evaluering

Vil framtiden være mer tilrettelagt for resultatbasert arbeidstid?

by

I mange år har produktivitet på arbeidsplassen vært tett knyttet til antall timer tilbrakt på kontoret. Arbeidstid ble ofte målt i hvor lenge man satt ved pulten, snarere enn hva man faktisk oppnådde. Men i en tid hvor fleksibilitet og balanse mellom arbeid og privatliv er stadig viktigere, er det kanskje på tide å revurdere denne tilnærmingen. Resultatbasert arbeidstid, der fokuset er på det som blir oppnådd i stedet for tiden brukt, kan være nøkkelen til en mer effektiv og tilfredsstillende arbeidshverdag.

Hva er resultatbasert arbeidstid?

Resultatbasert arbeidstid innebærer at arbeidstakere blir målt på resultatene de oppnår, snarere enn på antall timer de jobber. Dette betyr at ansatte har større frihet til å organisere sin egen arbeidshverdag, tilpasse arbeidstidene etter personlige preferanser og forpliktelser, og fokusere på å levere høy kvalitet i stedet for bare å fylle et visst antall arbeidstimer.

Denne tilnærmingen skiller seg fra tradisjonelle arbeidstidsmodeller ved å flytte fokuset fra tilstedeværelse til produktivitet. Det gir ansatte friheten til å jobbe når de føler seg mest effektive, enten det er tidlig om morgenen eller sent på kvelden, og skaper en arbeidsplass som er mer tilpasset moderne livsstil og forventninger.

Fordeler med resultatbasert arbeidstid

Økt produktivitet: Når ansatte får friheten til å planlegge sin egen arbeidstid, kan de jobbe når de er mest konsentrerte og kreative. Dette kan føre til høyere produktivitet, ettersom de kan unngå distraksjoner og utnytte sine personlige høydepunktstider.

Lavere stressnivå: Den tradisjonelle arbeidsdagen kan være en kilde til stress, spesielt når den kolliderer med personlige forpliktelser eller hindrer ansatte i å opprettholde en sunn balanse mellom arbeid og privatliv. Resultatbasert arbeidstid gir ansatte muligheten til å tilpasse arbeidstiden etter sitt eget liv, noe som kan redusere stress og øke trivselen.

Fokus på kvalitet: Når tiden ikke lenger er den viktigste målestokken, kan ansatte fokusere mer på kvaliteten av sitt arbeid. Dette skaper en kultur hvor det som virkelig teller, er resultatene og verdien som blir skapt, ikke antallet timer som blir brukt på å oppnå dem.

Bedre tilpasning til moderne livsstil: Moderne arbeidstakere forventer i stadig større grad fleksibilitet fra sine arbeidsgivere. Ved å innføre resultatbasert arbeidstid kan bedrifter tiltrekke seg og beholde talentfulle medarbeidere som setter pris på muligheten til å tilpasse arbeidet til sin livsstil, enten de trenger tid til familie, studier, eller andre aktiviteter.

Utfordringer med implementering og oppfølging

Selv om resultatbasert arbeidstid har mange fordeler, krever det også en endring i hvordan ledelse og ansatte tenker om arbeid. Det krever klare målsettinger, god kommunikasjon, og et sterkt fokus på tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Innen enkelte bransjer med krav og tilstedeværelse, for eksempel ovenfor pasientsikkerhet vil det være utfordrende med full fleksibilitet rundt arbeidstiden. Her bør man kanskje heller fokusere på turnusordninger som tilpasses ansattes og pasientgruppas behov.

Klar målsetting: For at resultatbasert arbeidstid skal fungere, må det være klare mål og forventninger til hva som skal oppnås. Uten tydelige mål kan det være vanskelig å måle suksess, og det kan oppstå forvirring om hva som er forventet. Ledelsen vil kunne evaluere arbeidet gjennom resultater som oppnås fortløpende.

Kommunikasjon og samarbeid: Selv om ansatte har frihet til å organisere sin egen tid, må det fortsatt være gode rutiner for kommunikasjon og samarbeid. Teamarbeid og prosjekter som krever koordinering må fortsatt fungere smidig, noe som krever tydelig planlegging og åpne kommunikasjonslinjer.

Tillit: Denne modellen krever en høy grad av tillit fra arbeidsgivers side. Ledelsen må være komfortabel med å gi fra seg noe av kontrollen og stole på at ansatte vil levere resultater uten kontinuerlig overvåkning.

