Å gjennomføre regelmessige førstehjelpskurs handler om å gi de ansatte den kunnskapen og tryggheten som kan avgjøre utfallet i en kritisk situasjon. Rask og riktig håndtering av alt fra hjertestans og kvelning til mindre skader kan bokstavelig talt bety forskjellen mellom liv og død. Samtidig oppstår det en sterkere fellesskapsfølelse når alle vet at de kan ta vare på hverandre dersom uhellet inntreffer, og denne bevisste holdningen kan bidra til å forebygge ulykker i hverdagen. Førstehjelpskunnskap er ferskvare, noe som betyr at man trenger oppdatering med jevne mellomrom for at ferdighetene skal være skarpe og retningslinjene korrekte. Dette sikrer at bedriften kontinuerlig lever opp til HMS-krav og ansvar, og at ansatte opplever arbeidsplassen som et trygt og støttende miljø. Ved å investere i gode førstehjelpskurs legger man således grunnlaget for en kultur hvor ansvar, sikkerhet og omsorg går hånd i hånd.
ingridbjornlihms
NAV gir tilskudd til ekspertbistand, slik kan vi bistå din arbeidsplass
Sykefravær og arbeidsmiljøutfordringer kan være krevende for både ansatte og arbeidsgivere. NAV tilbyr tilskudd til ekspertbistand for å hjelpe arbeidsgivere med å løse slike utfordringer, og her kan HMSI-rådgivere være en hjelper og rådgiver for arbeidsplassen. Med lang erfaring innen sykefraværsoppfølging, konflikthåndtering og arbeidsmiljøutvikling, kan de bidra til å forbedre og avklare situasjoner som har ført til langvarig fravær.
HMSI-rådgivere kan hjelpe med:
- Relasjonsbygging og kommunikasjon på arbeidsplassen
- Sykefraværsoppfølging og tilrettelegging
- Konflikthåndtering
- Vurdering av arbeidsevne og tilrettelegging av arbeidsplassen
Arbeidsgivere som ønsker å benytte seg av ekspertbistand kan få dekket kostnadene opp til 23 100 kroner fra NAV. Ved å engasjere en HMSI-rådgiver, får dere kompetent hjelp til å identifisere utfordringer og utvikle konkrete tiltak som gjør det lettere for ansatte å vende tilbake til jobb.
Vil du vite mer om hvordan HMSI kan hjelpe din virksomhet? Kontakt NAV for informasjon om tilskudd til ekspertbistand og hvordan du kan gå frem for å benytte deg av denne ressursen.
Hentet fra NAV.no:
Hvis du vil vite mer om tilskudd til ekspertbistand, kan du kontakte arbeidsgivertelefonen 55 55 33 36.
Hvis virksomheten din har en kontaktperson på NAV Arbeidslivssenter, kan dere også kontakte arbeidslivssenteret.
Grunnkurs i Arbeidsmiljø – Skap et godt og helsefremmende arbeidsmiljø
SkillUp Network⚡GRUNNKURS I ARBEIDSMILJØ
Er du et nytt verneombud eller på leting etter mer kunnskap om arbeidsmiljøarbeid? Vårt grunnkurs i arbeidsmiljø gir deg innføring i tiltak som kan bidra til å redusere fravær og skape et godt arbeidsmiljø. Du vil få konkrete verktøy du kan implementere direkte på din egen arbeidsplass for å forbedre arbeidsmiljøet og fremme psykologisk trygghet.
Fra 1. januar 2024 er kravene til verneombud og arbeidsmiljøutvalg endret. Nå må bedrifter med minst 5 ansatte ha verneombud, og bedrifter med minst 30 ansatte må ha arbeidsmiljøutvalg. Dette kurset oppfyller arbeidsmiljølovens krav til opplæring for medlemmer i arbeidsmiljøutvalg(AMU) og verneombud. Deltakere som består kurset får tilsendt kursbevis.
Hvorfor delta på dette kurset?
Utvid din kompetanse: Få dypere innsikt i arbeidsmiljøarbeid og dine plikter som verneombud/arbeidsgiver/ansatt eller medlem av AMU.
Reduser fravær: Lær om effektive tiltak for å minimere sykefravær.
Konkrete verktøy: Få tilgang til praktiske verktøy du kan bruke i eget arbeid.
Godt arbeidsmiljø: Tips til hvordan du kan bidra til å skape et positivt og trygt arbeidsmiljø.
Psykologisk trygghet: Lær hvordan du fremmer åpenhet og tillit blant ansatte.
Oppdatert kunnskap: Bli kjent med de nyeste lovendringene og hva de betyr for din arbeidshverdag.
Innhold i kurset:
Arbeidsmiljøloven og forskrifter: Gjennomgang med praktiske oppgaver.
Plikter og rettigheter: Hva sier lovverket?
Vernearbeid: Hvordan jobbe forebyggende og helsefremmende.
Psykososialt arbeidsmiljø: Skap trivsel og godt samarbeid.
Fysiske arbeidsforhold: Støy, inneklima og håndtering av kjemikalier.
Kartlegging og risikovurdering: Ulike metoder og verktøy.
Ergonomi: Forebygg muskel- og skjelettplager.
AKAN-arbeid: Håndtering av rus- og avhengighetsproblematikk.
Roller og aktører: Forstå de ulike rollene i arbeidslivet.
Praktisk informasjon:
Varighet: Kurset går over 3 dager.
Metodikk: Praktisk tilrettelagt med individuelle og gruppeoppgaver.
Hjemmeoppgaver: Utføres mellom samlingsdagene.
Obs: Kursdeltaker må delta på minimum to kursdager og få bestått på hjemmeoppgaver for å få godkjent kurset med kursbevis.
Kursholder
Ingrid Bjørnli
Ingrid Bjørnli er daglig leder og HR-HMS-rådgiver med lang erfaring som leder og rådgiver innen både privat og offentlig sektor. Hun har en master i kunnskapsledelse og er utdannet sykepleier med videreutdanninger innen HMS, bedriftshelsetjeneste, markedsføringsledelse, helsejus og personalledelse. Siden 2014 har Ingrid vært en engasjerende foreleser og fagansvarlig for HMS-kurs.
Kursavgift
Kr. 4900 ,-
Påmeldingsfrist (Innen)
22.11.2024
Påmelding er bindende
Dato & Tidspunkt
02/12/24 kl. 09:00 – 15:00
03/12/24 kl. 09:00 – 15:00
10/12/24 kl. 09:00 – 15:00
Påmelding: https://skillupnetwork.no/#/events/160
Kreativitet i prosjektledelse: Et felles ansvar for hele teamet
Å sikre kreativitet i prosjektledelse er en kollektiv innsats som involverer alle medlemmer av prosjektteamet, ikke bare prosjektlederen. Mens prosjektlederen har en viktig rolle i å legge til rette for et kreativt miljø, er det gjennom samarbeid og individuelle bidrag fra hvert teammedlem at ekte innovasjon oppstår.
