arbeidsgiveren. La oss se litt nærmere på bestemmelsen for å forstå de viktige kravene og betingelsene som arbeidstakere og arbeidsgivere må være oppmerksomme på.

Opptjeningstid: Fire uker ansettelse

For å kvalifisere for sykepenger fra arbeidsgiveren må arbeidstakeren ha vært ansatt i minimum fire uker. Det er viktig å merke seg at fravær uten gyldig grunn ikke blir tatt med i opptjeningstiden. Dette betyr at enhver tid borte fra jobben uten en akseptabel grunn ikke vil bidra til opptjeningen av sykepenger.

En interessant detalj her er at hvis en arbeidstaker slutter og deretter begynner å arbeide igjen hos samme arbeidsgiver innen to uker, vil den tidligere ansettelsesperioden bli regnet med i opptjeningstiden. Dette aspektet legger til rettferdighet og fleksibilitet for de som kan ha korte mellomrom mellom to ansettelsesperioder.

Melding om arbeidsuførhet og legeerklæring

Retten til sykepenger fra arbeidsgiveren trer i kraft fra den dagen arbeidstakeren gir melding om arbeidsuførheten til arbeidsgiveren, forutsatt at det er praktisk mulig å gi en slik melding. Selv om det foreligger legeerklæring, må arbeidstakeren likevel melde fra.

Det er også kritisk å være oppmerksom på at retten til sykepenger bortfaller dersom arbeidsgiveren skal betale sykepenger basert på legeerklæring, og denne er ikke sendt innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve en slik erklæring. Igjen understreker dette behovet for effektiv kommunikasjon og oppfølging for å sikre rettighetene til arbeidstakeren.

Beregning og avslutning av rettighetene

Sykepenger fra arbeidsgiveren ytes kun for dager det normalt skulle ha vært utbetalt lønn. Dette skaper en klar kobling mellom sykefravær og den ordinære lønnsperioden.

En viktig begrensning er at retten til sykepenger fra arbeidsgiveren opphører når arbeidsforholdet avsluttes, spesielt hvis tidspunktet for opphøret var fastsatt før arbeidsuførheten oppstod. Dette understreker nødvendigheten av å være klar over de kontraktsmessige forholdene og konsekvensene av en eventuell avslutning.

Digitalt: Grunnkurs i arbeidsmiljø (40-timers kurs)

Nå har vi i samarbeid med SkillUp Network gjennomført første samling i grunnkurs i arbeidsmiljø.

På samlingen deltok engasjerte verneombud.

Men hvorfor er det viktig å få tilstrekkelig opplæring for verneombudet eller medlemmer av arbeidsmiljøutvalget?

Grunnkurs i arbeidsmiljø er svært nyttig for verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalget fordi det gir dem den nødvendige opplæringen for å kunne utføre sine verv på en forsvarlig måte, i samsvar med Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (§ 3-18).

Her er noen grunner til hvorfor det er viktig å ta grunnkurs i arbeidsmiljø:

a. Forståelse av fullt forsvarlig arbeidsmiljø: Grunnkurset gir deltakerne forståelse av hva et fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer på deres arbeidsplass. Det gir også innsikt i arbeidsgivers og arbeidstakers roller og ansvar, samt arbeidsmiljøutvalgets, verneombudets, bedriftshelsetjenestens og Arbeidstilsynets rolle og oppgaver.

b. Kunnskap om helse, miljø- og sikkerhetsarbeid: Opplæringen gir deltakerne kunnskap om det løpende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet basert på bred medvirkning, god dokumentasjon og systematikk. Dette inkluderer metoder og verktøy som er nødvendige for å identifisere, vurdere og håndtere risikoer og farer i arbeidsmiljøet.

c. Evne til å gjennomføre risikovurdering: Grunnkurset gir deltakerne kunnskap og ferdigheter til å gjennomføre en enkel risikovurdering av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet. Dette er viktig for å identifisere og håndtere potensielle risikoer og iverksette nødvendige tiltak for å forebygge skader og ulykker.

d. Identifisering av faktorer i det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet: Opplæringen gjør deltakerne i stand til å identifisere faktorer som fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i deres virksomhet. Dette inkluderer forståelse av samspillet mellom arbeidstakere, arbeidsoppgaver, ledelse og organisasjonskultur.

e. Identifisering av fysiske arbeidsmiljøfaktorer: Grunnkurset gir deltakerne evnen til å identifisere de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene på sin arbeidsplass, slik som ergonomi, støy og inneklima. Dette gjør det mulig for dem å foreslå tiltak for å redusere og forebygge skader og ulykker relatert til disse faktorene.

f. Kjennskap til lover og regler: Opplæringen gir en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven og andre relevante lover og regler. Dette sikrer at deltakerne har kunnskap om rettighetene og pliktene som er knyttet til arbeidsmiljø

Noen av arbeidsgivers plikter

Arbeidsgiver

Arbeidsgivere har en rekke plikter overfor sine ansatte for å sikre trygge og sunne arbeidsforhold. Arbeidsgiver skak sikre et fult forsvarlig arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Pliktene er nedfelt i arbeidsmiljøloven og skal ivaretas for å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet. I dette innlegget vil vi se nærmere på noen av arbeidsgivers plikter.

