rettigheter

Arbeidstaker og sykepenger, hvilke rettigheter gjelder?

by
sykepenger

Å sikre økonomisk trygghet ved sykdom er en viktig rettighet for arbeidstakere, og det norske velferdssystemet gir en rekke garantier gjennom lover som Folketrygdloven. En sentral bestemmelse i denne loven er § 8-18, som regulerer retten til sykepenger fra arbeidsgiveren. La oss se litt nærmere på bestemmelsen for å forstå de viktige kravene og betingelsene som arbeidstakere og arbeidsgivere må være oppmerksomme på.

Opptjeningstid: Fire uker ansettelse

For å kvalifisere for sykepenger fra arbeidsgiveren må arbeidstakeren ha vært ansatt i minimum fire uker. Det er viktig å merke seg at fravær uten gyldig grunn ikke blir tatt med i opptjeningstiden. Dette betyr at enhver tid borte fra jobben uten en akseptabel grunn ikke vil bidra til opptjeningen av sykepenger.

En interessant detalj her er at hvis en arbeidstaker slutter og deretter begynner å arbeide igjen hos samme arbeidsgiver innen to uker, vil den tidligere ansettelsesperioden bli regnet med i opptjeningstiden. Dette aspektet legger til rettferdighet og fleksibilitet for de som kan ha korte mellomrom mellom to ansettelsesperioder.

Melding om arbeidsuførhet og legeerklæring

Retten til sykepenger fra arbeidsgiveren trer i kraft fra den dagen arbeidstakeren gir melding om arbeidsuførheten til arbeidsgiveren, forutsatt at det er praktisk mulig å gi en slik melding. Selv om det foreligger legeerklæring, må arbeidstakeren likevel melde fra.

Det er også kritisk å være oppmerksom på at retten til sykepenger bortfaller dersom arbeidsgiveren skal betale sykepenger basert på legeerklæring, og denne er ikke sendt innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve en slik erklæring. Igjen understreker dette behovet for effektiv kommunikasjon og oppfølging for å sikre rettighetene til arbeidstakeren.

Beregning og avslutning av rettighetene

Sykepenger fra arbeidsgiveren ytes kun for dager det normalt skulle ha vært utbetalt lønn. Dette skaper en klar kobling mellom sykefravær og den ordinære lønnsperioden.

En viktig begrensning er at retten til sykepenger fra arbeidsgiveren opphører når arbeidsforholdet avsluttes, spesielt hvis tidspunktet for opphøret var fastsatt før arbeidsuførheten oppstod. Dette understreker nødvendigheten av å være klar over de kontraktsmessige forholdene og konsekvensene av en eventuell avslutning.

Gratulerer med arbeiderens dag

by

Den 1. mai har lange tradisjoner som arbeidernes internasjonale kampdag, og har vært en viktig dag for arbeiderbevegelsen og fagforeninger over hele verden siden slutten av 1800-tallet. I Norge markeres denne dagen med demonstrasjoner, taler og andre arrangementer som setter fokus på arbeidstakernes rettigheter og kampen for bedre vilkår.

Selv om samfunnet og arbeidsmarkedet har endret seg mye siden 1. mai først ble markert, er denne dagen fortsatt like aktuell i 2023. Dessverre er det fortsatt mange som opplever dårlige arbeidsvilkår, lav lønn og usikre ansettelsesforhold. Derfor er det viktig å fortsette kampen for bedre vilkår og økt rettferdighet på arbeidsplassen.

I dag er også miljø og bærekraftighet viktige temaer på 1. mai. Arbeidere og fagforeninger jobber stadig mer med å fremme en grønn omstilling og et mer bærekraftig samfunn. Dette handler både om å skape arbeidsplasser innenfor miljøvennlig teknologi og å ta vare på natur og miljø i arbeidet vårt.

I tillegg har pandemien gjort det enda mer tydelig hvor viktig det er å verne om arbeidstakernes rettigheter og sikre gode arbeidsvilkår for alle. Mange har opplevd permitteringer, tap av jobb og helsemessige utfordringer under pandemien, og det har blitt tydeligere at det er viktigere enn noen gang å ha gode systemer og ordninger for å beskytte arbeidstakerne.

Derfor er 1. mai fortsatt en viktig dag for å minne oss på hvorfor vi må fortsette å kjempe for rettferdighet, likestilling og inkludering på arbeidsplassen.

Varsling på arbeidsplassen

by
varsling

Arbeidsmiljøloven § 2 A-1 gir arbeidstakere en rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette betyr at en arbeidstaker kan si ifra om forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet. Dette kan for eksempel dreie seg om fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø eller brudd på personopplysningssikkerheten.

Det er viktig å være klar over at det å varsle kan være en utfordrende oppgave. En varslingssak kan være en belastning for arbeidsmiljøet og forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Derfor er det viktig å ha gode og tydelige retningslinjer for varsling, både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Dersom en virksomhet sysselsetter 5 eller flere ansatte så er det krav til egne rutiner for varsling.