Teammedlemmer bringer med seg unike perspektiver, ferdigheter og erfaringer som beriker prosjektet. Deres ulike bakgrunner kan føre til nye måter å tenke på og løse problemer. Når hvert medlem føler seg oppmuntret til å dele sine ideer, uansett hvor utradisjonelle de måtte være, skapes en dynamikk som fremmer kreativitet.
Samarbeid er nøkkelen til å utnytte denne mangfoldigheten. Gjennom åpen kommunikasjon og aktiv lytting kan teammedlemmer bygge videre på hverandres ideer. Psykologisk trygghet i teamet er viktig for å oppnå en slik åpenhet. Dette kan skje i formelle møter eller mer uformelle settinger, der brainstorming og diskusjoner oppmuntres. Når alle føler at deres stemme blir hørt og verdsatt, øker motivasjonen til å bidra med kreative løsninger.
Initiativ og proaktivitet fra teammedlemmene er også avgjørende. Ved å ta ansvar for sin egen læring og utvikling kan de introdusere nye metoder og verktøy som kan gagne prosjektet. Dette kan innebære å foreslå bruk av ny teknologi, alternative arbeidsmetoder eller innovative tilnærminger til utfordringer.
Å skape en kultur der det er trygt å ta risiko og lære av feil, er noe alle i teamet bidrar til. Når medlemmer støtter hverandre og gir konstruktiv tilbakemelding, blir det lettere å eksperimentere og utforske nye ideer. Dette kollektive ansvaret for å opprettholde et støttende miljø er essensielt for å holde kreativiteten levende gjennom hele prosjektets varighet.
Teammedlemmer kan også spille en rolle i å identifisere og fjerne hindringer for kreativitet. Dette kan være alt fra å adressere ineffektive prosesser til å utfordre begrensende antakelser. Ved å være oppmerksomme på slike barrierer og jobbe sammen for å overvinne dem, bidrar de til en mer effektiv og innovativ prosjektprosess.
Til slutt er anerkjennelse og feiring av suksesser ikke bare prosjektlederens ansvar. Når teammedlemmer gir ros og anerkjennelse til hverandre, styrkes samholdet og engasjementet i gruppen. Dette skaper en positiv spiral der kreativitet og innsats blir verdsatt av alle, noe som igjen inspirerer til videre innovasjon.
Vil framtiden være mer tilrettelagt for resultatbasert arbeidstid?
I mange år har produktivitet på arbeidsplassen vært tett knyttet til antall timer tilbrakt på kontoret. Arbeidstid ble ofte målt i hvor lenge man satt ved pulten, snarere enn hva man faktisk oppnådde. Men i en tid hvor fleksibilitet og balanse mellom arbeid og privatliv er stadig viktigere, er det kanskje på tide å revurdere denne tilnærmingen. Resultatbasert arbeidstid, der fokuset er på det som blir oppnådd i stedet for tiden brukt, kan være nøkkelen til en mer effektiv og tilfredsstillende arbeidshverdag.
Hva er resultatbasert arbeidstid?
Resultatbasert arbeidstid innebærer at arbeidstakere blir målt på resultatene de oppnår, snarere enn på antall timer de jobber. Dette betyr at ansatte har større frihet til å organisere sin egen arbeidshverdag, tilpasse arbeidstidene etter personlige preferanser og forpliktelser, og fokusere på å levere høy kvalitet i stedet for bare å fylle et visst antall arbeidstimer.
Denne tilnærmingen skiller seg fra tradisjonelle arbeidstidsmodeller ved å flytte fokuset fra tilstedeværelse til produktivitet. Det gir ansatte friheten til å jobbe når de føler seg mest effektive, enten det er tidlig om morgenen eller sent på kvelden, og skaper en arbeidsplass som er mer tilpasset moderne livsstil og forventninger.
Fordeler med resultatbasert arbeidstid
Økt produktivitet: Når ansatte får friheten til å planlegge sin egen arbeidstid, kan de jobbe når de er mest konsentrerte og kreative. Dette kan føre til høyere produktivitet, ettersom de kan unngå distraksjoner og utnytte sine personlige høydepunktstider.
Lavere stressnivå: Den tradisjonelle arbeidsdagen kan være en kilde til stress, spesielt når den kolliderer med personlige forpliktelser eller hindrer ansatte i å opprettholde en sunn balanse mellom arbeid og privatliv. Resultatbasert arbeidstid gir ansatte muligheten til å tilpasse arbeidstiden etter sitt eget liv, noe som kan redusere stress og øke trivselen.
Fokus på kvalitet: Når tiden ikke lenger er den viktigste målestokken, kan ansatte fokusere mer på kvaliteten av sitt arbeid. Dette skaper en kultur hvor det som virkelig teller, er resultatene og verdien som blir skapt, ikke antallet timer som blir brukt på å oppnå dem.
Bedre tilpasning til moderne livsstil: Moderne arbeidstakere forventer i stadig større grad fleksibilitet fra sine arbeidsgivere. Ved å innføre resultatbasert arbeidstid kan bedrifter tiltrekke seg og beholde talentfulle medarbeidere som setter pris på muligheten til å tilpasse arbeidet til sin livsstil, enten de trenger tid til familie, studier, eller andre aktiviteter.
Utfordringer med implementering og oppfølging
Selv om resultatbasert arbeidstid har mange fordeler, krever det også en endring i hvordan ledelse og ansatte tenker om arbeid. Det krever klare målsettinger, god kommunikasjon, og et sterkt fokus på tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Innen enkelte bransjer med krav og tilstedeværelse, for eksempel ovenfor pasientsikkerhet vil det være utfordrende med full fleksibilitet rundt arbeidstiden. Her bør man kanskje heller fokusere på turnusordninger som tilpasses ansattes og pasientgruppas behov.
Klar målsetting: For at resultatbasert arbeidstid skal fungere, må det være klare mål og forventninger til hva som skal oppnås. Uten tydelige mål kan det være vanskelig å måle suksess, og det kan oppstå forvirring om hva som er forventet. Ledelsen vil kunne evaluere arbeidet gjennom resultater som oppnås fortløpende.
Kommunikasjon og samarbeid: Selv om ansatte har frihet til å organisere sin egen tid, må det fortsatt være gode rutiner for kommunikasjon og samarbeid. Teamarbeid og prosjekter som krever koordinering må fortsatt fungere smidig, noe som krever tydelig planlegging og åpne kommunikasjonslinjer.
Tillit: Denne modellen krever en høy grad av tillit fra arbeidsgivers side. Ledelsen må være komfortabel med å gi fra seg noe av kontrollen og stole på at ansatte vil levere resultater uten kontinuerlig overvåkning.
Økt fleksibilitet gjennom jobbdeling?
I dagens arbeidsliv står mange organisasjoner overfor utfordringen med å balansere behovet for effektivitet med ønsket om å tilby ansatte fleksibilitet. Tradisjonelle heltidsstillinger er ikke alltid den beste løsningen, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere. For å møte dette behovet kan jobbdelingsmodeller være en innovativ tilnærming som både gir ansatte bedre balanse mellom arbeid og privatliv og bidrar til økt trivsel på arbeidsplassen.