  1. Risikovurdering: Arbeidsgivere har plikt til å utføre en risikovurdering av arbeidsplassen og vurdere om det er risiko for skade eller sykdom. Dersom det er risiko, må arbeidsgiver sette i verk tiltak for å redusere eller fjerne denne risikoen.
  2. Opplæring og informasjon: Arbeidsgivere har plikt til å gi opplæring og informasjon til sine ansatte om farer og risiko på arbeidsplassen, samt hvordan man kan unngå skade eller sykdom.
  3. Arbeidsavtale: Arbeidsgivere skal inngå skriftlig arbeidsavtale med alle ansatte som tydelig beskriver arbeidsforholdet og rettighetene til den ansatte.
  4. Arbeidstid: Arbeidsgivere skal sørge for at arbeidstiden for sine ansatte følger lovens krav til arbeidstid, overtid og pauser.
  5. Helseovervåking: Arbeidsgivere har plikt til å tilby helseovervåking til ansatte som er eksponert for helseskadelige forhold på arbeidsplassen, som for eksempel støy eller farlige kjemikalier.
  6. Førstehjelpsutstyr og beredskap: Arbeidsgivere skal sørge for at det finnes tilstrekkelig førstehjelpsutstyr på arbeidsplassen og at det er en beredskapsplan i tilfelle ulykker eller nødsituasjoner.
  7. HMS-system: Arbeidsgivere har plikt til å ha et system for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og sørge for at dette systemet er oppdatert og fungerer etter hensikten.

Arbeidstakers medvikningsplikt og rett

medvik

Arbeidstakers medvirkningsplikt og rettigheter er et viktig tema i arbeidslivet. Medvirkning er en sentral del av arbeidsmiljøloven og skal sikre at arbeidstakerne har innflytelse og medbestemmelse i saker som berører deres arbeidsmiljø og helse. I dette innlegget vil vi se nærmere på hva medvirkningsplikten og rettighetene til arbeidstakerne innebærer.

Arbeidsmiljøloven § 2-3 pålegger arbeidsgiveren å legge til rette for at arbeidstakerne kan delta i planleggingen og gjennomføringen av HMS-arbeidet. Dette innebærer at arbeidsgiveren må informere, drøfte og samarbeide med arbeidstakerne om alle spørsmål som berører arbeidsmiljøet og helsen til de ansatte.

På den andre siden har også arbeidstakerne en medvirkningsplikt. Arbeidsmiljøloven § 2-3 fastslår at arbeidstakerne har plikt til å medvirke i planleggingen, gjennomføringen og oppfølgingen av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dette betyr at arbeidstakerne skal samarbeide og aktivt bidra i samarbeidet med arbeidsgiveren, og andre arbeidstakere for å sikre at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig.

Arbeidstakerne har altså både en plikt og en rettighet til å delta aktivt i arbeidsmiljøarbeidet, med formål om å sikre et fult forsvarlig arbeidsmiljø.

Hva er de primære ansvarsområdene til en hovedtillitsvalgt (HTV)?

hovedtillitsvalgt

En hovedtillitsvalgt (HTV) er en tillitsvalgt som har ansvaret for å representere arbeidstakerne på vegne av fagforeningen i en bedrift. HTV er den øverste tillitsvalgte i bedriften og har ansvar for å ivareta arbeidstakernes interesser på en rekke områder.

Den hovedtillitsvalgte har flere primære ansvarsområder som inkluderer:

  1. Organisering av arbeidstakere: En HTV har ansvar for å organisere arbeidstakerne i bedriften og sikre at fagforeningens medlemmer er informert om sine rettigheter og plikter.
  2. Forhandling av lønn og arbeidsvilkår: En HTV forhandler med bedriftens ledelse om lønn, arbeidsvilkår og andre arbeidsrelaterte spørsmål på vegne av fagforeningens medlemmer.
  3. Oppfølging av arbeidsmiljø: En HTV har ansvar for å følge opp arbeidsmiljøet i bedriften og sikre at arbeidstakernes rettigheter blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.
  4. Konfliktløsning: En HTV har ansvar for å håndtere konflikter som kan oppstå mellom arbeidstakere og arbeidsgiver, og for å bidra til å finne en løsning som er tilfredsstillende for begge parter.
  5. Representere arbeidstakerne: En HTV representerer arbeidstakerne i møter med bedriftens ledelse og i forhandlinger om arbeidsforholdene.
  6. Informasjon og kommunikasjon: En HTV har ansvar for å informere fagforeningens medlemmer om viktige saker og beslutninger som angår dem, og for å kommunisere mellom arbeidstakerne og bedriftens ledelse.
  7. Samarbeid med andre tillitsvalgte: En HTV samarbeider med andre tillitsvalgte og fagforeninger for å ivareta arbeidstakernes interesser på en best mulig måte.

Det er viktig å påpeke at ansvarsområdene til en hovedtillitsvalgt kan variere avhengig av bransje, bedriftens størrelse og fagforeningens prioriteringer. Imidlertid er de nevnte ansvarsområdene de primære oppgavene til en HTV og utgjør en viktig del av fagforeningens arbeid med å ivareta arbeidstakernes rettigheter og interesser.

Kort oppsummert kan man si at en hovedtillitsvalgt er en nøkkelperson når det kommer til å ivareta arbeidstakernes interesser og å sørge for at arbeidstakerne har en trygg og god arbeidsplass. Med ansvar for alt fra forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår til oppfølging av arbeidsmiljøet og konfliktløsning, spiller HTV-en en avgjørende rolle i å sikre et godt samarbeid mellom arbeidstakerne og arbeidsgiveren.