Hvordan bruke autonome team i utviklingsarbeid?

by

Arbeidsplasser preget av flate strukturer og høy grad av tillit mellom ledere og ansatte er godt egnet for desentraliserte autonome team. I takt med at konkurransen øker og behovet for innovasjon blir større, kan denne organisasjonsmodellen være et effektivt verktøy for å møte nye utfordringer.

Hva er desentraliserte autonome team?

Desentraliserte autonome team består av små, tverrfaglige grupper som selv styrer prosjekter og tar beslutninger. I stedet for å vente på godkjenninger fra ledelsen, har disse teamene frihet til å handle raskt og kreativt. Denne modellen bygger på tillit og selvstendighet, verdier som allerede står sterkt i mange arbeidsmiljøer.

Tillit og eierskap som drivkrefter

For å lykkes med desentraliserte autonome team er det avgjørende med høy grad av tillit fra arbeidsgiverens side. Når ansatte får mer kontroll over sitt arbeid, øker deres følelse av eierskap, noe som fører til større engasjement og motivasjon. Eierskapsfølelsen gjør at medarbeidere føler seg verdsatt og får ofte en sterkere tilknytning til arbeidet sitt.

Med frihet til å eksperimentere og ta raske beslutninger, kan autonome team drive innovasjon effektivt. Ved å gi teamene autonomi, reduseres byråkrati, noe som fremmer en mer dynamisk og responsiv organisasjon.

En støttende rolle for ledelsen med jevnlig evaluering

Selv om desentraliserte autonome team opererer med høy grad av selvstendighet, spiller ledelsen en viktig rolle i å evaluere og støtte teamene. Her bør ledelsen fokusere på regelmessige evalueringspunkter, der teamene rapporterer om fremdrift, utfordringer og resultater. Evalueringen bør primært fokusere på måloppnåelse og resultater, noe som gir teamene frihet til å bestemme hvordan de vil nå sine mål.

Ledelsen bør opptre som veiledere, hjelpe teamene med å identifisere forbedringsområder og tilby nødvendig støtte. Dette kan inkludere ressurser, opplæring eller rådgivning, men det er avgjørende at teamene fortsatt beholder sin autonomi. Evalueringene gir også ledelsen muligheten til å justere strategier og tilnærminger etter behov, slik at teamene forblir på rett spor.

Selv om desentraliserte autonome team har mange fordeler, kan det kreve en kulturell tilpasning i organisasjonen. Ledelsen må være villig til å slippe noe av kontrollen og støtte teamene i deres selvstendige arbeid. Samtidig må det legges til rette for god kommunikasjon og samarbeid mellom teamene for å sikre at alle jobber mot felles mål.

Erfaringer fra en avlastningsbolig, hvordan styrke arbeidsmiljøet?

by
arbeidsmiljø

På sidene til Stami finner vi en artikkel som omhandler et godt eksempel på hvordan en virksomhet kan jobbe for å styrke eget arbeidsmiljø.

I hjertet av Skien kommune har Einaren Avlastingsbustad tatt et betydelig skritt mot å styrke sitt arbeidsmiljø gjennom implementeringen av ‘En bra dag på jobb’. Denne nyskapende tilnærmingen til å fremme trivsel og effektivitet på arbeidsplassen har ikke bare fanget interessen til ledelsen, men også engasjert de ansatte i en kollektiv innsats for å forbedre deres arbeidsforhold.

Mens mange bedrifter kanskje ser på sitt arbeidsmiljø som tilfredsstillende, var det hos Einaren Avlastingsbustad et ønske om å heve standarden ytterligere som førte til valget av ‘En bra dag på jobb’. Ledelsen erkjente at selv om situasjonen ikke var dårlig, fantes det alltid rom for forbedring. Å ta tak i utfordrende situasjoner, spesielt de knyttet til krevende pasientforhold og høye emosjonelle krav, var av høyeste prioritet for de ansatte.

Gjennom en dedikert prosess med ‘En bra dag på jobb’ har Einaren Avlastingsbustad ikke bare styrket samarbeidet mellom kollegaer, men også etablert gode rutiner for å håndtere ubehagelige situasjoner. Denne inkluderende tilnærmingen har skapt en lavere terskel for å ta opp vanskelige temaer og har ført til økt åpenhet og forståelse blant de ansatte.

En av nøkkelfaktorene for suksessen til ‘En bra dag på jobb’ hos Einaren Avlastingsbustad har vært den praktiske tilretteleggingen av verktøyet. Ved å sette av dedikert tid til å gjennomføre møtene, har ledelsen sikret full deltakelse fra alle nivåer av personalet. Dette har resultert i produktive diskusjoner og konkrete tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet.