Hva er jobbdelingsmodeller?
Jobbdeling, også kjent som “job-sharing,” innebærer at to eller flere personer deler på ansvaret og oppgavene som normalt ville tilhørt én enkelt stilling. Dette kan være en deltidsstilling der to personer jobber halvparten av tiden hver, eller det kan være mer fleksible ordninger der ansvaret deles ut fra kompetanse, tilgjengelighet og andre faktorer. Hver medarbeider har sitt eget sett av oppgaver, men samarbeider tett med de andre i stillingen for å sikre kontinuitet og kvalitet i arbeidet.
Fleksibilitet og arbeidslivsbalanse
En av de største fordelene med jobbdeling er muligheten for ansatte til å oppnå en bedre balanse mellom arbeid og privatliv. Dette er spesielt verdifullt for personer som ønsker å redusere arbeidstiden, enten på grunn av familieforpliktelser, helsehensyn, eller andre personlige grunner. Ved å dele en stilling kan ansatte opprettholde en meningsfull karriere samtidig som de får mer tid til andre viktige aspekter av livet.
Denne typen fleksibilitet kan også bidra til å redusere stress og utbrenthet blant ansatte, noe som igjen kan føre til lavere sykefravær. Når medarbeidere føler at de har kontroll over sin arbeidshverdag, øker deres tilfredshet og engasjement, noe som er positivt både for dem selv og for virksomheten.
Jobbdeling som en løsning på demografiske utfordringer
Jobbdelingsmodeller kan også spille en viktig rolle i å møte demografiske utfordringer i arbeidslivet. For eksempel kan eldre arbeidstakere som nærmer seg pensjonsalder, men som fortsatt ønsker å være yrkesaktive, dra nytte av jobbdeling for å redusere arbeidspresset samtidig som de forblir i arbeidsstyrken. Dette bidrar til å bevare verdifull kompetanse og erfaring i virksomheten.
Videre kan jobbdeling være en attraktiv løsning for å tiltrekke seg dyktige fagfolk som ønsker redusert arbeidstid. Dette kan være foreldre med små barn, studenter som ønsker å kombinere arbeid og utdanning, eller personer som av ulike grunner ønsker å arbeide mindre. Ved å tilby jobbdelingsmuligheter kan virksomheter øke sin tiltrekningskraft og sikre seg kvalifisert arbeidskraft i et konkurransepreget marked.
Utfordringer og løsninger
Selv om jobbdeling har mange fordeler, kan det også medføre utfordringer som krever nøye planlegging og tilrettelegging. En av de største utfordringene er koordineringen mellom de som deler stillingen. Det er viktig at det er en tydelig fordeling av oppgaver og ansvar, og at det legges til rette for god kommunikasjon mellom de som deler stillingen. Dette kan innebære faste møtetidspunkter, klare rutiner for informasjonsdeling, og eventuelt bruk av digitale verktøy for å sikre at alle er oppdatert. Jobbdeling kan også kombineres med andre jobber, på den måten gir det flere valgmuligheter og større variasjon.
Hvordan bruke autonome team i utviklingsarbeid?
Arbeidsplasser preget av flate strukturer og høy grad av tillit mellom ledere og ansatte er godt egnet for desentraliserte autonome team. I takt med at konkurransen øker og behovet for innovasjon blir større, kan denne organisasjonsmodellen være et effektivt verktøy for å møte nye utfordringer.
Hva er desentraliserte autonome team?
Desentraliserte autonome team består av små, tverrfaglige grupper som selv styrer prosjekter og tar beslutninger. I stedet for å vente på godkjenninger fra ledelsen, har disse teamene frihet til å handle raskt og kreativt. Denne modellen bygger på tillit og selvstendighet, verdier som allerede står sterkt i mange arbeidsmiljøer.
Tillit og eierskap som drivkrefter
For å lykkes med desentraliserte autonome team er det avgjørende med høy grad av tillit fra arbeidsgiverens side. Når ansatte får mer kontroll over sitt arbeid, øker deres følelse av eierskap, noe som fører til større engasjement og motivasjon. Eierskapsfølelsen gjør at medarbeidere føler seg verdsatt og får ofte en sterkere tilknytning til arbeidet sitt.
Med frihet til å eksperimentere og ta raske beslutninger, kan autonome team drive innovasjon effektivt. Ved å gi teamene autonomi, reduseres byråkrati, noe som fremmer en mer dynamisk og responsiv organisasjon.
En støttende rolle for ledelsen med jevnlig evaluering
Selv om desentraliserte autonome team opererer med høy grad av selvstendighet, spiller ledelsen en viktig rolle i å evaluere og støtte teamene. Her bør ledelsen fokusere på regelmessige evalueringspunkter, der teamene rapporterer om fremdrift, utfordringer og resultater. Evalueringen bør primært fokusere på måloppnåelse og resultater, noe som gir teamene frihet til å bestemme hvordan de vil nå sine mål.
Ledelsen bør opptre som veiledere, hjelpe teamene med å identifisere forbedringsområder og tilby nødvendig støtte. Dette kan inkludere ressurser, opplæring eller rådgivning, men det er avgjørende at teamene fortsatt beholder sin autonomi. Evalueringene gir også ledelsen muligheten til å justere strategier og tilnærminger etter behov, slik at teamene forblir på rett spor.
Selv om desentraliserte autonome team har mange fordeler, kan det kreve en kulturell tilpasning i organisasjonen. Ledelsen må være villig til å slippe noe av kontrollen og støtte teamene i deres selvstendige arbeid. Samtidig må det legges til rette for god kommunikasjon og samarbeid mellom teamene for å sikre at alle jobber mot felles mål.
Er det plass for gamle holdninger blant arbeidsgivere i dagens arbeidsliv?
Norge står overfor betydelige utfordringer i arbeidslivet de kommende årene. Med en aldrende befolkning og færre ansatte til å dekke økende behov, må norske arbeidsgivere tenke nytt og innovativt for å opprettholde produktivitet, redusere sykefravær og sikre at folk blir i jobbene sine lenger. Men for å lykkes med dette, må vi ikke bare endre måten vi jobber på, men også holdningene som ligger til grunn for arbeidskulturen.
En av de mest inngrodde holdningene som må utfordres, er ideen om at “ingen er uerstattelige”. I en tid der spesialisert kompetanse er mer verdifull enn noen gang, er det essensielt å anerkjenne og verdsette den unike verdien hver ansatt bringer til bordet. Men for å virkelig forvandle norsk arbeidsliv, må vi kombinere denne holdningsendringen med nye og innovative arbeidsmetoder. Tradisjonelt har det ofte vært slik at lederne finner nye løsninger og presenterer dem for de ansatte. I dag er både ledere og ansatte under et større arbeidspress enn tidligere. Vi vet at stress og høyt arbeidspress ikke skaper rammer for innovative tanker. Men hva gjør vi på arbeidsplassene for å skape rom for kreativitet? Vi vet at vi må lage nye løsninger og jobbe smartere i årene som kommer, men for å bidra til endring må vi ha ideer.
