Arbeidsmiljøutvalget (AMU) spiller en sentral rolle i å sikre et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø i virksomheter. Med endringer i Arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. januar 2024, har AMU fått ytterligere ansvar og myndighet. Dette blogginnlegget utforsker de nye reglene i Arbeidsmiljøloven kapittel 7 og hva det betyr for virksomheter.
§ 7-1: Plikt til å opprette arbeidsmiljøutvalg
Endringene i § 7-1 fastslår at AMU skal etableres i virksomheter med minst 30 arbeidstakere. Tidligere var kravet 50 arbeidstakere. Videre presiseres det at AMU også skal opprettes i virksomheter med mellom 10 og 30 arbeidstakere når en av partene krever det. Partene betyr enten arbeidsgiver eller arbeidstaker siden. Arbeidstilsynet kan også pålegge opprettelse av AMU i mindre virksomheter hvis arbeidsforholdene tilsier det.
§ 7-2: Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver
2) Arbeidsmiljøutvalget skal behandle:
a.
spørsmål som angår bedriftshelsetjeneste og den interne vernetjeneste,
b.
spørsmål om opplæring, instruksjon og opplysningsvirksomhet i virksomheten, som har betydning for arbeidsmiljøet,
c.
planer som krever Arbeidstilsynets samtykke i henhold til § 18-9,
d.
andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, så som planer om byggearbeider, innkjøp av maskiner, rasjonalisering, arbeidsprosesser, og forebyggende vernetiltak,
e.
etablering og vedlikehold av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. § 3-1,
f.
helse- og velferdsmessige spørsmål knyttet til arbeidstidsordninger.
(3) Utvalget kan også behandle spørsmål om arbeidstakere med redusert arbeidsevne, jf. § 4-6.
(4) Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker, søke å finne årsaken til ulykken eller sykdommen, og se til at arbeidsgiveren treffer tiltak for å hindre gjentakelse. Utvalget skal i alminnelighet ha adgang til Arbeidstilsynets og politiets etterforskningsdokumenter. Når utvalget finner det nødvendig, kan det vedta at undersøkelser skal foretas av sakkyndige eller granskingskommisjon som utvalget oppnevner. Arbeidsgiveren kan uten ugrunnet opphold forelegge vedtaket for Arbeidstilsynet til avgjørelse. Utvalget skal gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultater. Før utvalget behandler rapporter som nevnt i dette ledd, skal medisinske opplysninger av personlig karakter tas ut av rapportene, med mindre den opplysningen gjelder, samtykker i at de legges fram for utvalget.
(5) Hvis arbeidsmiljøutvalget finner det påkrevet for å verne arbeidstakernes liv eller helse, kan utvalget vedta at arbeidsgiveren skal gjennomføre konkrete tiltak til utbedring av arbeidsmiljøet, innenfor rammen av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. For å klarlegge om det foreligger helsefare, kan utvalget også vedta at arbeidsgiveren skal utføre målinger eller undersøkelser av arbeidsmiljøet. Utvalget skal sette en tidsfrist for gjennomføringen av vedtaket. Hvis arbeidsgiveren ikke finner å kunne gjennomføre utvalgets vedtak, skal spørsmålet uten ugrunnet opphold forelegges for Arbeidstilsynet til avgjørelse.
(6) Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år avgi rapport om sin virksomhet til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner. Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi nærmere regler om årsrapportens innhold og utforming.
.
§ 7-2: Arbeidsmiljøutvalgets myndighet
Utvalget skal behandle spørsmål som krever Arbeidstilsynets samtykke, planer med vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, og rapporter om yrkessykdommer og arbeidsulykker. AMU kan vedta konkrete tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet og kan pålegge arbeidsgiveren å utføre målinger eller undersøkelser av arbeidsmiljøet. Ved uenighet i AMU kan saker bringes til Arbeidstilsynet for vurdering. Arbeidstilsynet har myndighet til å pålegge AMU å gjøre tiltak.
§ 7-4: Rapportering og Utgifter
AMU skal årlig avgi rapport om sin virksomhet til virksomhetens styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner. Dette inkluderer en gjennomgang av rapporter om yrkessykdommer, arbeidsulykker, og tilløp til ulykker. Utvalget kan vedta tiltak for å forhindre gjentakelse av ulykker og sykdommer. Utgifter og opplæring for medlemmer av AMU reguleres av § 7-4.
§ 7-3: Særskilte lokale arbeidsmiljøutvalg
I spesielle tilfeller, som innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, kan det opprettes særskilte lokale arbeidsmiljøutvalg med egne oppgaver, plikter, og rettigheter.
Arbeidsmiljøloven § 2 A-1 gir arbeidstakere en rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Dette betyr at en arbeidstaker kan si ifra om forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet. Dette kan for eksempel dreie seg om fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø eller brudd på personopplysningssikkerheten.
Det er viktig å være klar over at det å varsle kan være en utfordrende oppgave. En varslingssak kan være en belastning for arbeidsmiljøet og forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Derfor er det viktig å ha gode og tydelige retningslinjer for varsling, både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Dersom en virksomhet sysselsetter 5 eller flere ansatte så er det krav til egne rutiner for varsling.
Arbeidsgiver har et ansvar for å sørge for at arbeidstakere kan varsle på en trygg og god måte. Det er en fordel for alle parter å ha klare rutiner for hva som skjer når en varsling blir mottatt. Arbeidsgivere har et ansvar for å følge opp varslinger på en god måte, og for å sørge for at den som har varslet ikke blir utsatt for represalier eller trakassering.
Arbeidstakere har også et ansvar for å varsle på en forsvarlig måte. Dette kan innebære å følge bedriftens retningslinjer for varsling, og å være åpen og ærlig i varslingen.
Som arbeidstaker er det viktig å vite at man har en rett til å varsle om kritikkverdige forhold på jobb, og at man ikke skal bli utsatt for negative konsekvenser som represalier eller trakassering som følge av varslingen.
Arbeidstakers medvirkningsplikt og rettigheter er et viktig tema i arbeidslivet. Medvirkning er en sentral del av arbeidsmiljøloven og skal sikre at arbeidstakerne har innflytelse og medbestemmelse i saker som berører deres arbeidsmiljø og helse. I dette innlegget vil vi se nærmere på hva medvirkningsplikten og rettighetene til arbeidstakerne innebærer.
Arbeidsmiljøloven § 2-3 pålegger arbeidsgiveren å legge til rette for at arbeidstakerne kan delta i planleggingen og gjennomføringen av HMS-arbeidet. Dette innebærer at arbeidsgiveren må informere, drøfte og samarbeide med arbeidstakerne om alle spørsmål som berører arbeidsmiljøet og helsen til de ansatte.
På den andre siden har også arbeidstakerne en medvirkningsplikt. Arbeidsmiljøloven § 2-3 fastslår at arbeidstakerne har plikt til å medvirke i planleggingen, gjennomføringen og oppfølgingen av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dette betyr at arbeidstakerne skal samarbeide og aktivt bidra i samarbeidet med arbeidsgiveren, og andre arbeidstakere for å sikre at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig.
Arbeidstakerne har altså både en plikt og en rettighet til å delta aktivt i arbeidsmiljøarbeidet, med formål om å sikre et fult forsvarlig arbeidsmiljø.
