Arbeidsmiljølovens krav til verneombud i virksomheter

Arbeidsmiljøloven, verneombud, virksomheter, plikt, valg, avtale, gyldighet, arbeidstilsynet, antall, størrelse, arbeidsforhold, avdelinger, skiftlag, verneområde, hovedverneombud, samordning, tillitsverv, kunngjøring, forskrift, funksjonstid.

Arbeidsmiljøloven §6-1 regulerer plikten til å velge verneombud i virksomheter som omfattes av loven. Hensikten med å velge verneombud er å sikre et godt arbeidsmiljø og å forebygge skader og ulykker på arbeidsplassen.

Det første leddet i §6-1 fastslår at det skal velges verneombud ved hver virksomhet som omfattes av loven. Dersom virksomheten har færre enn 10 ansatte, kan partene skriftlig avtale en annen ordning, inkludert at det ikke skal velges verneombud i virksomheten. Det er likevel mulig for direktoratet for arbeidstilsynet å fastsette at virksomheten likevel skal ha verneombud, etter en konkret vurdering av forholdene i virksomheten. Ved virksomhet med mer enn 10 ansatte kan det velges flere verneombud.

Det andre leddet i §6-1 fastslår at antallet verneombud skal fastsettes i forhold til virksomhetens størrelse, arbeidets art og arbeidsforholdene for øvrig. Dersom virksomheten har flere atskilte avdelinger eller arbeidet foregår på skift, skal det i alminnelighet velges minst ett verneombud for hver avdeling eller hvert skiftlag. Det er viktig at hvert verneområde er klart avgrenset og ikke er større enn at verneombudet kan ha full oversikt og ivareta sine oppgaver på forsvarlig måte.

Det tredje leddet i §6-1 fastslår at virksomhet med mer enn ett verneombud skal ha minst ett hovedverneombud, som har ansvar for å samordne verneombudets virksomhet. Hovedverneombudet skal velges blant verneombudene eller andre som har eller har hatt tillitsverv ved virksomheten.

Det fjerde leddet i §6-1 pålegger virksomheten å kunngjøre hvem som fungerer som verneombud ved oppslag på arbeidsplassen.

Til slutt fastslår det femte leddet i §6-1 at departementet kan gi forskrift med nærmere regler om antall verneombud, om valg, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, om lokal fagforenings rett til å utpeke verneombud, og om verneombudets funksjonstid.

Krav til dokumentasjon i internkontrollforskriften: Sikring av systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

intern

Internkontrollforskriften er en sentral forskrift som stiller krav til virksomheter om å ha et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Forskriften er utarbeidet for å forebygge ulykker og skader på mennesker, miljø og materielle verdier, og for å sikre at virksomhetene etterlever kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.

§ 5 i forskriften spesifiserer kravene til innholdet i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, og spesifiserer også kravene til dokumentasjon. For å oppfylle kravene i forskriften, må virksomhetene sørge for at de har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, samt at de har oversikt over organisasjonen og hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt.

En annen viktig del av internkontrollen er kartlegging av farer og problemer, og på denne bakgrunn vurdere risiko og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Virksomhetene må også iverksette rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.

En viktig del av internkontrollen er også å foreta systematisk overvåkning og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt. Alt dette må dokumenteres skriftlig, og dokumentasjonen skal omfatte alle kravene fra annet ledd nummer 4 til og med nummer 8 i denne paragrafen.

Dokumentasjonen kan være av ulik form og omfang, og vil avhenge av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, som for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l. skal inngå som en del av dokumentasjonen.

Det er viktig å understreke at internkontrollforskriften ikke er en “one size fits all” forskrift, men snarere en forskrift som skal tilpasses hver enkelt virksomhets behov og risikoforhold. Derfor er det viktig at virksomhetene tar internkontrollarbeidet på alvor, og sørger for å dokumentere alle kravene som stilles i forskriften på en tilstrekkelig måte. En god internkontroll vil bidra til økt sikkerhet, redusert risiko for ulykker og skader, og bedre omdømme for virksomheten.