En ny psykologisk kontrakt: Forventninger, verdier og vekst
Tradisjonelt har den psykologiske kontrakten mellom arbeidsgiver og ansatt vært uformell og implisitt. Men i en verden i rask endring, er det viktigere enn noen gang å gjøre denne kontrakten eksplisitt. Arbeidsgivere og ansatte bør regelmessig diskutere forventninger, verdier og mål, slik at begge parter er enige om hva de kan forvente av hverandre. Dette skaper en sterkere lojalitet, reduserer misforståelser, og kan bidra til en mer stabil arbeidsstyrke. Dersom det er psykologisk trygghet på arbeidsplassen vil det være et godt grunnlag for åpenhet, som igjen bidrar til idemyldring. Psykologisk trygghet er derfor en viktig faktor å etablere for å starte arbeidet med endring og kreative forslag.
Tid for endring
Den norske arbeidsplassen er på vei inn i en ny æra. For å lykkes, må vi kombinere nye måter å jobbe på med moderne holdninger som verdsetter hver enkelt ansatt som en uerstattelig ressurs. Ved å tenke innovativt sammen, satse på teknologi, og legge til rette for en bærekraftig arbeidskultur, kan vi møte fremtidens utfordringer med trygghet og optimisme.
Forebygging og håndtering av konflikter på jobb
Konflikter på arbeidsplassen kan ikke fullstendig unngås, men med riktig tilnærming kan deres negative innvirkning minimeres. Noen ganger kan også konflikter bidra til nye løsninger, så lenge de håndteres riktig. Da er det viktig at både ledere og personell har noen verktøy for å identifisere og håndtere potensielle konflikter, før det eskalerer til å bli et unødvendig arbeidsmiljøproblem. En av de mest effektive måtene å forebygge konflikter på er gjennom å skape en kultur for åpen kommunikasjon og tydelige forventninger. Når ansatte forstår sine roller og ansvarsområder, reduseres risikoen for misforståelser som kan føre til konflikter. Trening i konflikthåndtering og et støttende arbeidsmiljø bidrar også til å forebygge uoverensstemmelser.
Når konflikter likevel oppstår, er det viktig med tidlig inngripen. Dette forhindrer eskalering og gjør det mulig å finne løsninger før problemene vokser. En nøytral megler kan være avgjørende for å fasilitere en konstruktiv dialog. Fokuser på løsninger fremfor skyld, og dokumenter alle steg i prosessen.
Eksempler på effektiv konflikthåndtering
Eksempel 1: Uenighet om arbeidsoppgaver I en situasjon der to ansatte er uenige om fordeling av arbeidsoppgaver, kan en tidlig inngripen fra en leder forhindre at konflikten eskalerer. Ved å arrangere et møte der begge parter kan uttrykke sine synspunkter, kan lederen bidra til å klargjøre ansvarsområdene og omfordele oppgaver dersom det er nødvendig. Dette reduserer misnøye og forbedrer samarbeidet.
Eksempel 2: Personlig konflikt mellom kolleger Når personlige konflikter oppstår, kan en ekstern nøytral megler bistå. Konsulenter hos HMSI har erfaring med å gjennomføre meklingsprosesser der begge parter får uttrykke seg i en trygg og strukturert setting. Gjennom dialog og veiledning finner vi ofte løsninger som begge parter kan akseptere, noe som gjenoppretter et godt arbeidsmiljø. Da har vi formøter og evaluering i etterkant for å sikre et ryddig forløp.
Eksempel 3: Kultur- og kommunikasjonsproblemer I en bedrift med et mangfold av kulturer kan kommunikasjonssvikt føre til konflikter. HMSI kan tilby kulturforståelses- og kommunikasjonstrening, som hjelper ansatte med å forstå og respektere hverandres ulikheter. Dette forebygger konflikter og fremmer et inkluderende arbeidsmiljø. Våre kurs tilpasses etter behov hos virksomheten.
Kontakt HMSI for råd og veiledning
HMSI har lang erfaring med konflikthåndtering og tilbyr profesjonell rådgivning og veiledning. Ta kontakt for mer informasjon.
Tiltak i jobber med høy emosjonell belastning: Kollegastøtte
I dagens arbeidsliv opplever mange yrkesgrupper høy emosjonell belastning, spesielt innen helsevesen, sosialt arbeid, politi, brannvesen og undervisning. Daglig håndtering av stress, kriser og menneskelig lidelse kan føre til utbrenthet og psykiske helseutfordringer. Derfor kan et forebyggende tiltak være å innføre systematisk kollegastøtte som et tiltak for å opprettholde trivsel og omsorg for de ansatte.
Kollegastøtte innebærer at ansatte støtter hverandre emosjonelt og faglig i arbeidshverdagen. Ved å etablere formelle kanaler, som veiledning og samtalegrupper, sikrer man at støtten blir systematisk og tilgjengelig for alle. Det er viktig å jobbe med å etablere “det trygge rommet” som skaper takhøyde for god dialog. Dette skaper et arbeidsmiljø der medarbeiderne føler seg trygge, sett og hørt, og hvor de kan dele sine opplevelser og utfordringer.
Fordelene med kollegastøtte er mange. For det første kan det redusere stress og forhindre utbrenthet ved at ansatte kan dele belastende opplevelser med kolleger som forstår situasjonen. Å vite at man ikke er alene om utfordringene kan være en stor trøst. Videre bidrar kollegastøtte til bedre psykisk helse ved å gi en plattform for emosjonell ventilering, noe som kan redusere risikoen for angst og depresjon. Det øker også jobbtilfredsheten, da ansatte som føler seg støttet av kolleger er mer motiverte og engasjerte.
For å implementere systematisk kollegastøtte kan bedrifter etablere formelle støtteprogrammer som veiledning, mentorordninger og strukturerte samtalegrupper. Ledelsen bør fremme en kultur for åpenhet og tillit, der ansatte føler seg trygge på å dele sine opplevelser. Trening i emosjonell intelligens kan hjelpe ansatte med å forstå og håndtere følelser bedre, noe som styrker kollegastøtten og forbedrer kommunikasjonen. Regelmessige møter og debriefing etter krevende hendelser gir ansatte en strukturert mulighet til å dele sine opplevelser og få nødvendig støtte. Tilgang til ressurser som psykologer og rådgivere kan også være et viktig supplement til den kollegiale støtten.
Systematisk kollegastøtte er en avgjørende komponent for å håndtere den emosjonelle belastningen som mange yrkesgrupper opplever. Ved å fremme en kultur av støtte og åpenhet, og ved å implementere formelle støtteprogrammer, kan arbeidsplasser bidra til bedre psykisk helse, redusert stress og økt jobbtilfredshet blant ansatte. I en tid der emosjonell belastning er en del av arbeidshverdagen for mange, er det viktigere enn noen gang å ta vare på hverandre gjennom systematisk og organisert kollegastøtte.