En viktig observasjon er at ‘En bra dag på jobb’ ikke bare er et verktøy for å identifisere utfordringer, men også for å finne løsninger. Ved å følge opp med jevnlige evalueringer og målsettinger, sikrer Einaren Avlastingsbustad at trivselen på arbeidsplassen forblir en kontinuerlig prioritet.

Det er tydelig at Einaren Avlastingsbustad ser verdien av å investere i sitt arbeidsmiljø. Som enhetsleder Hanne Broby påpeker, er et godt arbeidsmiljø grunnmuren for enhver virksomhet. Ved å skape et trygt og trivelig miljø for de ansatte, legger de også grunnlaget for høy kvalitet i tjenestene de leverer til sine brukere.

Gjennom deres suksesshistorie med ‘En bra dag på jobb’ har Einaren Avlastingsbustad vist vei for hvordan bedrifter kan styrke sitt arbeidsmiljø og dermed skape en mer produktiv og trivelig arbeidsplass for alle. HMSI har lang erfaring med arbeidsmiljøutvikling. Vi har verktøy som bidrar til dialog og systematisk jobbing, som igjen resulterer i gode resultater for virksomheten. Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon.

Kriseledelse

by
kriseledelse

Kriseledelse er en avgjørende ferdighet i dagens komplekse og uforutsigbare verden. Enten det er en naturkatastrofe, økonomisk nedgang, helsekrise eller organisatorisk utfordring, er evnen til å håndtere kriser effektivt essensiell for enhver leder. I dette blogginnlegget skal vi utforske hva kriseledelse er, hvorfor det er viktig, og noen viktige prinsipper for å mestre det.

Hva er kriseledelse?

Kriseledelse refererer til prosessen med å håndtere og navigere en uforutsett hendelse eller situasjon som potensielt kan true organisasjonens stabilitet, omdømme eller overlevelse. Kriser kan variere i omfang og art, men felles for dem alle er behovet for rask og effektiv respons.

Hvorfor er kriseledelse viktig?

  1. Beskyttelse av mennesker og ressurser: Kriser kan true menneskers liv, helse og eiendom, samt organisasjonens ressurser og omdømme. God kriseledelse bidrar til å minimere skade og sikre sikkerheten til ansatte og interessenter.
  2. Omdømme og tillit: Måten en organisasjon håndterer en krise på, påvirker dens omdømme og tillit. En god kriseledelse kan bidra til å bevare tillit fra for eksempel kunder, pasienter, ansatte og samfunnet.
  3. Forretningskontinuitet: Kriser kan forstyrre driften av en organisasjon. Effektiv kriseledelse bidrar til å begrense avbrudd og gjenopprette normal drift så raskt som mulig.

Prinsipper for effektiv kriseledelse:

  1. Forberedelse: God kriseledelse begynner før krisen oppstår. Dette innebærer utvikling av nødplaner, identifikasjon av potensielle trusler, opplæring av ansatte og etablering av kommunikasjonsstrukturer.
  2. Rask respons: Å reagere raskt og effektivt på en krise er avgjørende. Dette krever tydelig definerte roller og ansvar, samt klare prosedyrer for å håndtere situasjonen.
  3. Åpen kommunikasjon: Transparent kommunikasjon er nøkkelen. Informer ansatte, pasienter, kunder, partnere og samfunnet om situasjonen, tiltakene som er tatt, og hva de kan forvente. Vær ærlig om begrensningene og usikkerheten som kan eksistere. Ta imot tilbakemeldinger og be om innspill.
  4. Fleksibilitet og tilpasningsevne: Kriser er ofte uforutsigbare, og det kan være nødvendig å tilpasse strategier og handlinger underveis. Ledere må være fleksible og åpne for å endre kurs hvis situasjonen krever det.
  5. Læring og evaluering: Etter en krise, er det viktig å evaluere responsen og identifisere områder for forbedring. Lærdom fra tidligere kriser bør inkorporeres i fremtidig kriseledelse.

Kriseledelse er en kritisk ferdighet for ledere i alle sektorer. Evnen til å håndtere utfordringer og usikkerhet kan gjøre en betydelig forskjell i utfallet av en krise. Ved å forberede seg, reagere raskt og effektivt, kommunisere åpent og lære av erfaringer, kan organisasjoner navigere gjennom kriser og komme styrket ut på den andre siden. Husk at en krise også kan være en mulighet til å demonstrere lederskap og bygge tillit blant ansatte og interessenter.