Arbeidsgiver har et ansvar for å sørge for at arbeidstakere kan varsle på en trygg og god måte. Det er en fordel for alle parter å ha klare rutiner for hva som skjer når en varsling blir mottatt. Arbeidsgivere har et ansvar for å følge opp varslinger på en god måte, og for å sørge for at den som har varslet ikke blir utsatt for represalier eller trakassering.

Arbeidstakere har også et ansvar for å varsle på en forsvarlig måte. Dette kan innebære å følge bedriftens retningslinjer for varsling, og å være åpen og ærlig i varslingen.

Som arbeidstaker er det viktig å vite at man har en rett til å varsle om kritikkverdige forhold på jobb, og at man ikke skal bli utsatt for negative konsekvenser som represalier eller trakassering som følge av varslingen.

Arbeidstakers medvikningsplikt og rett

by
medvik

Arbeidstakers medvirkningsplikt og rettigheter er et viktig tema i arbeidslivet. Medvirkning er en sentral del av arbeidsmiljøloven og skal sikre at arbeidstakerne har innflytelse og medbestemmelse i saker som berører deres arbeidsmiljø og helse. I dette innlegget vil vi se nærmere på hva medvirkningsplikten og rettighetene til arbeidstakerne innebærer.

Arbeidsmiljøloven § 2-3 pålegger arbeidsgiveren å legge til rette for at arbeidstakerne kan delta i planleggingen og gjennomføringen av HMS-arbeidet. Dette innebærer at arbeidsgiveren må informere, drøfte og samarbeide med arbeidstakerne om alle spørsmål som berører arbeidsmiljøet og helsen til de ansatte.

På den andre siden har også arbeidstakerne en medvirkningsplikt. Arbeidsmiljøloven § 2-3 fastslår at arbeidstakerne har plikt til å medvirke i planleggingen, gjennomføringen og oppfølgingen av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dette betyr at arbeidstakerne skal samarbeide og aktivt bidra i samarbeidet med arbeidsgiveren, og andre arbeidstakere for å sikre at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig.

Arbeidstakerne har altså både en plikt og en rettighet til å delta aktivt i arbeidsmiljøarbeidet, med formål om å sikre et fult forsvarlig arbeidsmiljø.

Hva er de primære ansvarsområdene til en hovedtillitsvalgt (HTV)?

by
hovedtillitsvalgt

En hovedtillitsvalgt (HTV) er en tillitsvalgt som har ansvaret for å representere arbeidstakerne på vegne av fagforeningen i en bedrift. HTV er den øverste tillitsvalgte i bedriften og har ansvar for å ivareta arbeidstakernes interesser på en rekke områder.

Den hovedtillitsvalgte har flere primære ansvarsområder som inkluderer:

  1. Organisering av arbeidstakere: En HTV har ansvar for å organisere arbeidstakerne i bedriften og sikre at fagforeningens medlemmer er informert om sine rettigheter og plikter.
  2. Forhandling av lønn og arbeidsvilkår: En HTV forhandler med bedriftens ledelse om lønn, arbeidsvilkår og andre arbeidsrelaterte spørsmål på vegne av fagforeningens medlemmer.
  3. Oppfølging av arbeidsmiljø: En HTV har ansvar for å følge opp arbeidsmiljøet i bedriften og sikre at arbeidstakernes rettigheter blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.
  4. Konfliktløsning: En HTV har ansvar for å håndtere konflikter som kan oppstå mellom arbeidstakere og arbeidsgiver, og for å bidra til å finne en løsning som er tilfredsstillende for begge parter.
  5. Representere arbeidstakerne: En HTV representerer arbeidstakerne i møter med bedriftens ledelse og i forhandlinger om arbeidsforholdene.
  6. Informasjon og kommunikasjon: En HTV har ansvar for å informere fagforeningens medlemmer om viktige saker og beslutninger som angår dem, og for å kommunisere mellom arbeidstakerne og bedriftens ledelse.
  7. Samarbeid med andre tillitsvalgte: En HTV samarbeider med andre tillitsvalgte og fagforeninger for å ivareta arbeidstakernes interesser på en best mulig måte.

Det er viktig å påpeke at ansvarsområdene til en hovedtillitsvalgt kan variere avhengig av bransje, bedriftens størrelse og fagforeningens prioriteringer. Imidlertid er de nevnte ansvarsområdene de primære oppgavene til en HTV og utgjør en viktig del av fagforeningens arbeid med å ivareta arbeidstakernes rettigheter og interesser.

Kort oppsummert kan man si at en hovedtillitsvalgt er en nøkkelperson når det kommer til å ivareta arbeidstakernes interesser og å sørge for at arbeidstakerne har en trygg og god arbeidsplass. Med ansvar for alt fra forhandlinger om lønn og arbeidsvilkår til oppfølging av arbeidsmiljøet og konfliktløsning, spiller HTV-en en avgjørende rolle i å sikre et godt samarbeid mellom arbeidstakerne og arbeidsgiveren.