Sykefravær i Norge: Er tiden inne for nytenkning og bedre samarbeid?
Norge er kjent for sin generøse sykelønnsordning, hvor ansatte får 100 prosent av lønnen under sykefravær. OECD har nylig uttrykt bekymring over det økende sykefraværet og de økonomiske kostnadene knyttet til denne ordningen. Dette har vekket en viktig debatt om hvordan vi kan balansere støtten til syke arbeidstakere med behovet for en bærekraftig økonomi.
Pasientens rolle i sykemeldingsprosessen
I praksis ser vi ofte at pasienter har stor innflytelse på beslutningene om sykemeldingens grad og lengde. Pasienter sier ofte til arbeidsgiveren: “Jeg må høre hva legen mener,” mens legen spør: “Hva mener du er best for deg?” Dette kan føre til at pasientene selv, i stor grad, styrer sykemeldingsprosessen. Er det positivt at pasientene har en slik innflytelse, eller bør det være mer objektive/medisinske vurderinger, med innspill fra arbeidsgiver?
Bør vi revurdere sykelønnsordningen?
OECDs rapport reiser flere spørsmål om vår nåværende sykelønnsordning:
- Økonomisk Bærekraft: Norge bruker 22 prosent av sitt offentlige forbruk på sykelønn og uføretrygd, som utgjør 8 prosent av BNP – mer enn i noe annet OECD-land. Er dette en bærekraftig måte å støtte syke arbeidstakere på?
- Langvarig Sykefravær: Den sjenerøse sykelønnsordningen kan muligens oppmuntre til lengre sykefravær. Er det risiko for at dette kan føre til at flere faller ut av arbeidslivet for godt? I Norge er andelen av unge uføre(personer under 30 år) økende. Hvorfor er det slik?
- Beslutningsprosessen: Når pasienten har stor innflytelse på sykemeldingsbeslutningen, kan det medføre ulike vurderinger. Bør vi kartlegge mer rundt pasientens selvrapportering?
Kan arbeidsgivere spille en større rolle?
En viktig del av diskusjonen er hvorvidt arbeidsgivere bør involveres mer i sykefraværsprosessen. Dette kan inkludere:
- Bedre Tilrettelegging: Arbeidsgivere har ofte innsikt i hvilke tilpasninger som kan gjøres for å hjelpe ansatte tilbake til arbeid. Kan mer tilrettelegging på arbeidsplassen bidra til å redusere behovet for lange sykemeldinger? Kanskje kunne mer fleksible ordninger mellom arbeidsplasser vært nyttig før sykemelding, på den måten kunne man tidligere kartlagt om andre arbeidsoppgaver kunne vært aktuelle kontra sykemelding.
- Tidlig Dialog: Å starte en tidlig dialog mellom lege, arbeidsgiver og ansatt kan være nyttig. Kan dette hjelpe med å sette klare forventninger og utvikle realistiske planer for retur til jobb, eller andre tiltak?
- Forebyggende Tiltak: Økt samarbeid mellom leger og arbeidsgivere om forebyggende helsearbeid kan være avgjørende. Gjennom dialog og samarbeid kan legene få en større innsikt i muligheter på de enkelte arbeidsplasser, men en slik løsning vil også kreve at det innføres ordninger som gir legen rom for å bruke tid utenfor legekontoret.
Hva nå?
OECDs rapport oppfordrer til å tenke nytt om hvordan vi håndterer sykefravær i Norge. Det er viktig å vurdere hvordan vi kan balansere støtten til syke arbeidstakere med behovet for økonomisk bærekraft. Bør vi justere sykelønnsordningen, og hvordan kan vi best involvere arbeidsgivere for å fremme en raskere retur til arbeid?
Referanser:
Hvordan bruke ROS-analyser som et verktøy i arbeidsmiljø-forbedring?
Arbeidsmiljøet er en kritisk faktor som påvirker helse, sykefravær, rekrutering, omdømme, jobbengasjement og produktivitet blant ansatte. En effektiv metode for å sikre et forsvarlig og godt arbeidsmiljø er å benytte ROS-analyse, som står for risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunene er pålagt å benytte ROS som verktøy. Men hvordan kan man konkret bruke ROS i arbeidsmiljøarbeidet?
Hva er ROS-analyse?
En ROS-analyse har som hovedmål å identifisere trusler og sårbarheter i arbeidsmiljøet. Gjennom denne analysen kan virksomheten sette inn forebyggende tiltak og etablere nødvendig beredskap for å håndtere eventuelle farer. ROS gir en systematisk tilnærming til å kartlegge risikoer og sårbarheter, som igjen legger grunnlaget for å forbedre arbeidsmiljøet. (KS)
Definisjon av arbeidsmiljø
Arbeidsmiljø handler om de fysiske og psykososiale forholdene på arbeidsplassen. Dette inkluderer alt fra hvordan arbeidet er organisert, til hvordan det gjennomføres. Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for arbeidstakernes trivsel og helse, og påvirker også virksomhetens resultater og produktivitet. (STAMI)
Hvordan ROS-analyse kan brukes i arbeidsmiljøarbeid
- Identifisering av risikoer: Første steg i en ROS-analyse er å kartlegge potensielle risikoer i arbeidsmiljøet. Dette kan være alt fra fysiske farer som maskineri og kjemikalier, til psykososiale utfordringer som stress og mobbing. Involver ansatte og verneombud i denne prosessen for å få et helhetlig bilde av risikofaktorene.
- Vurdering av risikoer: Etter identifiseringen må hver risiko vurderes basert på sannsynlighet og konsekvens. Dette gir et grunnlag for å prioritere hvilke risikoer som må håndteres først. En risikomatrise kan være et nyttig verktøy i denne fasen, hvor risikoene plottes inn basert på deres alvorlighetsgrad.
- Tiltaksplanlegging: Med utgangspunkt i risikovurderingen utarbeides konkrete tiltak for å redusere eller eliminere risikoene. Dette kan inkludere alt fra tekniske løsninger og opplæring, til endringer i arbeidsprosesser og -rutiner. Sørg for at tiltakene er realistiske og gjennomførbare.
- Implementering av tiltak: Når tiltakene er planlagt, må de implementeres i praksis. Dette krever ofte samarbeid på tvers av avdelinger og god kommunikasjon med de ansatte. Følg opp tiltakene for å sikre at de fungerer som tiltenkt, og gjør nødvendige justeringer underveis.
- Kontinuerlig overvåking og evaluering: Arbeidsmiljøet er dynamisk og endrer seg over tid. Derfor er det viktig å overvåke effekten av de iverksatte tiltakene kontinuerlig, og gjennomføre regelmessige ROS-analyser for å fange opp nye risikoer og sårbarheter. Evaluer tiltakene jevnlig og juster dem etter behov. Spesielt innenfor HMS arbeid er det viktig å oppfriske informasjon jevnlig, og det er avgjørende at denne informasjonen når ut til hele organisasjonen. De fleste ansatte har et behov for å forstå hvorfor dette er viktig, hva skal gjøres for å implementere tiltak, og hvordan skal det gjøres i praksis på arbeidsplassen. Det er derfor viktig at lederne selv har nødvendig forståelse, og innehar tilstrekkelig med opplæring i bruk av verktøyene som benyttes i arbeidsmiljø prosessene.
Tilbakemeldinger fra grunnkurset: “Stor nytteverdi i rollen som verneombud”
Nylig gjennomførte HMSI et grunnkurs i arbeidsmiljø, og tilbakemeldingene fra deltakerne har vært overveldende positive. Med en gjennomsnittlig karakter på 5,55 på en skala fra 1 til 6, viser evalueringen at deltakerne opplevde god nytteverdi av kurset. Dette er setter vi stor pris på.
En gjennomgående kommentar blant deltakerne var at kurset var svært nyttig. Det ga dem ikke bare innsikt i viktige prinsipper og retningslinjer for arbeidsmiljø, men også praktiske verktøy som de umiddelbart kunne ta med seg tilbake til sine egne arbeidsplasser. Denne koblingen mellom teori og praksis var spesielt verdifull for deltakerne, da de kunne se direkte relevans og nytteverdi av det de lærte.
Gjennom evaluering og tilbakemeldinger kan kursene videreutvikles og forbedres, så tusen takk til vårens deltakere. Lykke til i den viktige rollen som verneombud.
Engasjerte deltakere på grunnkurs i arbeidsmiljø
I hjertet av en vellykket og trygg arbeidsplass ligger et solid fundament av kunnskap og engasjement. I den årlige tradisjonen til HMSI (Helse, Miljø og Sikkerhet og Internkontroll) og Skillup Network, startet vårens grunnkurs i arbeidsmiljø med en lærerik samling av deltakere fra både offentlig og privat sektor.
§ 3-18 i Forskrift om organisering og ledelse danner ryggraden i kursets faglige fokus og struktur. Det er en grundig veiledning for opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, som er nøkkelpersoner i å sikre helse, sikkerhet og trivsel på arbeidsplassen. Gjennom samlinger med læring og diskusjon, blir deltakerne guidet gjennom flere essensielle områder:
a. Arbeidsmiljøets Fundament: Deltakerne fikk innføring i hva et fullt forsvarlig arbeidsmiljø innebærer i deres spesifikke arbeidskontekst. Rollene og ansvaret til både arbeidsgiver og arbeidstaker ble tydeliggjort, samt betydningen av aktiv deltakelse fra arbeidsmiljøutvalg, verneombud, og hver enkelt medarbeider.
b. Helse, Miljø og Sikkerhetsarbeidet: Medvirkning, dokumentasjon og systematikk ble understreket som hjørnesteiner i det kontinuerlige helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Deltakerne lærte hvordan bred deltakelse og nøyaktig dokumentasjon er avgjørende for å opprettholde et trygt og sikkert arbeidsmiljø.
c. Risikovurdering: Gjennom praktiske eksempler og case-studier, ble deltakerne utstyrt med kunnskapen og verktøyene som trengs for å gjennomføre risikovurderinger av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold på arbeidsplassen.
d. Psykososialt og Organisatorisk Arbeidsmiljø: Deltakerne lærte å identifisere faktorer som enten fremmer eller hemmer et godt psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Gjennom workshops og diskusjoner ble strategier for å forbedre dette miljøet utforsket og drøftet.
e. Fysiske Arbeidsmiljøfaktorer: Fra ergonomi til støy og inneklima, deltakerne skal bli guidet gjennom de viktigste fysiske arbeidsmiljøfaktorene som kan påvirke helse og sikkerhet på arbeidsplassen. Praktiske tips og retningslinjer ble delt for å redusere og forebygge skader og ulykker.
f. Lover og Regler: En grundig innføring i arbeidsmiljøloven og andre relevante forskrifter ga deltakerne en klar forståelse av deres juridiske ansvar og forpliktelser i å opprettholde et trygt arbeidsmiljø.
Videre, i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser, får deltakerne opplæring om helsefarene knyttet til kjemiske stoffer og biologisk materiale som kan være til stede på deres arbeidsplass.
Som en tilleggsbemerkning understreket § 3-18 viktigheten av spesialisert opplæring for verneombud i områder med spesielt komplekse arbeidsmiljøutfordringer. Dette understreker HMSI’s engasjement for å tilby skreddersydd opplæring som adresserer de unike behovene til hver virksomhet. Ta kontakt for mer informasjon.
Med en solid forståelse av prinsippene for et forsvarlig arbeidsmiljø er kursdeltakerne snart ferdig med grunnkurs, og klare til å gå ut og gjøre en positiv forskjell i sine organisasjoner. Masse lykke til i den viktige rollen som verneombud.
Hvordan er reglene rundt arbeidstid i påsken? God påske
Påsken nærmer seg, og med den kommer både glede og ettertanke. For mange av oss markerer påsken en tid for hvile, fellesskap og refleksjon. Men samtidig er det viktig å huske at ikke alle har fri i påsken. Noen må stå på for at samfunnet skal gå rundt, selv når andre nyter sine fridager.
I forkant av påsken er det viktig å være klar over reglene rundt arbeidstid i denne perioden. Det er to arbeidsdager i påsken som skiller seg litt ut: Onsdagen før skjærtorsdag og påskeaften.
På onsdagen før skjærtorsdag er det viktig å merke seg at for de fleste med vanlig arbeidstid fra 8 til 16, er det ingen automatisk rett til å gå hjem tidligere. Ifølge arbeidsmiljøloven skal det være arbeidsfri fra klokken 18 dagen før søn- og helgedager. Dette betyr at hvis arbeidet strekker seg etter kl. 18, må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt. Det er viktig å være oppmerksom på at dette ikke gjelder for åpningstider i butikker, som reguleres av lov om helligdagsfred.
Når det gjelder påskeaften, gjelder samme regler som for julaften og pinseaften. Ifølge arbeidsmiljøloven skal det være arbeidsfri fra kl. 15. Arbeid etter dette tidspunktet anses som søndagsarbeid, og det er kun tillatt hvis arbeidets art gjør det nødvendig.
Selv om disse reglene kan virke strenge, er det viktig å merke seg at mange har avtaler om kortere arbeidstid disse dagene. Tariffavtaler kan gi anledning til å slutte tidligere uten trekk i lønn, og dette varierer fra virksomhet til virksomhet.
Det er også verdt å huske at søndagene i påsken regnes som ordinære søndager etter arbeidsmiljøloven. Arbeid på disse dagene reguleres av de vanlige bestemmelsene for søndagsarbeid.
Samtidig kan vi reflektere over privilegiet det er å ha frihet til å velge hvordan vi ønsker å bruke vår tid. Mens noen er bundet til sine jobber, har andre muligheten til å ta feriedager, tilbringe tid med familie og venner, eller rett og slett nyte roen og stillheten alene.
Påsken minner oss om viktigheten av balanse mellom arbeid og fritid, og om å verdsette både de øyeblikkene vi tilbringer i jobb og de vi tilbringer i hvile og rekreasjon. Det er viktig å være bevisst på å ta vare på seg selv og hverandre, og å sette pris på både de små og store øyeblikkene i livet.
Så i år, mens noen nyter påskeferien, la oss også huske på dem som jobber for at vi kan ha en trygg og god påske. La oss være takknemlige for deres innsats, og la oss sette pris på tiden vi har sammen med våre kjære.
En riktig god påske ønskes dere alle!
S
Erfaringer fra en avlastningsbolig, hvordan styrke arbeidsmiljøet?
På sidene til Stami finner vi en artikkel som omhandler et godt eksempel på hvordan en virksomhet kan jobbe for å styrke eget arbeidsmiljø.
I hjertet av Skien kommune har Einaren Avlastingsbustad tatt et betydelig skritt mot å styrke sitt arbeidsmiljø gjennom implementeringen av ‘En bra dag på jobb’. Denne nyskapende tilnærmingen til å fremme trivsel og effektivitet på arbeidsplassen har ikke bare fanget interessen til ledelsen, men også engasjert de ansatte i en kollektiv innsats for å forbedre deres arbeidsforhold.
Mens mange bedrifter kanskje ser på sitt arbeidsmiljø som tilfredsstillende, var det hos Einaren Avlastingsbustad et ønske om å heve standarden ytterligere som førte til valget av ‘En bra dag på jobb’. Ledelsen erkjente at selv om situasjonen ikke var dårlig, fantes det alltid rom for forbedring. Å ta tak i utfordrende situasjoner, spesielt de knyttet til krevende pasientforhold og høye emosjonelle krav, var av høyeste prioritet for de ansatte.
Gjennom en dedikert prosess med ‘En bra dag på jobb’ har Einaren Avlastingsbustad ikke bare styrket samarbeidet mellom kollegaer, men også etablert gode rutiner for å håndtere ubehagelige situasjoner. Denne inkluderende tilnærmingen har skapt en lavere terskel for å ta opp vanskelige temaer og har ført til økt åpenhet og forståelse blant de ansatte.
En av nøkkelfaktorene for suksessen til ‘En bra dag på jobb’ hos Einaren Avlastingsbustad har vært den praktiske tilretteleggingen av verktøyet. Ved å sette av dedikert tid til å gjennomføre møtene, har ledelsen sikret full deltakelse fra alle nivåer av personalet. Dette har resultert i produktive diskusjoner og konkrete tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet.
En viktig observasjon er at ‘En bra dag på jobb’ ikke bare er et verktøy for å identifisere utfordringer, men også for å finne løsninger. Ved å følge opp med jevnlige evalueringer og målsettinger, sikrer Einaren Avlastingsbustad at trivselen på arbeidsplassen forblir en kontinuerlig prioritet.
Det er tydelig at Einaren Avlastingsbustad ser verdien av å investere i sitt arbeidsmiljø. Som enhetsleder Hanne Broby påpeker, er et godt arbeidsmiljø grunnmuren for enhver virksomhet. Ved å skape et trygt og trivelig miljø for de ansatte, legger de også grunnlaget for høy kvalitet i tjenestene de leverer til sine brukere.
Gjennom deres suksesshistorie med ‘En bra dag på jobb’ har Einaren Avlastingsbustad vist vei for hvordan bedrifter kan styrke sitt arbeidsmiljø og dermed skape en mer produktiv og trivelig arbeidsplass for alle. HMSI har lang erfaring med arbeidsmiljøutvikling. Vi har verktøy som bidrar til dialog og systematisk jobbing, som igjen resulterer i gode resultater for virksomheten. Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon.
Nye rapporter fra Arbeidstilsynet, hva sier de om utviklingen rundt arbeidsmiljøutfordringer?
Arbeidstilsynet har nylig publisert tre viktige kunnskapsrapporter som gir et dyptgående innblikk i tilstanden til arbeidsmiljøet i norsk arbeidsliv. Disse rapportene, Risikobilde, Signal, og Utsikt, gir ikke bare verdifull informasjon for Arbeidstilsynets prioriteringer, men deler også innsikt som kan være nyttig for ulike aktører, inkludert bedrifter, myndigheter, og arbeidstakere selv.
1. Risikobilde: Identifisering av Alvorlige Arbeidsmiljøutfordringer
Risikobilde gir en grundig oversikt over de mest alvorlige arbeidsmiljøutfordringene i norsk arbeidsliv. Avdelingsdirektør Monica Seem understreker særlig bekymringen for arbeidsrelatert kreft, som utgjør omtrent halvparten av arbeidsrelaterte dødsfall. Denne typen kreft er knyttet til industri- og håndverksyrker og skyldes faktorer som asbest, dieseleksos, og sveiserøyk. Rapporten peker også på økende problemer knyttet til muskel- og skjelettplager samt psykiske plager, og identifiserer alvorlige ulykker som en viktig arbeidsmiljøutfordring.
2. Signal: Inspektørenes Unike Innsikt
Signal presenterer erfaringer fra Arbeidstilsynets inspektører, som sitter på unik kunnskap om arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Rapporten fokuserer på tre områder: vold og trusler mot lærere, ressursmangel i pleie og omsorg, og seriøsitetsproblemer i transportbransjen. Inspektørene rapporterer om økt arbeidspress og voldstrusler i undervisningssektoren og understreker behovet for økt oppmerksomhet på konsekvensene av slike utfordringer.
3. Utsikt: Fremtidens Arbeidsliv og Arbeidsmiljø
Utsikt gir en fremtidsrettet analyse av trender og faktorer som sannsynligvis vil påvirke arbeidslivet i Norge de neste 10–15 årene. Rapporten diskuterer temaer som hjemmekontor, grønn omstilling, og kunstig intelligens (KI). Kunstig intelligens, som allerede har påvirket flere arbeidsplasser, blir nøye vurdert med tanke på både positive og negative konsekvenser. I tillegg adresserer rapporten den økende etterspørselen etter ansatte i helse- og omsorgssektoren, og understreker behovet for mer forebyggende arbeidsmiljøarbeid i denne sektoren.
Arbeidstilsynets kunnskapsrapporter gir et helhetlig bilde av utfordringene og mulighetene i norsk arbeidsliv.
Hvordan finne det ideelle arbeidsmiljøet i et skiftende jobbmarked?
Å finne en arbeidsplass og et arbeidsmiljø som passer ens behov er viktig for trivsel og engasjement for jobben. Hvilket arbeidsmiljø du er i påvirker mange faktorer, stressnivå, innsats og hvordan du utfører jobben du er satt til. En arbeidstaker alene kan ha stor påvirkning på arbeidsmiljøet og kulturen, men det vil være urealistisk å tenke at arbeidsmiljøet skal tilpasses hvert enkeltindivid. Det er derfor viktig å finne et arbeidsmiljø hvor du passer inn, og at du får brukt dine egenskaper i arbeidshverdagen. Husk også at din adferd har stor innvirkning på hvordan kollegaer har det sammen med deg, En positiv holdning og god dialog er viktig for å bidra til et godt arbeidsmiljø.
Her er noen tips for arbeidstakere:
- Selvrefleksjon:
- Identifiser dine egne verdier, interesser, ferdigheter og karrieremål. Dette vil hjelpe deg med å finne et arbeidsmiljø som passer best for deg.
- Forskning om potensielle arbeidsplasser:
- Les om selskaper og organisasjoner du vurderer å jobbe for. Se etter informasjon om bedriftskultur, verdier, og arbeidsmiljø. Nettsteder som LinkedIn, eller bedriftens egen nettside kan være nyttige.
- Nettverk:
- Bruk ditt profesjonelle nettverk til å lære mer om forskjellige bransjer og selskaper. Snakk med tidligere kolleger, venner eller profesjonelle mentorer for innsikt og råd.
- Jobbsøk og rekrutteringsplattformer:
- Utforsk jobbsøkingsplattformer som LinkedIn, Indeed, eller andre lokale jobbportaler for å finne stillinger som matcher dine ferdigheter og interesser.
- Informasjonal intervju:
- Ta kontakt med folk i bransjen du er interessert i for informasjonelle intervjuer. Dette gir deg muligheten til å lære mer om bransjen og samtidig bygge nettverk.
- Flexibilitet og tilpasningsevne:
- Vær åpen for nye utfordringer og være villig til å tilpasse deg endringer. Dette kan hjelpe deg med å oppdage nye og spennende muligheter.
- Jobbintervjuer:
- Still spørsmål under jobbintervjuer for å få innsikt i bedriftskulturen og arbeidsmiljøet. Dette er også en anledning til å vurdere om selskapet oppfyller dine forventninger.
- Kontinuerlig selvutvikling:
- Invester tid i å utvikle dine ferdigheter og kunnskaper.
Husk at det å bytte jobber ofte kan være en naturlig del av dagens arbeidsmarked, spesielt for yngre arbeidstakere som søker etter varierte erfaringer og muligheter for personlig og profesjonell vekst. Det er viktig å finne en balanse mellom å utforske nye muligheter og samtidig bygge en stabil karrierevei.
Hva er den hybride arbeidsmodellen?
Den hybride arbeidsmodellen representerer en balanse mellom å arbeide på kontoret og å utføre oppgaver eksternt, enten hjemmefra eller fra andre steder utenfor det tradisjonelle kontormiljøet. Denne tilnærmingen gir arbeidstakere økt fleksibilitet og muligheten til å tilpasse arbeidstiden etter individuelle behov, samtidig som det opprettholder noe grad av fysisk tilstedeværelse på kontoret.
Påvirkning på arbeidsplasser i det offentlige
I det offentlige har den hybride arbeidsmodellen potensial til å revolusjonere tradisjonelle arbeidsstrukturer. Den kan øke effektiviteten ved å gi ansatte muligheten til å jobbe mer fleksibelt, samtidig som det opprettholdes et visst nivå av samarbeid på kontoret. For offentlige tjenester som er avhengige av jevn kommunikasjon og samarbeid, kan den hybride modellen hjelpe til med å optimalisere arbeidsprosesser og samtidig oppfylle de individuelle behovene til ansatte. En slik modell kan også gjøre offentlige arbeidsplasser mer ettertraktet, ettersom mange arbeidssøkere oppgir fleksibilitet som en viktig faktor når de leter etter arbeidsgivere. Den hybride arbeidsmodellen kan da brukes som et verktøy i rekruttering av nye arbeidstakere.
Påvirkning på arbeidsplasser i det private
I det private næringslivet har den hybride arbeidsmodellen allerede blitt omfavnet av mange organisasjoner. Dette har vist seg å være en effektiv strategi for å tiltrekke seg og beholde talenter, samtidig som det gir kostnadsbesparelser i forhold til kontorlokaler og fasiliteter. Bedrifter har innsett at en balanse mellom fjernarbeid og kontorarbeid gir ansatte større frihet, som også har positiv effekt på trivsel og arbeidsmiljø.
Fordeler og utfordringer
Den hybride arbeidsmodellen bringer med seg flere fordeler, inkludert økt fleksibilitet, bedre arbeid-livsbalanse, og muligheten for rekruttering av talenter fra ulike geografiske områder. Samtidig kan det også føre til utfordringer knyttet til kommunikasjon, teambygging og opprettholdelse av en felles bedriftskultur. Det er derfor avgjørende for organisasjoner å implementere effektive systemer for å håndtere disse utfordringene, som tilpasses den enkeltes virksomhets faktiske behov.
Veien framover
I møte med den hybride arbeidsmodellen er det viktig for både offentlige og private sektorer å tilpasse seg endringene. Dette inkluderer å investere i teknologi som støtter fjernarbeid og etablere klare retningslinjer. Samt å opprettholde en kultur som fremmer samarbeid og engasjement uavhengig av fysisk plassering.
Vårens grunnkurs 2024 gir deg innføring i viktige lovendringer
Innføringen av nye regelverk og endringer i lover skjer jevnlig, og det er viktig for arbeidstakere, verneombud og ledere å holde seg oppdatert for å sikre et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø. Fra 1. januar 2024 ble det gjort betydelige endringer i arbeidsmiljøloven, disse vil bli gjennomgått i vårens kurs. Du vil få en innføring i hva som er relevant for din virksomhet.
En av hovedgrunnene til å ta grunnkurs i arbeidsmiljø etter endringene fra 1.1.24 er å sikre at man har riktig kunnskap om de oppdaterte retningslinjene og kravene som gjelder på arbeidsplassen. Å være klar over slike endringer er avgjørende for å unngå brudd på regelverket og for å skape et godt arbeidsmiljø.
Videre gir grunnkurs i arbeidsmiljø en mulighet til å lære om de nyeste verktøyene og metodene for å håndtere utfordringer knyttet til arbeidsmiljø. Dette kan inkludere opplæring i konflikthåndtering, stressmestring og forebygging av arbeidsrelaterte skader. Ved å oppdatere ferdigheter og kunnskap, kan ansatte bedre bidra til et positivt arbeidsmiljø og redusere risikoen for ulykker og helseproblemer.
Kurset dekker det lovpålagte kravet for opplæring for verneombud og medlemmer i arbeidsmiljø (40 timers kurs) Men kurs innholdet er like relevant og viktig for alle arbeidstakere som samhandler med kollegaer og ledere.
Vil du vite mer eller bli med på vårens grunnkurs? Se lenke: SkillUp Network⚡GRUNNKURS I ARBEIDSMILJØ